Gå til innhold
Hundesonen.no

Skyldig hund eller ikke?


ingar
 Share

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi ser en hund som demper og demper av alle krefter, mens tufsen av en eier presser seg på den me en "FY DEG " stemme som hunden kjenner fra før, og et skummelt kamera foran fjeset. Hvorfor lar han ik

Jeg mener at dette er en hund som reagerer på eiers kroppsspråk, skyldig eller ikke. Hører ofte folk si at hunden vet den hat gjort noe galt etc når den ser skyldig ut, vell, det er dempende signale

De fleste hundeeiere tror jeg av og til opplever ting som man ikke helt kan forklare. Mye kan selvsagt forklares med læring og erfaring. Men alt kan ikke alltid forklares i læringspsykologien. Selv

Jeg mener at dette er en hund som reagerer på eiers kroppsspråk, skyldig eller ikke.

Hører ofte folk si at hunden vet den hat gjort noe galt etc når den ser skyldig ut, vell, det er dempende signaler og kommer nok oftest av at eier har et sint/irritert kroppsspråk, ikke hva hunden har eller ikke har gjort. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at dette er en hund som reagerer på eiers kroppsspråk, skyldig eller ikke.

Hører ofte folk si at hunden vet den hat gjort noe galt etc når den ser skyldig ut, vell, det er dempende signaler og kommer nok oftest av at eier har et sint/irritert kroppsspråk, ikke hva hunden har eller ikke har gjort. :)

Ofte er nok det tilfelle. Men voksne hunder tror jeg nok føle en form for skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er nok det tilfelle. Men voksne hunder tror jeg nok føle en form for skyld.

Hvordan da? Hunden bryr seg jo ikke om den spiste opp søppelposen for 3 timer siden, den bryr seg bare om at den kjenner igjen situasjonen som kanskje blir ubehagelig. Hunder tenker ikke som mennesker, de resonerer ikke på samme måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan da? Hunden bryr seg jo ikke om den spiste opp søppelposen for 3 timer siden, den bryr seg bare om at den kjenner igjen situasjonen som kanskje blir ubehagelig.

Den amerikanske psykologiproffessoren Coren sier dette om hva vitenskapelige studier sier om hvilke følelser hunden besitter: Hunden har det samme følelsesregister som et barn på 2 1/2 år. Disse kan føle hengivenhet, kjærlighet, mistenksomhet, blyghet, glede sinne, frykt, avsky, tilfredshet, bekymring, begeistring og opphisselse. Men har mener at de ikke kan føle skyld, stolthet, skam eller forakt.

Coren får imidlertid motbør fra bl.a. proffessor i etologi Marc Bekoff. Han sier: Hunder har den samme neurobiologiske sammensettningen som mange andre pattedyr som vi vet føler skyld, skam, stolthet og forakt, og det er derfor ingen grunn til å avvise at hunder også kan ha disse følesene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den amerikanske psykologiproffessoren Coren sier dette om hva vitenskapelige studier sier om hvilke følelser hunden besitter: Hunden har det samme følelsesregister som et barn på 2 1/2 år. Disse kan føle hengivenhet, kjærlighet, mistenksomhet, blyghet, glede sinne, frykt, avsky, tilfredshet, bekymring, begeistring og opphisselse. Men har mener at de ikke kan føle skyld, stolthet, skam eller forakt.

Coren får imidlertid motbør fra bl.a. proffessor i etologi Marc Bekoff. Han sier: Hunder har den samme neurobiologiske sammensettningen som mange andre pattedyr som vi vet føler skyld, skam, stolthet og forakt, og det er derfor ingen grunn til å avvise at hunder også kan ha disse følesene.

Nei, jeg skal ikke avvise noen ting jeg, men og føle skyld eller skam (vertfall på lik linje med hva vi mennesker legger i de ordene) krever en helt annen måte og tenke på¨, det krever selvbevisthet på et helt annet nivå og det krever resonering, noe hunder gjerne bedriver lite av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser en hund som demper og demper av alle krefter, mens tufsen av en eier presser seg på den me en "FY DEG " stemme som hunden kjenner fra før, og et skummelt kamera foran fjeset. Hvorfor lar han ikke den stakkars hunden være i fred !?

