Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase?


Feline
 Share

Recommended Posts

  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ta en spøk a Du legger ut bilde av en tjukk dalmatiner, og en relativt tynn labrador, og bruker bildene til å sammenligne kroppsformen. Jeg syns forøvrig ikke de to rasene har speselt lik kroppsb

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper)

Den dalmatineren var feit, rett og slett. Værsågod bare hyggelig, her er en normalvektig en (helt tilfeldig plukket jeg ut den fineste i hele verden, beklager så mye om noen blir blendet av skjønn

Vel, de færreste drar for å se på valpekull uten å dra hjem igjen med en avtale om valp, hehe.

Nå vet jeg ikke hvilket kull du skal se på, men husk å sjekke om foreldrene er fri(testet) for HD, CLAD og PRA.

Lykke til!

Takk for tips :)

Men de som selger hunden vet vel om de er testet for det? Så det er nok å spørre dem? Vet at valpene ikke er nisk-godkjent, så skal høre hvorfor de ikke er godkjent. Er det bare fordi en av foreldrene ikke har tatt jaktprøver f.eks så har det jo ikke noe å si for meg, men viktig at de er friske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Takk for tips :)

Men de som selger hunden vet vel om de er testet for det? Så det er nok å spørre dem? Vet at valpene ikke er nisk-godkjent, så skal høre hvorfor de ikke er godkjent. Er det bare fordi en av foreldrene ikke har tatt jaktprøver f.eks så har det jo ikke noe å si for meg, men viktig at de er friske!

det kan være noe så enkelt at den ene ikke har registreringsbevis eller det at dem ikke er medlemmer av Nisk. Men se på NISK sin hjemmeside angående hva som skal til for godkjent hos dem. Dropp jakt delen men ta med resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kopiert fra nisk: Avlskriterier Irsksetter

Avskriterier for Norsk Irsksetterklubb
For å bli godkjent som avlshund må hannhunder oppfylle disse kravene:
Jaktprøve Oppnådd 1. UK eller 1. AK gir godkjenning for 5 parringer.
Oppnådd 1. UK og 1.AK eller 2*1.AK eller 1.AK og VK premie gir godkjenning til 15 parringer (maks 105 valper), maksimum 5 paringer pr. år. (NB! Gjelder en 12 mnd periode, IKKE kalenderår)
Utstilling: Oppnådd minst Very Good.
Norsk Irsksetterklubbs avlskriterier for tisper
For å bli godkjent som avlshund må tisper oppfylle disse kravene:
Jaktprøve: Oppnådd 1. UK eller 2. AK
Utstilling: Oppnådd minst Very Good.
Krav som må oppfylles av begge kjønn for å bli godkjent som avlshund:
•Hunden må være fri for HD (offisiell diagnose A eller B)
•HD- prosent på tidligere avkom må ikke ligge mer enn 10 % under rasens snitt. Snittet beregnes ut fra minimum 12 valper. Har hunden flere enn 12 røntgede avkom beregnes det ut fra det totale antallet avkom med kjent HD status.
•Hunden må ha kjent status for CLAD (canine leukocyte adhesion deficiency). Det er anbefalt med kjent PRA-status.
•Hunden må være fri for arvelige defekter som haleknekk, bittfeil, testikkelmangel ol.
•Hunden må selv være sykdomsfri.
•Hunden må ha godt gemytt. Blir en hund utestengt av NKK fra ustilling/jaktprøve som følge av gemyttanmerkninger, skal avlsgodkjenning trekkes.
• Paring som gir innavlsgrad høyere enn 12,5 % over seks genereasjoner godkjennes ikke.
•Avlsrådet kan avslå godkjenning med basis i kombinasjonens eller foreldres nære slektskap dersom det kan henvises til tidligere uheldige resultater.
• I særskilte tilfeller kan styret etter innstilling fra avlsrådet gi dispensasjon fra kriteriene. Søknad om dispensasjon fra NISK avlskriterier må sendes avlsrådet FØR paringen finner sted.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD = hoftedysplasi?

CLAD=?

PRA=?

Takk for tips :)

CLAD står for Canine Leukocyte Adhesion Deficiency. Valper med denne sykdommen dør etter noen måneder, så det er en veldig alvorlig sykdom, men ettersom arves gjennom enkel recessiv nedarving så er det enkelt å unngå så lenge folk tester hundene sine. Nå har man testet for denne sykdommen i Norge en del år, så de fleste irske setterne i Norge har enten blitt testet for den, eller kommer fra kull hvor foreldrene har blitt testet fri slik at de selv er fri gjennom arv.

PRA står for Progressive Retinal Atrophy og er en øyesykdom som fører til blindhet. I dag har vi tester tilgjengelig for to former av denne sykdommen: PRA rcd 1 og rcd 4. Det anbefales at det testes for begge og dette kommer med under avlskravene fra nyttår i raseklubben hvis jeg ikke husker helt feil.

