Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase?


Feline
 Share

Recommended Posts

  • Svar 146
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ta en spøk a Du legger ut bilde av en tjukk dalmatiner, og en relativt tynn labrador, og bruker bildene til å sammenligne kroppsformen. Jeg syns forøvrig ikke de to rasene har speselt lik kroppsb

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper)

Den dalmatineren var feit, rett og slett. Værsågod bare hyggelig, her er en normalvektig en (helt tilfeldig plukket jeg ut den fineste i hele verden, beklager så mye om noen blir blendet av skjønn

Vel, de færreste drar for å se på valpekull uten å dra hjem igjen med en avtale om valp, hehe.

Nå vet jeg ikke hvilket kull du skal se på, men husk å sjekke om foreldrene er fri(testet) for HD, CLAD og PRA.

Lykke til!

Takk for tips :)

Men de som selger hunden vet vel om de er testet for det? Så det er nok å spørre dem? Vet at valpene ikke er nisk-godkjent, så skal høre hvorfor de ikke er godkjent. Er det bare fordi en av foreldrene ikke har tatt jaktprøver f.eks så har det jo ikke noe å si for meg, men viktig at de er friske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Takk for tips :)

Men de som selger hunden vet vel om de er testet for det? Så det er nok å spørre dem? Vet at valpene ikke er nisk-godkjent, så skal høre hvorfor de ikke er godkjent. Er det bare fordi en av foreldrene ikke har tatt jaktprøver f.eks så har det jo ikke noe å si for meg, men viktig at de er friske!

det kan være noe så enkelt at den ene ikke har registreringsbevis eller det at dem ikke er medlemmer av Nisk. Men se på NISK sin hjemmeside angående hva som skal til for godkjent hos dem. Dropp jakt delen men ta med resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kopiert fra nisk: Avlskriterier Irsksetter

Avskriterier for Norsk Irsksetterklubb
For å bli godkjent som avlshund må hannhunder oppfylle disse kravene:
Jaktprøve Oppnådd 1. UK eller 1. AK gir godkjenning for 5 parringer.
Oppnådd 1. UK og 1.AK eller 2*1.AK eller 1.AK og VK premie gir godkjenning til 15 parringer (maks 105 valper), maksimum 5 paringer pr. år. (NB! Gjelder en 12 mnd periode, IKKE kalenderår)
Utstilling: Oppnådd minst Very Good.
Norsk Irsksetterklubbs avlskriterier for tisper
For å bli godkjent som avlshund må tisper oppfylle disse kravene:
Jaktprøve: Oppnådd 1. UK eller 2. AK
Utstilling: Oppnådd minst Very Good.
Krav som må oppfylles av begge kjønn for å bli godkjent som avlshund:
•Hunden må være fri for HD (offisiell diagnose A eller B)
•HD- prosent på tidligere avkom må ikke ligge mer enn 10 % under rasens snitt. Snittet beregnes ut fra minimum 12 valper. Har hunden flere enn 12 røntgede avkom beregnes det ut fra det totale antallet avkom med kjent HD status.
•Hunden må ha kjent status for CLAD (canine leukocyte adhesion deficiency). Det er anbefalt med kjent PRA-status.
•Hunden må være fri for arvelige defekter som haleknekk, bittfeil, testikkelmangel ol.
•Hunden må selv være sykdomsfri.
•Hunden må ha godt gemytt. Blir en hund utestengt av NKK fra ustilling/jaktprøve som følge av gemyttanmerkninger, skal avlsgodkjenning trekkes.
• Paring som gir innavlsgrad høyere enn 12,5 % over seks genereasjoner godkjennes ikke.
•Avlsrådet kan avslå godkjenning med basis i kombinasjonens eller foreldres nære slektskap dersom det kan henvises til tidligere uheldige resultater.
• I særskilte tilfeller kan styret etter innstilling fra avlsrådet gi dispensasjon fra kriteriene. Søknad om dispensasjon fra NISK avlskriterier må sendes avlsrådet FØR paringen finner sted.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD = hoftedysplasi?

