Gå til innhold
Hundesonen.no

Sissel Grana om valpens alder ved valpesalg/-kjøp


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor sammenligner man alltid leveringstid på hund og katt i sånne diskusjoner? Det er jo ikke samme art? De er jo ikke like? Hva så om katter må gå med mor og søsken til de er 12 uker? De er jo ikke hunder?

Skrevet

Hvorfor sammenligner man alltid leveringstid på hund og katt i sånne diskusjoner? Det er jo ikke samme art? De er jo ikke like? Hva så om katter må gå med mor og søsken til de er 12 uker? De er jo ikke hunder?

Er nok fordi det "hele tiden" har gått andre veien, at siden hunder kan leveres når de er 8 uker, så skal kattunger også kunne det. Heldigvis er det blitt stort fokus på det i det siste og flere og flere er klar over at det faktisk er stor forskjell på kattunger og valper.

Skrevet

Hun har fått tilsvar av Manimal https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151949733594313&set=a.199821079312.122024.185831884312&type=1&theater

Og repliserer med dette: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=448834515225324&set=a.371723196269790.1073741826.371720502936726&type=1&theater

Det som slår meg er at hun alltid må trekke frem valper som er oppvokst hos henne. Er dette en måte å promotere seg selv som oppdretter på? Registrerer hun hundene i NKK? Hvilket kennelnavn benytter hun?

Skrevet

Jeg hadde ikke hatt noe imot å kjøpe en valp på 10-12 uker hvis jeg visste at oppdretter hadde lagt ned godt arbeid i valpen. Hadde egentlig bare vært positivt. Dog hvis det skulle vært sånn så hadde de fortjent å ta seg litt ekstra betalt for de siste ukene, tenk å ha 5-8 valper på 10 uker, tjohooo sier jeg :P

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det som slår meg er at hun alltid må trekke frem valper som er oppvokst hos henne. Er dette en måte å promotere seg selv som oppdretter på? Registrerer hun hundene i NKK? Hvilket kennelnavn benytter hun?

En titt på forsiden hennes så slo det meg raskt at hun er desperat ute etter "liker". Det står limt som topptekst en grundig beskrivelse av hvordan selv individer på amøbenivå skal like siden hennes:

Husk å trykke LIKER-knappen som har sort skrift og ramme rundt, du finner den høyt oppe på siden. Teksten endres da til "Likt", og fra da av kan vi holde kontakten

Videre grafisk illustrert med piler på forsidebilde for å guide selv de som ikke kan lese.

Jeg hadde ikke hatt noe imot å kjøpe en valp på 10-12 uker hvis jeg visste at oppdretter hadde lagt ned godt arbeid i valpen. Hadde egentlig bare vært positivt. Dog hvis det skulle vært sånn så hadde de fortjent å ta seg litt ekstra betalt for de siste ukene, tenk å ha 5-8 valper på 10 uker, tjohooo sier jeg :P

Hva med gjennomsnittet av valpekjøpere som har nok med å finne frem i jungelen av oppdrettere fra før av?

Skrevet

Mon tro om hun hadde uttalt seg annerledes om hun hadde vært oppdretter av Irsk ulvehund :) Forskjell på å skulle håndtere 3/4 miniatyrvalper et par uker ekstra. Ikke like hyggelig med 9 12 ukers føll innendørs som bare gjør ugang..

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mon tro om hun hadde uttalt seg annerledes om hun hadde vært oppdretter av Irsk ulvehund :) Forskjell på å skulle håndtere 3/4 miniatyrvalper et par uker ekstra. Ikke like hyggelig med 9 12 ukers føll innendørs som bare gjør ugang...

Eller en litt heftigere bruks-/gjeterhundrase :lol: Jeg syns også det er fasinerende at hun påstår oppdrettere selger dem ved 8 ukers alder for å få dem ut av huset og tjene penger på dem. Samtidig som hun mener at de har godt av å være lenger hos oppdretter. Om vi går ut i fra at hennes første påstand er sann, så er det interessant at denne, som ikke vil ha valpene der, gjør en bedre jobb med sosialisering og oppdragelse enn en dedikert valpekjøper som endelig har fått sin nye, etterlengta bestekompis.