Hvis kullet du skal se på ligger på raseklubbens valpeliste så kan du sjekke foreldrenes HD-status og PRA-status her:

http://nisk.datahound.no/admin

Klikk på "valpeliste" øverst så finner du kullene som er tilgjengelig. Uavhengig av om kullet du skal se på ligger på valpelisten, så kan du også søke på foreldrene under "hundedatabase" og på de individuelle hundenes sider så kan du sjekke HD-status(og det samme kan du gjøre med valper fra tidligere kull, besteforeldre, etc.)

Edit: http://nisk.custompublish.com/dna-testresulater.5074908-85214.html Her finner du testresultater for PRA, senest oppdatert i september. De fleste hundene som har blitt testet, men ikke alle, ligger på denne siden. Det er også noen CLAD-resultater, men det er langt flere testede hunder enn det som står her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

husker ikke og fant det ikke på nisk sin side, men flere fuglehund raser så får en kunn gode premieringer på utstilling hvis hunden er jakt premiert.

spør om dem er premiert på utstilling for da er dem gerne innenfor rasestandard. Spør også om dem er jakt premierte selv om du ikke har behov for det

Og spør etter bevis på helsetest på foreldrene. Helsen har dere jo snakket om. JAktprøvene kan si litt om jaktinteressen og om foreldrene er stortgåere men da må dere ha en god forklaring vedsidenav jakt prøvekritikken, fordi kritikken består av mye tall og lite tekst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husker ikke og fant det ikke på nisk sin side, men flere fuglehund raser så får en kunn gode premieringer på utstilling hvis hunden er jakt premiert.

spør om dem er premiert på utstilling for da er dem gerne innenfor rasestandard. Spør også om dem er jakt premierte selv om du ikke har behov for det

Og spør etter bevis på helsetest på foreldrene. Helsen har dere jo snakket om. JAktprøvene kan si litt om jaktinteressen og om foreldrene er stortgåere men da må dere ha en god forklaring vedsidenav jakt prøvekritikken, fordi kritikken består av mye tall og lite tekst

Irsksetteren kan ikke få CERT eller bli NUCH hvis ikke den er jaktpremiert, men kan fremdeles oppnå excellent, CK, CACIB, BIR etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper) var litt mer fornuftig og innså at setteren faktisk blir feil rase for oss. Når vi først var i gang dro vi også og hilste på en voksen dalmatinergutt (ikke til salgs, men bare for å få hilst på rasen), og må si at de kvalitetene som ble feil for oss hos setteren var på plass hos dalmatineren. Såå akkurat nå heller vi nok mest mot den, men er fortsatt åpen for å se på andre raser :) Takk til dere som la ut link om valper, men vil heller vente til det kommer et nytt kull en plass, så vi får tid til å forberede oss litt mer og bli heelt sikker.

Edit: Og forresten var mannen også enig i at dalmatineren er en veldig fin hund når han fikk se den på ekte!

Endret av Feline
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skjønte ikke jeg heller, for etter over 20 år med gjeterhund i hus så er ikke uvilje mot aktivitet det som slår meg først.

Synes faktisk at du burde ta en titt på langhårsbelger jeg.

Da får du en hund som:

*synes det er stas å være med eier

*alltid er motivert for å være med på tur - jogging eller går

*alltid har orden på hvor du er

*er lett å trene

*rolig innendørs (så lenge den får aktivitet ellers)

*røyter tydelig to ganger i året men slipper ellers svært lite pels

*trenger ikke mye pelsstell tross mengden hår

*er vakker

*tåler MYE mosjon og ELSKER det

*en rase som er utrolig tolerant ovenfor andre hunder (stort sett, unntak finnes)

*går fint med katt om den vennes til det

...og jeg kan fortsette.... for de er jo også usannsynlig vakre

1002570_4971827308522_1861255000_n.jpg

...og alltid klar for sprell...

427929_2741652715551_1306250641_n.jpg

Størrelsesmessig

Hannhund 62-64 (+- 2 cm) vekt 24-28 kilo

Tisper - 58-60 (+-2 cm) vekt 18-24 kilo

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Veldig mye av det du spør om her kommer veldig an på oppdragelsen. Hvis du ikke lærer bikkja å gå pent, så vil den sikkert trekke i halsbånd. Hvis du vil ha en god trekkhund på turer med sele, må du trene på det og. Angående å stoppe når man jogger, må det trenes på. Angående å gå ved siden av eier løs, må det også trenes på, men de fleste gjeterraser er nok lettere å trene på dette enn for eksempel de fleste polare rasene som siberian husky, alaskan malamute, og en god del spisshunder.