Enig, fikk helt vondt av hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

I den filmen tror jeg det rett og slett er en hund som syns eiern har et skikkelig ekkelt kroppsspråk og prøver å blidgjøre alt den kan. Dårlig gjort. Men jeg tror hunder har mer evne til å tenke tilbake og koble eiers reaksjon når han/hun kommer hjem med det hunden har gjort tidligere, enn man ofte tror. Foreldrene mine har en glad bamse av en hund som alltid kommer og møter dem lykkelig i døra når de kommer hjem. Hvis hunden ikke kommer til døra når de kommer hjem, men blir liggende under bordet, er det bare å begynne å lete etter noe hun har ødelagt. Det slår aldri feil. Hundens reaksjon kommer jo da lenge før eierne har sett at hun har gjort noe galt, så det kan ikke være en reaksjon på eiers kroppsspråk i det tilfellet. Hvordan forklarer dere denne situasjonen om hunder ikke kan ha bevissthet om hva de har gjort (galt) flere timer tidligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Foreldrene mine har en glad bamse av en hund som alltid kommer og møter dem lykkelig i døra når de kommer hjem. Hvis hunden ikke kommer til døra når de kommer hjem, men blir liggende under bordet, er det bare å begynne å lete etter noe hun har ødelagt. Det slår aldri feil. Hundens reaksjon kommer jo da lenge før eierne har sett at hun har gjort noe galt, så det kan ikke være en reaksjon på eiers kroppsspråk i det tilfellet. Hvordan forklarer dere denne situasjonen om hunder ikke kan ha bevissthet om hva de har gjort (galt) flere timer tidligere?

Nettopp..... det finnes mange slike tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns egentlig dette er litt interessant jeg, altså dette temaet om hva hunden tenker/føler i forbindelse med en slik situasjon.

Min hund har også en slik reaksjon, enten han har gjort det eller ikke. Han møter gjerne oss lykkelig i døra, men som oftest hvis han har gjort noe galt - eller noen av de andre - så er han gjerne litt mer overlykkelig. Vanskelig å forklare, men jeg ser det bare på hele hunden min, og han reagerer slikt som sagt enten det er han, eller det er en annen hund som har gjort noe galt. Jeg tror egentlig de fleste reagerer på kroppspråket og tenker tilbake og kobler eiers reaksjon. Et eksempel fra våres hunder:

Nå har vi valp/unghund i huset, og da skjer det selvsagt uhell inne. Min hund vet at det selvsagt ikke er lov til å gjøre fra seg inne, og er en godt voksen hund på litt over 8 år. Hvis valpen tisser inne som et uhell, sender min hund dempende signaler - enda han absolutt ikke har gjort noe galt. Noen ganger reagerer han med enda sterkere signaler, f.eks hvis vi blir irritert over uhellet (f.eks at valpen akkurat var ute å tisset, løper inn og tisser igjen, noe man automatisk blir irritert over, ihvertfall jeg).

Hvis det er faktisk min hund som har gjort noe galt, så enkelt som å snappe til seg den nesten tomme potetgull posen på stuebordet jeg glemte å ta vekk før jeg dro avgårde, er det enkelte ganger han også setter seg helt inntil en vegg/dør, og vil ikke se på meg en gang. Han bare, stirrer i døren og vil ikke se på meg - og ja, det ser virkelig ut som han skammer seg og føler skyld for det - om han virkelig gjør det, skal jeg ikke påstå. Men noe må jo det være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den filmen tror jeg det rett og slett er en hund som syns eiern har et skikkelig ekkelt kroppsspråk og prøver å blidgjøre alt den kan. Dårlig gjort. Men jeg tror hunder har mer evne til å tenke tilbake og koble eiers reaksjon når han/hun kommer hjem med det hunden har gjort tidligere, enn man ofte tror. Foreldrene mine har en glad bamse av en hund som alltid kommer og møter dem lykkelig i døra når de kommer hjem. Hvis hunden ikke kommer til døra når de kommer hjem, men blir liggende under bordet, er det bare å begynne å lete etter noe hun har ødelagt. Det slår aldri feil. Hundens reaksjon kommer jo da lenge før eierne har sett at hun har gjort noe galt, så det kan ikke være en reaksjon på eiers kroppsspråk i det tilfellet. Hvordan forklarer dere denne situasjonen om hunder ikke kan ha bevissthet om hva de har gjort (galt) flere timer tidligere?

bevissthet er ikke det samme som skam eller skyldfølelse, det betyr bare at den har lært at når matmor kommer hjem og det er noe som er ødelagt, da blir det amper stemning.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor uenig i forskerkretser om hunder og emosjoner. De fleste (dog ikke alle) er enige om at hunder kan føle grunnleggende emosjoner som glede, frykt og sinne. Men når det kommer til mer kompliserte følelser som skyld så har jeg ingen tro på at hunder kan føle dette - det krever en resonneringsevne, selvbevissthet og forståelse av moral som jeg mener er langt utenfor hva hunder er i stand til å besitte.

