Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til usikker bjeffing


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Mynte reagerer på ting ute. Spesiellt når det er litt skumring ute. Det kan være at det kommer noen gående i mot oss på veien, eller at hun ser noen/noen ting fra avstand. Da begynner hun å bjeffe og knurre.

Jeg ønsker jo ikke å ha en hund som bjeffer på ting og tang, men usikker på hvordan jeg skal unngå dette.

Jeg vil ikke risikere å forsterke dette ved å gjøre feil. Og i mange tilfeller får jeg ikke gått bort for å fått avreagert siden det er fremmede folk og noen ganger med hunder, så da må jeg bare gå forbi.

For eksempel hun begynner å bjeffe/knurre og jeg korrigerer henne og sier NEI, rykk i båndet , da er jeg redd for å forsterke usikkerheten og at dette kan eskalere i fremtiden pga hun blir mer usikker for å få kjeft. Så denne måten føler jeg blir feil å gjøre-

Eller at jeg overser dette og ikke gjør noen ting og håpe det går over med tiden, men da er jeg redd for at hun bare kan fortsette med dette, ja og i værste fall til og med øker på med alderen.

Prøve å avlede med godbiter/lek? er det en god måte kanskje?

Hun er jo så ung enda og dette kan vel være ganske vanlig, men vil jo gjøre dette rett fra starten. :)

Skrevet

Om jeg ikke har anledning til å gå bort slik at valpen/hunden får sjekket ut ting og avreagert, begynner jeg å le og prate tull. *tullehund, er det der noe farlig da* og belønner kontakt mens vi går forbi det skumle. Jeg ville aldri brukt negativ forsterkning, for det fort gjør valpen/hunden ennå mer usikker. Korrigering er forbeholdt voksne som du vet er trygge på ditt og datt, men fjotter av en el anna grunn.

Skrevet

Tror jeg må henge meg på denne tråden.

Tispa mi på 14 mnd gjør det samme, bare når hun er løs da og ikke når hun er i bånd. Virker som om hun er mer usikker når hun blir "alene".

Jeg har bare sagt til henne at det går fint og bare gått forbi folk og da hopper hun liksom litt unna de som skal forbi oss.

Spennende å se hva slags svar som kommer!

Skrevet

Hvis du ikke har muligheten til å la henne undersøke og ufarliggjøre noe hun reagerer på, og hunden ikke er blokkert, da hadde jeg avledet og gått ring hvis det er nødvendig for å gjøre det lettere for hunden. Er hunden blokkert hadde jeg bare gått videre med hunden uten å gi noen respons, men straks rullegardinen er oppe, hadde jeg kjørt en positiv avledning da. Du skriver at hunden er ung, så trygghet/selvsikkerhet bygges forhåpentligvis med tiden og etter hvert som hunden blir mer erfaren. At hun får flere erfaringer i å undersøke og mestre situasjoner med ukjente gjenstander/situasjoner er nok smart. Bygge selvtillit, selvstendighet og gode erfaringer.

Skrevet

Tusen takk for svar. Vi går alltid bort på ting hun reagerer på hvis mulighet. Prøver å bygge opp selvtilliten hennes. Forhåpentligvis gjør erfarenhet henne mer selvsikker. Nitro er jo dønn rolig og ikke redd noen ting som helst, så det hjelper jo litt på med at han ikke henger seg på hennes reaksjoner. Ser at hun er mer usikker alene, så må nok gå mer ut alene ser det ut som. Spesielt i mørket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...