Angående å snu/stoppe/stikke hvis den ser noe mer interessant, så må dette også trenes på, å velge deg fremfor andre spennende ting. :)

Alt sammen er ting som må trenes på med ALLE raser. Ingen raser er født lydige så de går pent i bånd, trekker i sele, aldri stikker av, aldri velger noe annet fremfor deg, osv. Men gjeterhundrasene, som f.eks. de belgiske fårehundene, er kanskje lettere å lære dette enn enkelte andre raser, som fuglehunder (som SKAL velge å gå ut etter fugl fremfor å gå i beina til eierne f.eks), harehunder, hjortehunder og elghunder (som skal gå laaangt ut fra eier og finne bytte), og en del polare raser. For eksempel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye av det du spør om her kommer veldig an på oppdragelsen. Hvis du ikke lærer bikkja å gå pent, så vil den sikkert trekke i halsbånd. Hvis du vil ha en god trekkhund på turer med sele, må du trene på det og. Angående å stoppe når man jogger, må det trenes på. Angående å gå ved siden av eier løs, må det også trenes på, men de fleste gjeterraser er nok lettere å trene på dette enn for eksempel de fleste polare rasene som siberian husky, alaskan malamute, og en god del spisshunder.

Angående å snu/stoppe/stikke hvis den ser noe mer interessant, så må dette også trenes på, å velge deg fremfor andre spennende ting. :)

Alt sammen er ting som må trenes på med ALLE raser. Ingen raser er født lydige så de går pent i bånd, trekker i sele, aldri stikker av, aldri velger noe annet fremfor deg, osv. Men gjeterhundrasene, som f.eks. de belgiske fårehundene, er kanskje lettere å lære dette enn enkelte andre raser, som fuglehunder (som SKAL velge å gå ut etter fugl fremfor å gå i beina til eierne f.eks), harehunder, hjortehunder og elghunder (som skal gå laaangt ut fra eier og finne bytte), og en del polare raser. For eksempel. :)

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper) var litt mer fornuftig og innså at setteren faktisk blir feil rase for oss. Når vi først var i gang dro vi også og hilste på en voksen dalmatinergutt (ikke til salgs, men bare for å få hilst på rasen), og må si at de kvalitetene som ble feil for oss hos setteren var på plass hos dalmatineren. Såå akkurat nå heller vi nok mest mot den, men er fortsatt åpen for å se på andre raser :) Takk til dere som la ut link om valper, men vil heller vente til det kommer et nytt kull en plass, så vi får tid til å forberede oss litt mer og bli heelt sikker.

Edit: Og forresten var mannen også enig i at dalmatineren er en veldig fin hund når han fikk se den på ekte!

Godt at noen holder hodet kaldt, for som du sier så er det er veldig lett å bli blendet når man besøker et kull med søte små valper. Satser på at dere finner rett rase for dere, uansett om det er dalmatiner eller en annen rase. :)

Ut av nygjerrighet: hva var det med irsksetteren som gjorde at dere fant ut at det ikke var rett rase for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Ah sånn ja.:ahappy: Ja da er nok belgerne et godt valg utifra det jeg har hørt, lest og de jeg har møtt. Men sikkert også dalmatiner. :ahappy: Mange raser som kan passe til et slikt formål og er lette å trene på det, jeg tenker først og fremst gruppe 1-hunder. :) kanskje også noen gruppe 2-hunder som berner sennen og lignende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at noen holder hodet kaldt, for som du sier så er det er veldig lett å bli blendet når man besøker et kull med søte små valper. Satser på at dere finner rett rase for dere, uansett om det er dalmatiner eller en annen rase. :)

Ut av nygjerrighet: hva var det med irsksetteren som gjorde at dere fant ut at irsksetteren ikke var rett rase for dere?

Dette med stor radius og førervennlighet på tur, ble liksom mer klart for oss hvordan det er når vi fikk snakke med eierene og treffe en voksen hund og se hvordan den oppførte seg ute. Redd den er litt for glad i å trekke når den er på tur også. Den vi traff sa de var flink til å ikke trekke i nedoverbakker f.eks, men det hadde krevd mye trening hørtes det ut som. Og for oss som er nybegynnere er vi redd den blir litt for mye hund. F.eks ute i hagen også må det være helt innegjerdet (med høyt gjerde) hvis ikke setteren skal stikke langt av gårde når man er ute og leker. Rett og slett en hund som er litt for mye og vil være over alt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Lett å trene - på godt og vondt.

Jeg har hatt belger i over tjue år og kun den første trakk i båndet når vi gikk på tur, alle har lært "gå foran" - dvs. UTEN å snuse og stoppe og ordne på alt mulig. Jeg har hele tiden skilt på tisseturer og mosjonsturer så mine hunder har aldri markert.

