Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden angriper en annen hund mens vennen din passer den


May_Kristin
 Share

Recommended Posts

Ukens dilemma hos Adresseavisen var såpass interessant at jeg gjerne vil høre litt utdypede synspunkter. De stiller altså spørsmålet:

En venn passer hunden din, men går ikke med den i bånd slik du maste om. Hunden angriper og skader en annen hund, og du får en høy veterinær-regning. Ber du vennen betale?

Hittil har 82% svart at de ville bedt vennen sin betale, hva ville dere gjort, og hvorfor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg har gitt tilstrekkelig info og retningslinjer så hadde jeg bedt de punge ut, ja. Hadde jeg derimot bare levert bikkja og stukket av, de måtte prøve og feile så hadde jeg tatt det på min kappe, men her står det jo at man har presisert at bikkja skal gå i bånd og de driter i det, det skal ikke gå utover min pengebok altså. De hadde nok også fått en kraftig beskjed om hvor uakseptabelt det er (hva om jeg hadde kommet hjem til avlivingsbegjær?), retningslinjer blir gitt av en grunn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok bitt ihop og betalt,med mindre den andre tilbød seg. Min hund mitt ansvar og som regel er man klar over at hunden er kapabel til å gjøre noe sånt.

Red: hadde den vært på kennel og noe sånt hadde skjedd på tross av instrukser så tror jeg jeg hadde trøblet litt,men ikke ovenfor en kamerat som tross alt gjør meg en tjeneste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det hadde skjedd meg så hadde jeg syntes at vennene mine hadde hatt ansvar for å betale dersom jeg hadde presisert at hunden MÅTTE gå i bånd. Men tror det hadde vært vanskelig for meg å be om det. Hadde det vært jeg som passet en hund og ikke fulgte anvisningene til eierne tror jeg at jeg hadde tilbudt meg å betale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det regnes som en tjeneste når de velger og slippe løs en aggressiv hund med viten og vilje. Hvilken tjeneste hadde de gjort meg om jeg hadde kommet hjem til avlivet hund/hund med avlivingsbegjær? Jeg hadde blitt forbannet, bedt de om og betale og jeg hadde aldri satt igjen hunden min der igjen.

Edit: Om de ikke vil eller ikke kan så får de la vær og ta på seg ansvaret. Uhell er selvfølgelig noe annet, det er mitt ansvar.

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo allikevel jeg som har overlatt hunden til dette mennesket. Som regel er man vel vitende om hva man kan forvente både av hund og kamerat tenker jeg.

Nei, ikke for min del, hadde jeg sett for meg noe i nerheten av at det mennesket jeg setter igjen hunden til med forklaringer om hvordan og hvorfor til langt oppetter øra ikke har tenkt til og gjøre som det fikk beskjed om så havner aldri hunden min i nerheten av det mennesket på egen hånd. Og jeg har hatt "aggressiv" hund, og nei, det var ikke mange som fikk passe han, selv om han aldri ville skadet noen. Så viss noen av mine gjør noe slikt med min hund så blir jeg forbannet. Både fordi jeg stolte på dem og fordi jeg har gitt klar beskjed om ALT på forhånd, både hvordan og HVORFOR. Viss de da alikevell velger og slippe min aggressive hund etter og ha samtykket til og passe han og ta vare på han så får de jaggu betale for slik dumskap også, og for og gjenta, uhell regnes ikke, de tar jeg gjerne fullt ansvar for.

Edit: Joda, det er en tjeneste og passe hund (for eksempel), men hvilken tjeneste er det om man ikke kan slappe av på ferien og stole på at folk er seriøse og tar ansvar? Tar de først på seg et ansvar så får man stå for det, ellers kan man si nei før man sitter der. Evnt si fra da om det skulle vise seg under veis at ansvaret blir for stort så får man løst det på en allright måte. Det finnes ingen unnskyldning for og ikke ta ansvar når man er voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da jeg hadde en aggressiv hund reiste jeg bort en gang- da sto hunden på kennel. En langt billigere og tryggere løsning enn å basere seg på upålitelige venner.. Så nei jeg ville ikke forventet at passehjelpen betalte for at jeg var kørka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg på forhånd hadde understreket at hunden er aggressiv og derfor MÅ gå i bånd, og denne vennen likevel valgte å slippe den løs, så hadde jeg blitt rimelig forbannet over å bli presentert for en veterinærregning, ja. Jeg hadde forlangt at denne vennen i det minste delte regningen med meg, og ikke bare overlatt til meg å betale for dennes skjødesløshet. Ja, det er min hund, men jeg hadde sagt i fra om forholdsreglene og det er det. Sier man da ja til å passe en hund likevel, så påtar man seg også en del av ansvaret for hva som vil skje mens hunden er i dine hender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først var jeg skråsikker på at jeg hadde latt vennen betale. Men på en annen side, så synes jeg at det er vel litt i overkant å levere fra seg en hund som man vet vil kveste andre hunder om muligheten er der. Det kan skje i bånd også tross alt, med at andre løse hunder kommer bort til den.

Så jeg er vel kanskje litt på delt ansvar her, men litt usikker... Eier er tross alt kørka nok til å leve fra seg en hund av den typen til noen som ikke er hundevant nok til å takle det, og vennen er kørka nok til å ikke følge instrukser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er min største skrekk at skal skje med BC'en jeg har.

Jeg hadde nok gitt klar beskjed om at hunden ikke kunne slippes løs. Hadde det hent så er det ikke så veldig mye å gjøre med det. Ganske sikker på at jeg hadde tatt utgiftene hvis det hadde vært skader som min hund hadde forårsaket. Selv om det var et annet menneske som hadde ansvar for han i det øyeblikket det hente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom hundepasseren har fått inngående info om at hunden ikke må gå løs og ikke får lov til å komme i nærheten av andre hunder fordi den er aggressiv og hundepasseren ikke følger opp dette = hundepasseren bør betale syns jeg.

Er det tvil om hvorvidt hundepasseren har fått god nok info på forhånd, bør eier betale syns jeg.

Forøvrig hadde nok også jeg heller satt en "typisk aggressiv" hund på kennel dersom jeg ikke var 100% sikker på at hundepasseren var "godt nok egnet" selv om jeg ikke er så stor fan av kenneler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...