Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sansa har blitt veldig opptatt av babyen. Det har hun ikke vært før. Nå som babyen har begynt å komme seg rundt på gulvet på egenhånd har interessen for babyen bare blitt større og større.

Hunden legger seg nesten alltid i nærheten av babyen om hun er på gulvet og det kan virke som om hunden oppmuntrer babyen til å krype bort til seg. Problemet er at sansa har begynt å slikke veldig mye på babyen når hun ligger på gulvet. hun går tett inntil og kommer med reale vaskerunder på hender hode og ansikt. Vi synes dette er litt voldsomt og litt ekkelt, særlig i ansiktet.

Kan vi bli for strenge med at dette ikke er lov? Vi vil jo ikke at Sansa skal forbinde noe negativt med babyen, men vi vil jo ikke at hun skal holde på med denne voldsomme rundsleikingen heller. Det ser ut som om både babyen og Sansa har glede av dette nye samspillet, men vi synes at hundetungen kan forbli i hundemunnen :P

Skrevet

Vi er ikke kommet så langt som dere, men jeg har hele tiden vært veldig på at det er ok å være i nærheten av babyen så lenge de er forsiktige, blir de bråe så ryker de unna fort. Men om kasko begynner å skal vaske så avleder jeg bare - kjefter ikke, bare avbryter vennlig. Tenker at vi ikke kjefter i nærheten av baby med mindre det er krise, nettopp for at det skal være positivt. Gav det mening?

Skrevet

Vi er ikke kommet så langt som dere, men jeg har hele tiden vært veldig på at det er ok å være i nærheten av babyen så lenge de er forsiktige, blir de bråe så ryker de unna fort. Men om kasko begynner å skal vaske så avleder jeg bare - kjefter ikke, bare avbryter vennlig. Tenker at vi ikke kjefter i nærheten av baby med mindre det er krise, nettopp for at det skal være positivt. Gav det mening?

Ja, men det er ikke så lett å avlede, for å vaske babyen er jo det beste som finnes plutselig! I dag løp hun bort til meg og fikk godbit før hun løp tilbake til babyen. Avleder jeg med leke blit hun så voldsom og kaster kongen på babyen eller slenger tauknuta på henne :P Babyen har på bare få dager blitt super! Men så har hun jo nettopp begynt å krype bortover i tydelig målrettet vei og ligger ikke lengre og bare kaver på gulvet uten mål og mening. Det virker som om Sansa responderer med den lille på et vis som hun ikke har gjort før. At det har blitt et samspill dem i mellom som tydelig går begge veier siden de stadig søker mot hverandre.

Skrevet

Ja, men det er ikke så lett å avlede, for å vaske babyen er jo det beste som finnes plutselig! I dag løp hun bort til meg og fikk godbit før hun løp tilbake til babyen. Avleder jeg med leke blit hun så voldsom og kaster kongen på babyen eller slenger tauknuta på henne :P Babyen har på bare få dager blitt super! Men så har hun jo nettopp begynt å krype bortover i tydelig målrettet vei og ligger ikke lengre og bare kaver på gulvet uten mål og mening. Det virker som om Sansa responderer med den lille på et vis som hun ikke har gjort før. At det har blitt et samspill dem i mellom som tydelig går begge veier siden de stadig søker mot hverandre.

:lol: Skjønner! Nei da vet jeg ikke, fortsett å avlede kanskje? Gi opp? :lol:

Skrevet

Monti er ikke sånn superinteressert i Tuva egentlig. Men Tipsy derimot kliner seg oppi henne ved alle anledninger. Veldig dumt, for da klarer jo Tuva å lugge til. Det er selvsagt ikke aktuelt, så her er løsningen å be Tipsy gå og legge seg et annet sted hver gang hun prøver å legge seg ved Tuva. Så får hun helle være med oss når jeg er på gulvet med de og kan passe på.

Montien derimot legger seg gjerne i nærheten han og, men 2-3 meter unna, så han fungerer også som en motivator i forhold til krabbing :lol: Hun er ikke så kjapp enda, så han flytter jeg greit på før hun rekker frem. :) Men ja, jeg passe rpå konstant. og ber henne vennlig men bestemt om å legge seg et annet sted. Tuva blir redd om jeg hever stemmen så det er ikke noe hyggelig ;)

Skrevet

Nå er vel bakterier i hundemunnen mindre farlige for mennesker enn bakterier i menneskemunnen (du har større sjanse for å få en heftig infeksjon om du blir bitt av menneske enn av hund, og du har større sjanse for å bli sjuk om du kliner med menneske enn med hund), men ser jo at det kanskje kan bli litt heftig. :P