Jeg har henta valp ved 7,5 uker, 8 uker og 11 uker. Den på 7,5 og 11 var superenkle og greie valper, men på 8 uker var et lite ******* som har blitt en fantastisk voksenhund. Lurer på hvilken konklusjon jeg skal trekke fra det jeg. Ironisk nok var den på 11 uker bare redd to ting, og det var ting oppdretter hadde tatt henne med på :lol:

Skrevet

Eller en litt heftigere bruks-/gjeterhundrase :lol: Jeg syns også det er fasinerende at hun påstår oppdrettere selger dem ved 8 ukers alder for å få dem ut av huset og tjene penger på dem. Samtidig som hun mener at de har godt av å være lenger hos oppdretter. Om vi går ut i fra at hennes første påstand er sann, så er det interessant at denne, som ikke vil ha valpene der, gjør en bedre jobb med sosialisering og oppdragelse enn en dedikert valpekjøper som endelig har fått sin nye, etterlengta bestekompis.

Jeg har henta valp ved 7,5 uker, 8 uker og 11 uker. Den på 7,5 og 11 var superenkle og greie valper, men på 8 uker var et lite ******* som har blitt en fantastisk voksenhund. Lurer på hvilken konklusjon jeg skal trekke fra det jeg. Ironisk nok var den på 11 uker bare redd to ting, og det var ting oppdretter hadde tatt henne med på :lol:

Du må ta med bikkjene til Grana slik at hun kan snakke med de....... Da får du greie på hvem som kom til deg i rett alder......

  • Like 3
Guest Kåre Lise
Skrevet

Du må ta med bikkjene til Grana slik at hun kan snakke med de.... Da får du greie på hvem som kom til deg i rett alder...

He he, er det enda ingen som har kommentert og spurt direkte om det i debatten hennes?

Her motsier hun jo seg selv, hun burde jo bare kunne snakke med de så er det ikke noe mer å lure på.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Gøy blogg :D Flink som kan påvise øyevondt hos gullfisk.

Mhm. Telefonsamtalen med hesten var fin, eieren var bekymret for å reise bort. Hesten syns det var helt ok, stallgutten er flink og passer godt på så hun kunne bare reise vekk. :lol:

Skrevet

Hun skal jo ha rett i en ting, og det er at:
"At det finnes dårlige oppdrettere rettferdiggjør på ingen måte en anbefaling av at ALLE valper bør skilles fra sin mor og sine søsken når de bare er 8 uker gamle." :P

Skrevet

Synes dere disser Grana en del nå altså. Dama er flink hun. Jeg mener, hun forteller en hundeeier som går der fast med hunden sin at hunden hun hadde tidligere (og som hun tror er død) ofte er på "besøk" hos henne og vokter over henne. Den venter på henne i himmelen og er skyttsengel for hunden hun har nå. Grana har til og med fått hunden hundeeieren har nå til å si at den sliter med allergi. Det at hunden (blanding av staff og labrador) har slitt med dette hele livet, har selvsagt ikke spilt noen rolle.

Grana fortalte også en gang for noen år siden ei venninne av meg at skilpadden hun hadde lengtet tilbake til stranden der den var født. Dette var litt imponerende, siden skilpadden var født hos en oppdretter her i Norge.

  • Like 6
Skrevet

Jeg synes dyretolking er vås og svada fra ende til annen, men jeg synes også man taper litt når man drar inn dette i en diskusjon om noe helt annet. Diskuter nå iallfall påstandene hennes om dette emnet, ikke hva hun driver med ellers i livet.

Hvis man mener at hennes forhold til dyretolking avskriver alt hun mener om alt annet her i verden, fair enough, men det er fortsatt litt unødvendig å latterliggjøre. Hva bringer det til temaet liksom?

