Gå til innhold
Hundesonen.no

Sissel Grana om valpens alder ved valpesalg/-kjøp


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor sammenligner man alltid leveringstid på hund og katt i sånne diskusjoner? Det er jo ikke samme art? De er jo ikke like? Hva så om katter må gå med mor og søsken til de er 12 uker? De er jo ikke hunder?

Skrevet

Hvorfor sammenligner man alltid leveringstid på hund og katt i sånne diskusjoner? Det er jo ikke samme art? De er jo ikke like? Hva så om katter må gå med mor og søsken til de er 12 uker? De er jo ikke hunder?

Er nok fordi det "hele tiden" har gått andre veien, at siden hunder kan leveres når de er 8 uker, så skal kattunger også kunne det. Heldigvis er det blitt stort fokus på det i det siste og flere og flere er klar over at det faktisk er stor forskjell på kattunger og valper.

Skrevet

Hun har fått tilsvar av Manimal https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151949733594313&set=a.199821079312.122024.185831884312&type=1&theater

Og repliserer med dette: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=448834515225324&set=a.371723196269790.1073741826.371720502936726&type=1&theater

Det som slår meg er at hun alltid må trekke frem valper som er oppvokst hos henne. Er dette en måte å promotere seg selv som oppdretter på? Registrerer hun hundene i NKK? Hvilket kennelnavn benytter hun?

Skrevet

Jeg hadde ikke hatt noe imot å kjøpe en valp på 10-12 uker hvis jeg visste at oppdretter hadde lagt ned godt arbeid i valpen. Hadde egentlig bare vært positivt. Dog hvis det skulle vært sånn så hadde de fortjent å ta seg litt ekstra betalt for de siste ukene, tenk å ha 5-8 valper på 10 uker, tjohooo sier jeg :P

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det som slår meg er at hun alltid må trekke frem valper som er oppvokst hos henne. Er dette en måte å promotere seg selv som oppdretter på? Registrerer hun hundene i NKK? Hvilket kennelnavn benytter hun?

En titt på forsiden hennes så slo det meg raskt at hun er desperat ute etter "liker". Det står limt som topptekst en grundig beskrivelse av hvordan selv individer på amøbenivå skal like siden hennes:

Husk å trykke LIKER-knappen som har sort skrift og ramme rundt, du finner den høyt oppe på siden. Teksten endres da til "Likt", og fra da av kan vi holde kontakten

Videre grafisk illustrert med piler på forsidebilde for å guide selv de som ikke kan lese.

Jeg hadde ikke hatt noe imot å kjøpe en valp på 10-12 uker hvis jeg visste at oppdretter hadde lagt ned godt arbeid i valpen. Hadde egentlig bare vært positivt. Dog hvis det skulle vært sånn så hadde de fortjent å ta seg litt ekstra betalt for de siste ukene, tenk å ha 5-8 valper på 10 uker, tjohooo sier jeg :P

Hva med gjennomsnittet av valpekjøpere som har nok med å finne frem i jungelen av oppdrettere fra før av?

Skrevet

Mon tro om hun hadde uttalt seg annerledes om hun hadde vært oppdretter av Irsk ulvehund :) Forskjell på å skulle håndtere 3/4 miniatyrvalper et par uker ekstra. Ikke like hyggelig med 9 12 ukers føll innendørs som bare gjør ugang..

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mon tro om hun hadde uttalt seg annerledes om hun hadde vært oppdretter av Irsk ulvehund :) Forskjell på å skulle håndtere 3/4 miniatyrvalper et par uker ekstra. Ikke like hyggelig med 9 12 ukers føll innendørs som bare gjør ugang...

Eller en litt heftigere bruks-/gjeterhundrase :lol: Jeg syns også det er fasinerende at hun påstår oppdrettere selger dem ved 8 ukers alder for å få dem ut av huset og tjene penger på dem. Samtidig som hun mener at de har godt av å være lenger hos oppdretter. Om vi går ut i fra at hennes første påstand er sann, så er det interessant at denne, som ikke vil ha valpene der, gjør en bedre jobb med sosialisering og oppdragelse enn en dedikert valpekjøper som endelig har fått sin nye, etterlengta bestekompis.