Jeg mener også det er svært risikabelt å tillegge hunder slike følelser - da får man situasjoner som jeg forstår er i den videoen (jeg vil ikke se den), hvor en dempende hund tolkes som skyldig og får enda mere kjeft og aggressjon rettet mot seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For at man skal føle skyld, må man vel også vite at man har gjort noe galt, og hvis man veit at man gjør noe galt, må man også ha et motiv for å gjøre det gale - og det er der jeg sliter. Jeg tror ikke at hunder bevisst gjør noe de veit er galt. Hvorfor skulle de det? Hva er motivet deres for å drepe en fjernkontroll eller ei pute, f.eks? Til tross for at de veit at det er galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg har problemer med uttrykket "hunden vet at det er galt". Jeg tror ikke hunder vet det. En hund som kun spiser puter når den er alene hjemme gjør det ikke fordi den vet det er galt eller er utspekulert. Den gjør det fordi erfaring har lært den at å spise puter når eier er tilstede fører til negative konsekvenser (kjeft, fjerning av puter, jaget ned av sofa etc), mens å spise puter når eier ikke er tilstede fører til positive konsekvenser (hunden får spise pute).

Når man sier at hunden "vet den gjør noe galt", så impliserer man at hunde har et form for moralsystem, og forståelse for rett og galt. Ikke minst - forståelse for hva VI mener er rett og galt. Det har den ikke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innimellom vil jeg gjerne tro det. Terho har alltid vært flink inne, gjør han noe galt er det bare et nei og gå bort og han har aldri fått kjeft for å ha gjort noe gærent. Også passet jeg tispen til venninen min en dag og når jeg kom hjem lå Terho klint oppi døra, noe han aldri har gjort før, så fort jeg åpnet døren datt han ut på trappa, kikket forferdet på meg og løp ut i hagen. Jeg tenkte hva i alle dager har skjedd her og gikk inn! Der sto vennines tispe på spisebordet, med puter utover hele gulvet, buret var fult av leker og garnnøster, alt som hadde vært på bordene lå på gulvet. Men akkurat der og da er det godt mulig han bare var livredd for alt levent tispa hadde gjort :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting, det er ikke sikkert at eieren her er så ufyselig som flere her insinuerer. Det hunden viser kan være en helt naturlig reaksjon som er blitt forsterket og fremelsket. Det er faktisk ikke sikkert at verken kroppsspråk eller kamera skremmer hunden at all. Spør jeg Venus om hun har gjort noe galt, gir hun meg en klem. Jeg truer henne ikke. Det er atferd som hun på ett eller annet tidspunkt har tilbudt og som jeg har forsterket over tid - fordi jeg synes det er søtt. Plain and simple :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

bevissthet er ikke det samme som skam eller skyldfølelse, det betyr bare at den har lært at når matmor kommer hjem og det er noe som er ødelagt, da blir det amper stemning.

Ja jeg tror nok også at det ligger en læringshistorie bak og ikke noen skyldfølelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien min visste når hun hadde gjort noe jeg ikke likte/noe hun ikke hadde lov til. Om hun følte skyld vet jeg ikke, men hun visste veldig godt at hun hadde gjort noe som ikke var lov. Dette VET jeg. For de eneste gangene hun logret og var tydelig glad når jeg kom inn, var når hun hadde gjort noe f**nskap. Og hun viste det FØR jeg visste at hun hadde gjort det.

Eksempel: Jeg åpner døra inn, basenjien kom travende mot meg, logret og var happy. Jeg går inn på stuen og ser hun har tygget opp en bok/sofapute/penn/tisset inne/whatever.

Jeg åpner døra inn, basenjien ligger på varmekablene på badet og gidder knapt å se opp, ingenting ødelagt noe sted.

Dette feilet aldri. Så hun visste helt klart at hun hadde gjort noe galt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet ligger i at vi tolker hundens atferd inn i menneskelige referanserammer, og ilegger hunder kompliserte emosjoner den (antagelig) ikke er i stand til å føle.

Så, nei, Nowisclee, jeg vil ikke si at du vet det helt sikkert. Det du har observert som helt sikkert er hundens atferd. Resten er din tolkning basert på din menneskelige forståelse - noe som ofte blir feil når man overfører det til en annen art.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet ligger i at vi tolker hundens atferd inn i menneskelige referanserammer, og ilegger hunder kompliserte emosjoner den (antagelig) ikke er i stand til å føle.

