Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholde seg til usikker bjeffing


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. Mynte reagerer på ting ute. Spesiellt når det er litt skumring ute. Det kan være at det kommer noen gående i mot oss på veien, eller at hun ser noen/noen ting fra avstand. Da begynner hun å bjeffe og knurre.

Jeg ønsker jo ikke å ha en hund som bjeffer på ting og tang, men usikker på hvordan jeg skal unngå dette.

Jeg vil ikke risikere å forsterke dette ved å gjøre feil. Og i mange tilfeller får jeg ikke gått bort for å fått avreagert siden det er fremmede folk og noen ganger med hunder, så da må jeg bare gå forbi.

For eksempel hun begynner å bjeffe/knurre og jeg korrigerer henne og sier NEI, rykk i båndet , da er jeg redd for å forsterke usikkerheten og at dette kan eskalere i fremtiden pga hun blir mer usikker for å få kjeft. Så denne måten føler jeg blir feil å gjøre-

Eller at jeg overser dette og ikke gjør noen ting og håpe det går over med tiden, men da er jeg redd for at hun bare kan fortsette med dette, ja og i værste fall til og med øker på med alderen.

Prøve å avlede med godbiter/lek? er det en god måte kanskje?

Hun er jo så ung enda og dette kan vel være ganske vanlig, men vil jo gjøre dette rett fra starten. :)

Skrevet

Om jeg ikke har anledning til å gå bort slik at valpen/hunden får sjekket ut ting og avreagert, begynner jeg å le og prate tull. *tullehund, er det der noe farlig da* og belønner kontakt mens vi går forbi det skumle. Jeg ville aldri brukt negativ forsterkning, for det fort gjør valpen/hunden ennå mer usikker. Korrigering er forbeholdt voksne som du vet er trygge på ditt og datt, men fjotter av en el anna grunn.

Skrevet

Tror jeg må henge meg på denne tråden.

Tispa mi på 14 mnd gjør det samme, bare når hun er løs da og ikke når hun er i bånd. Virker som om hun er mer usikker når hun blir "alene".

Jeg har bare sagt til henne at det går fint og bare gått forbi folk og da hopper hun liksom litt unna de som skal forbi oss.

Spennende å se hva slags svar som kommer!

Skrevet

Hvis du ikke har muligheten til å la henne undersøke og ufarliggjøre noe hun reagerer på, og hunden ikke er blokkert, da hadde jeg avledet og gått ring hvis det er nødvendig for å gjøre det lettere for hunden. Er hunden blokkert hadde jeg bare gått videre med hunden uten å gi noen respons, men straks rullegardinen er oppe, hadde jeg kjørt en positiv avledning da. Du skriver at hunden er ung, så trygghet/selvsikkerhet bygges forhåpentligvis med tiden og etter hvert som hunden blir mer erfaren. At hun får flere erfaringer i å undersøke og mestre situasjoner med ukjente gjenstander/situasjoner er nok smart. Bygge selvtillit, selvstendighet og gode erfaringer.

Skrevet

Tusen takk for svar. Vi går alltid bort på ting hun reagerer på hvis mulighet. Prøver å bygge opp selvtilliten hennes. Forhåpentligvis gjør erfarenhet henne mer selvsikker. Nitro er jo dønn rolig og ikke redd noen ting som helst, så det hjelper jo litt på med at han ikke henger seg på hennes reaksjoner. Ser at hun er mer usikker alene, så må nok gå mer ut alene ser det ut som. Spesielt i mørket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...