Jeg har henta valp ved 7,5 uker, 8 uker og 11 uker. Den på 7,5 og 11 var superenkle og greie valper, men på 8 uker var et lite ******* som har blitt en fantastisk voksenhund. Lurer på hvilken konklusjon jeg skal trekke fra det jeg. Ironisk nok var den på 11 uker bare redd to ting, og det var ting oppdretter hadde tatt henne med på :lol:

Skrevet

Eller en litt heftigere bruks-/gjeterhundrase :lol: Jeg syns også det er fasinerende at hun påstår oppdrettere selger dem ved 8 ukers alder for å få dem ut av huset og tjene penger på dem. Samtidig som hun mener at de har godt av å være lenger hos oppdretter. Om vi går ut i fra at hennes første påstand er sann, så er det interessant at denne, som ikke vil ha valpene der, gjør en bedre jobb med sosialisering og oppdragelse enn en dedikert valpekjøper som endelig har fått sin nye, etterlengta bestekompis.

Jeg har henta valp ved 7,5 uker, 8 uker og 11 uker. Den på 7,5 og 11 var superenkle og greie valper, men på 8 uker var et lite ******* som har blitt en fantastisk voksenhund. Lurer på hvilken konklusjon jeg skal trekke fra det jeg. Ironisk nok var den på 11 uker bare redd to ting, og det var ting oppdretter hadde tatt henne med på :lol:

Du må ta med bikkjene til Grana slik at hun kan snakke med de....... Da får du greie på hvem som kom til deg i rett alder......

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet

Du må ta med bikkjene til Grana slik at hun kan snakke med de.... Da får du greie på hvem som kom til deg i rett alder...

He he, er det enda ingen som har kommentert og spurt direkte om det i debatten hennes?

Her motsier hun jo seg selv, hun burde jo bare kunne snakke med de så er det ikke noe mer å lure på.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Gøy blogg :D Flink som kan påvise øyevondt hos gullfisk.

Mhm. Telefonsamtalen med hesten var fin, eieren var bekymret for å reise bort. Hesten syns det var helt ok, stallgutten er flink og passer godt på så hun kunne bare reise vekk. :lol:

Skrevet

Hun skal jo ha rett i en ting, og det er at:
"At det finnes dårlige oppdrettere rettferdiggjør på ingen måte en anbefaling av at ALLE valper bør skilles fra sin mor og sine søsken når de bare er 8 uker gamle." :P

Skrevet

Synes dere disser Grana en del nå altså. Dama er flink hun. Jeg mener, hun forteller en hundeeier som går der fast med hunden sin at hunden hun hadde tidligere (og som hun tror er død) ofte er på "besøk" hos henne og vokter over henne. Den venter på henne i himmelen og er skyttsengel for hunden hun har nå. Grana har til og med fått hunden hundeeieren har nå til å si at den sliter med allergi. Det at hunden (blanding av staff og labrador) har slitt med dette hele livet, har selvsagt ikke spilt noen rolle.

Grana fortalte også en gang for noen år siden ei venninne av meg at skilpadden hun hadde lengtet tilbake til stranden der den var født. Dette var litt imponerende, siden skilpadden var født hos en oppdretter her i Norge.

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes dyretolking er vås og svada fra ende til annen, men jeg synes også man taper litt når man drar inn dette i en diskusjon om noe helt annet. Diskuter nå iallfall påstandene hennes om dette emnet, ikke hva hun driver med ellers i livet.

Hvis man mener at hennes forhold til dyretolking avskriver alt hun mener om alt annet her i verden, fair enough, men det er fortsatt litt unødvendig å latterliggjøre. Hva bringer det til temaet liksom?

Hun skriver nyere "forskning". Jeg er åpen nok til å ville se hva denne forskningen er og hvordan den begrunnes, det er jo ikke slik at det automatisk er feil bare fordi det er Grana som tar det opp.

