Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til usikker bjeffing


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Mynte reagerer på ting ute. Spesiellt når det er litt skumring ute. Det kan være at det kommer noen gående i mot oss på veien, eller at hun ser noen/noen ting fra avstand. Da begynner hun å bjeffe og knurre.

Jeg ønsker jo ikke å ha en hund som bjeffer på ting og tang, men usikker på hvordan jeg skal unngå dette.

Jeg vil ikke risikere å forsterke dette ved å gjøre feil. Og i mange tilfeller får jeg ikke gått bort for å fått avreagert siden det er fremmede folk og noen ganger med hunder, så da må jeg bare gå forbi.

For eksempel hun begynner å bjeffe/knurre og jeg korrigerer henne og sier NEI, rykk i båndet , da er jeg redd for å forsterke usikkerheten og at dette kan eskalere i fremtiden pga hun blir mer usikker for å få kjeft. Så denne måten føler jeg blir feil å gjøre-

Eller at jeg overser dette og ikke gjør noen ting og håpe det går over med tiden, men da er jeg redd for at hun bare kan fortsette med dette, ja og i værste fall til og med øker på med alderen.

Prøve å avlede med godbiter/lek? er det en god måte kanskje?

Hun er jo så ung enda og dette kan vel være ganske vanlig, men vil jo gjøre dette rett fra starten. :)

Skrevet

Om jeg ikke har anledning til å gå bort slik at valpen/hunden får sjekket ut ting og avreagert, begynner jeg å le og prate tull. *tullehund, er det der noe farlig da* og belønner kontakt mens vi går forbi det skumle. Jeg ville aldri brukt negativ forsterkning, for det fort gjør valpen/hunden ennå mer usikker. Korrigering er forbeholdt voksne som du vet er trygge på ditt og datt, men fjotter av en el anna grunn.

Skrevet

Tror jeg må henge meg på denne tråden.

Tispa mi på 14 mnd gjør det samme, bare når hun er løs da og ikke når hun er i bånd. Virker som om hun er mer usikker når hun blir "alene".

Jeg har bare sagt til henne at det går fint og bare gått forbi folk og da hopper hun liksom litt unna de som skal forbi oss.

Spennende å se hva slags svar som kommer!

Skrevet

Hvis du ikke har muligheten til å la henne undersøke og ufarliggjøre noe hun reagerer på, og hunden ikke er blokkert, da hadde jeg avledet og gått ring hvis det er nødvendig for å gjøre det lettere for hunden. Er hunden blokkert hadde jeg bare gått videre med hunden uten å gi noen respons, men straks rullegardinen er oppe, hadde jeg kjørt en positiv avledning da. Du skriver at hunden er ung, så trygghet/selvsikkerhet bygges forhåpentligvis med tiden og etter hvert som hunden blir mer erfaren. At hun får flere erfaringer i å undersøke og mestre situasjoner med ukjente gjenstander/situasjoner er nok smart. Bygge selvtillit, selvstendighet og gode erfaringer.

Skrevet

Tusen takk for svar. Vi går alltid bort på ting hun reagerer på hvis mulighet. Prøver å bygge opp selvtilliten hennes. Forhåpentligvis gjør erfarenhet henne mer selvsikker. Nitro er jo dønn rolig og ikke redd noen ting som helst, så det hjelper jo litt på med at han ikke henger seg på hennes reaksjoner. Ser at hun er mer usikker alene, så må nok gå mer ut alene ser det ut som. Spesielt i mørket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...