Så, nei, Nowisclee, jeg vil ikke si at du vet det helt sikkert. Det du har observert som helt sikkert er hundens atferd. Resten er din tolkning basert på din menneskelige forståelse - noe som ofte blir feil når man overfører det til en annen art.

Ok.. Men hun viste likevel kun glede over å se meg/innyndende atferd når hun hadde gjort noe jeg KOM til å bli sur for. Ikke hvis hun hadde herja med egne bamser/leker og ødelagt dem, kun ting hun tidligere hadde fått beskjed om at ikke var lov. Så hvorfor da den atferden? Det var jo et stort problem for oss at jeg etterhvert ble sur hver gang hun kom logrende, fordi jeg visste at hun da hadde gjort noe f**nskap. Det slo aldri feil at når hun ikke kom logrende, så var alt i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.. Men hun viste likevel kun glede over å se meg/innyndende atferd når hun hadde gjort noe jeg KOM til å bli sur for. Ikke hvis hun hadde herja med egne bamser/leker og ødelagt dem, kun ting hun tidligere hadde fått beskjed om at ikke var lov. Så hvorfor da den atferden? Det var jo et stort problem for oss at jeg etterhvert ble sur hver gang hun kom logrende, fordi jeg visste at hun da hadde gjort noe f**nskap. Det slo aldri feil at når hun ikke kom logrende, så var alt i orden.

Jeg har ikke alle svarene på hvorfor, men som andre har nevnt så kan det være historisk innlært atferd. Vi mennesker er også flinke til å se og bekrefte mønster som ikke nødvendigvis alltid er der. Hvis du følte det var et mønster om at hun reagerte kun slik når hun hadde gjort noe, så kan du svært lett glemme de gangene det ikke skjedde eller hun kom logrende mot deg uten å ha gjort noe. Det er ikke kritikk av deg - vi gjør det alle sammen, meg inkludert. Det er menneskelig, heter Confirmation Bias.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke alle svarene på hvorfor, men som andre har nevnt så kan det være historisk innlært atferd. Vi mennesker er også flinke til å se og bekrefte mønster som ikke nødvendigvis alltid er der. Hvis du følte det var et mønster om at hun reagerte kun slik når hun hadde gjort noe, så kan du svært lett glemme de gangene det ikke skjedde eller hun kom logrende mot deg uten å ha gjort noe. Det er ikke kritikk av deg - vi gjør det alle sammen, meg inkludert. Det er menneskelig, heter Confirmation Bias.

Helt sant. Men jeg var veldig oppmersom på akkurat det da, da jeg IKKE ville tillegge henne egenskaper hun ikke hadde. Så jeg observerte ganske nøye (i min egen mening) nettopp for å ikke overse de gangene. :P hun var kun "glad" for å se meg når hun hadde ødelagt noe/gjort noe som i min mening var gæærnt. Hun var svært sjelden "glad" mot meg ellers, eneste gangen jeg husker (etter hun ble voksen alt dette gjelder, når hun var valp var hun happy hele tiden) var når jeg hadde vært borte en uke og hentet dem. Ellers ble hun glad for å se andre enn meg. :P

I MIN mening må dette ha vært visshet om at hun hadde gjort noe hun ikke skulle. I og med at jeg ikke ante om hun hadde gjort noe galt før jeg kom inn eller ikke. Og fordi jeg faktisk var oppmerksom på det, jeg så etter ganger hun var glad når hun IKKE hadde gjort noe galt og fant det ikke.

Kanskje hun bare var fornøyd fordi hun hadde hatt det gøy. Men da rart at det ikke var samme atferden når hun hadde herjet med "lovlige" ting. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer, hvis ikke hunder kan føle skyld (altså de vet de har gjort noe galt fordi de har fått kjeft tidligere), hvordan kan jeg forklare hvorfor skinnet kommer slukøret og lutrygget bort til meg FØR jeg har oppdaget at hun for eksempel har vært og rotet i bosset?

Jeg har også en venninne med en hannhund som er helt fiksert på familiens barns, badeleker. Han har fått kjeft for å stjele lekene før og derfor er han nesten alltid flink å holde seg på matten. For øvrig har det hendt at han likevel har falt for fristelsen. Måten det er lettest å avsløre ham på, er på måten hans lister seg langsomt ut fra badet. Den hunden VET at han gjør noe galt og har lagt opp en (dårlig) taktikk for å ikke bli oppdaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...