Jeg synes et virker logisk at valpen går over i nytt hjem i åtte ukers alder jeg, slik at man som nye eier kan utnytte sosialiseringsvinduet til å venne til valpen det livet den faktisk skal leve. Jeg mener også at valpen har godt av å mestre motgang og utfordringer alene i dette vinduet. Dette vil bygge tillit og tilknytning med sin nye eier, å få erfare og mestre sammen med denne nye personen.

Ingen av mine valper har virket utrygge når de har kommet hjem til meg.

Samtidig har jeg ikke noe problem med å se for meg at enkelte valper trenger mer tid sammen mor enn andre for å gjøre overgangen enklere. Jeg synes ikke de automatisk betyr at valpen er søppel mentalt heller, det kan være at den bare har andre behov.

  • Like 1
Skrevet

Hun skal jo ha rett i en ting, og det er at:

"At det finnes dårlige oppdrettere rettferdiggjør på ingen måte en anbefaling av at ALLE valper bør skilles fra sin mor og sine søsken når de bare er 8 uker gamle." :P

Hun har ikke rett i det? Det har ikke noe med god og dårlig oppdretter å gjøre, det har noe med valpers utvikling og behov å gjøre. Normale, friske valper er leveringsklare når de er 8 uker gamle. Hvis de er umodne, for unge, trenger mer tid, whatever, så er det ikke normale friske valper.

Dette er det forsket på. Det var en lang artikkel om hvordan de forsket på det i Hundesport 11-12/2007, den kan dere lese her.

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Jeg synes dyretolking er vås og svada fra ende til annen, men jeg synes også man taper litt når man drar inn dette i en diskusjon om noe helt annet. Diskuter nå iallfall påstandene hennes om dette emnet, ikke hva hun driver med ellers i livet.

Hvis man mener at hennes forhold til dyretolking avskriver alt hun mener om alt annet her i verden, fair enough, men det er fortsatt litt unødvendig å latterliggjøre. Hva bringer det til temaet liksom?

Hun kommer med påstander og åpner for diskusjon om dette på hennes offisielle og sin "profesjons" side, da er det relevant.

Endret av Kåre Lise
Skrevet

Enda ingen av de som virker helt enige med Grana som har klart å produsere denne nye forskningen de viser til, selv ikke etter å ha blitt etterlyst av flere. Prøver på nytt. Lurer på om den finnes? :P

Skrevet

Jeg leste en artikkel i Hundesport for mange år siden om dette. Hvis valpene fikk være hos mor til de var 12 uker, og forutsatt at man hadde tilgang til valpefaren, så ville han da den siste måneden også delta i oppdragelsen og lære dem viktige sosiale regler og kodekser i hundeverden.

Hvorvidt dette faktisk stemmer, vet jeg ikke. Og de færreste har vel tilgang på valpefaren, dog kan kanskje andre voksne hunder (hanner?) gjøre samme nytten?

Jeg har selv en voksen hannhund som har vært med på endel valpe kull oppdragelse,og har sett dette.Veldig intressant - når de er rundt 5 uker har han fått litt ansvar,og dette ansvaret har så økt litt og litt,og de han har vært lengst med, var 10 uker. De fulgte ham som en skygge. Hvordan det har gått med disse videre i livet vet jeg ikke, det var ikke mine valper å følge.

  • Like 1
Skrevet

Diskusjonen går videre, Turid Rugaas har ment noe om leveringstid på valper, og Manimal med Gry Løberg har svart på artikkelen her.

Jeg tør fortsatt påstå at jeg kan sosialisere en valp på det livet den skal leve hos meg langt bedre enn hvilken som helst oppdretter, uavhengig av om den får omgås med andre voksne hunder i tillegg til moren. En valp skal ikke bare lære å omgås andre hunder, de skal også lære seg å omgås i samfunnet. Det siste er for de aller fleste langt mer viktig enn det første.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...