Hun skriver nyere "forskning". Jeg er åpen nok til å ville se hva denne forskningen er og hvordan den begrunnes, det er jo ikke slik at det automatisk er feil bare fordi det er Grana som tar det opp.

Jeg synes et virker logisk at valpen går over i nytt hjem i åtte ukers alder jeg, slik at man som nye eier kan utnytte sosialiseringsvinduet til å venne til valpen det livet den faktisk skal leve. Jeg mener også at valpen har godt av å mestre motgang og utfordringer alene i dette vinduet. Dette vil bygge tillit og tilknytning med sin nye eier, å få erfare og mestre sammen med denne nye personen.

Ingen av mine valper har virket utrygge når de har kommet hjem til meg.

Samtidig har jeg ikke noe problem med å se for meg at enkelte valper trenger mer tid sammen mor enn andre for å gjøre overgangen enklere. Jeg synes ikke de automatisk betyr at valpen er søppel mentalt heller, det kan være at den bare har andre behov.

  • Like 1
Skrevet

Hun skal jo ha rett i en ting, og det er at:

"At det finnes dårlige oppdrettere rettferdiggjør på ingen måte en anbefaling av at ALLE valper bør skilles fra sin mor og sine søsken når de bare er 8 uker gamle." :P

Hun har ikke rett i det? Det har ikke noe med god og dårlig oppdretter å gjøre, det har noe med valpers utvikling og behov å gjøre. Normale, friske valper er leveringsklare når de er 8 uker gamle. Hvis de er umodne, for unge, trenger mer tid, whatever, så er det ikke normale friske valper.

Dette er det forsket på. Det var en lang artikkel om hvordan de forsket på det i Hundesport 11-12/2007, den kan dere lese her.

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Jeg synes dyretolking er vås og svada fra ende til annen, men jeg synes også man taper litt når man drar inn dette i en diskusjon om noe helt annet. Diskuter nå iallfall påstandene hennes om dette emnet, ikke hva hun driver med ellers i livet.

Hvis man mener at hennes forhold til dyretolking avskriver alt hun mener om alt annet her i verden, fair enough, men det er fortsatt litt unødvendig å latterliggjøre. Hva bringer det til temaet liksom?

Hun kommer med påstander og åpner for diskusjon om dette på hennes offisielle og sin "profesjons" side, da er det relevant.

Endret av Kåre Lise
Skrevet

Enda ingen av de som virker helt enige med Grana som har klart å produsere denne nye forskningen de viser til, selv ikke etter å ha blitt etterlyst av flere. Prøver på nytt. Lurer på om den finnes? :P

Skrevet

Jeg leste en artikkel i Hundesport for mange år siden om dette. Hvis valpene fikk være hos mor til de var 12 uker, og forutsatt at man hadde tilgang til valpefaren, så ville han da den siste måneden også delta i oppdragelsen og lære dem viktige sosiale regler og kodekser i hundeverden.

Hvorvidt dette faktisk stemmer, vet jeg ikke. Og de færreste har vel tilgang på valpefaren, dog kan kanskje andre voksne hunder (hanner?) gjøre samme nytten?

Jeg har selv en voksen hannhund som har vært med på endel valpe kull oppdragelse,og har sett dette.Veldig intressant - når de er rundt 5 uker har han fått litt ansvar,og dette ansvaret har så økt litt og litt,og de han har vært lengst med, var 10 uker. De fulgte ham som en skygge. Hvordan det har gått med disse videre i livet vet jeg ikke, det var ikke mine valper å følge.

  • Like 1
Skrevet

Diskusjonen går videre, Turid Rugaas har ment noe om leveringstid på valper, og Manimal med Gry Løberg har svart på artikkelen her.

Jeg tør fortsatt påstå at jeg kan sosialisere en valp på det livet den skal leve hos meg langt bedre enn hvilken som helst oppdretter, uavhengig av om den får omgås med andre voksne hunder i tillegg til moren. En valp skal ikke bare lære å omgås andre hunder, de skal også lære seg å omgås i samfunnet. Det siste er for de aller fleste langt mer viktig enn det første.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...