Prøve å si rolig NEI når hun blir for sleikete? Altså. Hvis bikkja hadde drivi sånn på MEG så hadde jeg jo sagt tydelig ifra at det ikke var greit. Og hunden hadde jo ikke vært mindre glad i meg likevel. Om bikkja hadde rundvaska katten og katten ikke likte det hadde jeg også sagt ifra at det ikke var ok uten at jeg hadde forventa at katten ble noe negativt for hunden likevel. Så kan ikke helt se at det skal være annerledes med baby? Så lenge hunden LIKER babyen, så tror jeg ikke du snur det veldig bare ved å "korrigere"/nekte atferd du ikke liker. Du hadde jo ikke latt bikkja hoppe på babyen heller, det er bare en annen atferd du ikke vil ha? :)

Skrevet

Høres ut som Joshi jo :lol: Hun vil gjerne vaske inni munn, nese og ører på babyene. Jeg tenker ikke at det nødvendigvis er så ekkelt, men hun blir så intens, så jeg er redd de ikke skal få puste :lol: Så jeg plukker henne opp og setter henne et annet sted. Hun går tilbake til baby for å slikke mer, jeg plukker henne vekk. Tenkte å satse på at det synker inn etterhvert :P

Skrevet

Med Fyda sa jeg bare "kutt ut" om hun ble for intim. Jeg brydde meg ikke så mye om slikking så lenge det ikke ble en obsession, men noen ganger ble hun litt for nær for H, så da sa jeg bare slutt. Putle kan bli veldig leken og bumpete, da bare kaller jeg henne til meg. Hun har null lydighet. ( :lol: )

Her i huset er jeg glad i å la hund og barn få utvikle et mest mulig naturlig forhold seg i mellom. Her får de finne ut av hverandres grenser ved å prøve å feile litt. Jeg blander meg minst mulig. Men jeg skjønner godt at om hunden får oppheng på å sleike så ønsker du å avbryte, det er ikke positivt for noen egentlig.

Skrevet

Linux begynte på samme måten da L var i den alderen; plutselig var den der lille litt interessant, og han skulle slikke og fikse og ordne (og dytte borti med potene, og liksom se om han kunne velte henne)... Jeg har bare vennlig men bestemt sagt at han skal passe seg, og det har etterhvert blitt en innarbeidet "kommando" som jeg bruker stadig vekk, både når han blir for innpåsliten og voldsom (man skulle gjerne ha bumpa den der lille plagånden litt...) og nå L blir for innpåsliten og Linux ikke ser den der prosjektilen av et barn som hylende kommer for å overfalle han (jeg er litt redd for hans refleksreaksjoner hvis han plutselig har en etteråing over seg, så da har min refleksreaksjon blitt et helt rolig pass deg, så er han obs;)

Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.
Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.

Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Jeg la merke til det nå som du nevnte det, at når Sansa legger seg inntil og Isabel begynner å dra for mye i pelsen så er det da Sansa blir mest pågående i slikkingen. Kanksje det er et slags forsvar? Men hvorfor legger hun seg der da?

Hun rundsleiker babyen om hun bare går forbi på gulvet også, men det er mer intenst når Sansa legger seg inntil. Men om Sansa ikke vil bli dratt så mye i pelsen og bli pella på, så trenger hun jo ikke legge seg ved babyen heller?

Om babyen er på fanget blir hun ikke lagt merke til, det er sjelden hun i det heletatt kommer bort til meg om jeg har babyen på fanget. Ligger babyen i vippestolen på gulvet, legger Sansa seg inntil og slikker ikke. Men baby på gulvet = stor stas og stormende jubel!

Skrevet

Jeg ser veldig tydelig forskjell på Aiko (eller Sleiko som hun kalles i visse situasjoner :P ) når hun vasker fordi hun vil være nær og kjærlig, og når hun sleiker for å "avlede" et intenst barn eller voksne som skal kooose på måter hun synes blir litt mye. Når det blir litt mye shibalove i omløp, sier jeg bare rolig "ikke vaske" til henne og fjerner hender. At Sansa legger seg inntil betyr jo ikke at hun vil bli dratt i pelsen, og at hun slikker voldsomt for å "avlede" ungen synes jeg er helt naturlig.

Skrevet

Jeg ser veldig tydelig forskjell på Aiko (eller Sleiko som hun kalles i visse situasjoner :P ) når hun vasker fordi hun vil være nær og kjærlig, og når hun sleiker for å "avlede" et intenst barn eller voksne som skal kooose på måter hun synes blir litt mye. Når det blir litt mye shibalove i omløp, sier jeg bare rolig "ikke vaske" til henne og fjerner hender. At Sansa legger seg inntil betyr jo ikke at hun vil bli dratt i pelsen, og at hun slikker voldsomt for å "avlede" ungen synes jeg er helt naturlig.

Det ligner på hvordan Isac reagerer ved kloklipp, napping og børsting - når det er ubehagelig kommer han helt oppi fjeset mitt for å slikke, samtidig som han logrer. En slags "heiii, kom igjen a, kutt ut, se jeg er jo så grei, ikke vær slem". Logisk forklaring på Sansas atferd, synes jeg! :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.

Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Akita begynner også med slikke-attack om E blir litt for mye. Veldig greit, for en svær rottistunge i ansiktet gjør at hun bare MÅ flytte seg :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...