Med alle valper er det viktig at du tenker hvordan du vil hunden skal være som voksen, det du ikke vil den skal gjøre som voksen skal den heller ikke få gjøre som valp. Begynn tidlig. Inkludert alt, dvs. trekke i bånd osv.

Det er små forskjeller på tervueren og groenendael, men du skal være nøye med forarbeidet i forhold til hvor du kjøper valp og etter hvilke foreldre, er du det så får du en svært hyggelig hund som er med på det meste.

Rasen har ikke stor radius i forhold til å gå på tur løs, den holder seg nær eier og er generelt lett å trene innkalling på. Selv uten oppdragelse er sannsynligheten for at du får en hund som ikke går langt fra deg ganske stor - de liker å være med flokken sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Jeg har groenendael, og jeg vil si at Belgerpia beskriver langhårsbelgeren som den er. Det er litt forskjell på variantene, men i utgangspunktet er de like. Fantastisk rase er det uansett, kunne ikke tenkt meg å aldri ha belger igjen :ahappy:

DSC_0083-Kopi.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Det siste først. Det er noen forskjeller på terv og groenendael, men forskjellene mellom linjer og individer er minst like store som forskjellene mellom de to variantene :)

Om den trekker i båndet eller ikke kommer helt an på hva du lærer den. Jeg har en som naturlig har lyst til å gå forran å trekke og en som ikke er spesielt trekkglad, men holder lina stram når vi snørekjører. De har liten radius og holder seg alltid nært. Alle hunder kan finne på å stikke etter noe mer interessant eller bråstoppe om du ikke lærer dem å ikke gjøre det. Gjeterhunder er nok blandt de enkleste å lære å ikke stikke, men de er kjappe og impulsive, så du må henge med på tempoet. Ting skjer fort i hodet deres og man må sette grenser og være tydelig.

Ah sånn ja. :ahappy: Ja da er nok belgerne et godt valg utifra det jeg har hørt, lest og de jeg har møtt. Men sikkert også dalmatiner. :ahappy: Mange raser som kan passe til et slikt formål og er lette å trene på det, jeg tenker først og fremst gruppe 1-hunder. :) kanskje også noen gruppe 2-hunder som berner sennen og lignende. :)

Berner sennenhund er aaaalt for treige for meg som ikke holder i nærheten av de joggeturene TS skisserer, så de er nok ikke noe godt valg her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste først. Det er noen forskjeller på terv og groenendael, men forskjellene mellom linjer og individer er minst like store som forskjellene mellom de to variantene :)

Om den trekker i båndet eller ikke kommer helt an på hva du lærer den. Jeg har en som naturlig har lyst til å gå forran å trekke og en som ikke er spesielt trekkglad, men holder lina stram når vi snørekjører. De har liten radius og holder seg alltid nært. Alle hunder kan finne på å stikke etter noe mer interessant eller bråstoppe om du ikke lærer dem å ikke gjøre det. Gjeterhunder er nok blandt de enkleste å lære å ikke stikke, men de er kjappe og impulsive, så du må henge med på tempoet. Ting skjer fort i hodet deres og man må sette grenser og være tydelig.

Berner sennenhund er aaaalt for treige for meg som ikke holder i nærheten av de joggeturene TS skisserer, så de er nok ikke noe godt valg her :)

Når du får en litt liten og lett tispe så er da de spreke i massevis, så lenge de holdes i form?? Har da møtt masse aktive bernere, og masse bernere som nok gjerne kunne vært mye mer aktive enn de er per i dag. Ja de blir tunge, treige og dorske når de ikke får trim, men to av de jeg kjenner mest til, som er SFX her på sonen sine, er da spreke så det holder etter. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når du får en litt liten og lett tispe så er da de spreke i massevis, så lenge de holdes i form?? Har da møtt masse aktive bernere, og masse bernere som nok gjerne kunne vært mye mer aktive enn de er per i dag. Ja de blir tunge, treige og dorske når de ikke får trim, men to av de jeg kjenner mest til, som er SFX her på sonen sine, er da spreke så det holder etter. :ahappy:

Spreke ja, men fortsatt ikke spesielt raske over tid. Bernern min var både slank og lett til berner å være (fikk kommentar på at hun likna på en gordonsetter på en utstilling - den kunne du spart deg kjære dommer) og i god form. Hun var fortsatt for treig for meg når det kom til både joggeturer og skiturer. Hun var også typen som lunta etter på lengre gåturer. Høyt tempo over tid er ikke bernerns sterke side. Bernern til foreldrene mine er enda treigere, men hun er også tyngre bygd i tillegg til å ikke være i spesielt god form. Folk er jo forskjellig, og det som er treigt for meg er helt perfekt for andre, men jeg fikk inntrykk av at gubben til ts er et godt hakk mer aktiv i fysisk trening enn meg, og når jeg syns de blir for treige regner jeg med de også vil det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...