CLAD=?

PRA=?

Takk for tips :)

CLAD står for Canine Leukocyte Adhesion Deficiency. Valper med denne sykdommen dør etter noen måneder, så det er en veldig alvorlig sykdom, men ettersom arves gjennom enkel recessiv nedarving så er det enkelt å unngå så lenge folk tester hundene sine. Nå har man testet for denne sykdommen i Norge en del år, så de fleste irske setterne i Norge har enten blitt testet for den, eller kommer fra kull hvor foreldrene har blitt testet fri slik at de selv er fri gjennom arv.

PRA står for Progressive Retinal Atrophy og er en øyesykdom som fører til blindhet. I dag har vi tester tilgjengelig for to former av denne sykdommen: PRA rcd 1 og rcd 4. Det anbefales at det testes for begge og dette kommer med under avlskravene fra nyttår i raseklubben hvis jeg ikke husker helt feil.

Hvis kullet du skal se på ligger på raseklubbens valpeliste så kan du sjekke foreldrenes HD-status og PRA-status her:

http://nisk.datahound.no/admin

Klikk på "valpeliste" øverst så finner du kullene som er tilgjengelig. Uavhengig av om kullet du skal se på ligger på valpelisten, så kan du også søke på foreldrene under "hundedatabase" og på de individuelle hundenes sider så kan du sjekke HD-status(og det samme kan du gjøre med valper fra tidligere kull, besteforeldre, etc.)

Edit: http://nisk.custompublish.com/dna-testresulater.5074908-85214.html Her finner du testresultater for PRA, senest oppdatert i september. De fleste hundene som har blitt testet, men ikke alle, ligger på denne siden. Det er også noen CLAD-resultater, men det er langt flere testede hunder enn det som står her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

husker ikke og fant det ikke på nisk sin side, men flere fuglehund raser så får en kunn gode premieringer på utstilling hvis hunden er jakt premiert.

spør om dem er premiert på utstilling for da er dem gerne innenfor rasestandard. Spør også om dem er jakt premierte selv om du ikke har behov for det

Og spør etter bevis på helsetest på foreldrene. Helsen har dere jo snakket om. JAktprøvene kan si litt om jaktinteressen og om foreldrene er stortgåere men da må dere ha en god forklaring vedsidenav jakt prøvekritikken, fordi kritikken består av mye tall og lite tekst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husker ikke og fant det ikke på nisk sin side, men flere fuglehund raser så får en kunn gode premieringer på utstilling hvis hunden er jakt premiert.

spør om dem er premiert på utstilling for da er dem gerne innenfor rasestandard. Spør også om dem er jakt premierte selv om du ikke har behov for det

Og spør etter bevis på helsetest på foreldrene. Helsen har dere jo snakket om. JAktprøvene kan si litt om jaktinteressen og om foreldrene er stortgåere men da må dere ha en god forklaring vedsidenav jakt prøvekritikken, fordi kritikken består av mye tall og lite tekst

Irsksetteren kan ikke få CERT eller bli NUCH hvis ikke den er jaktpremiert, men kan fremdeles oppnå excellent, CK, CACIB, BIR etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper) var litt mer fornuftig og innså at setteren faktisk blir feil rase for oss. Når vi først var i gang dro vi også og hilste på en voksen dalmatinergutt (ikke til salgs, men bare for å få hilst på rasen), og må si at de kvalitetene som ble feil for oss hos setteren var på plass hos dalmatineren. Såå akkurat nå heller vi nok mest mot den, men er fortsatt åpen for å se på andre raser :) Takk til dere som la ut link om valper, men vil heller vente til det kommer et nytt kull en plass, så vi får tid til å forberede oss litt mer og bli heelt sikker.

Edit: Og forresten var mannen også enig i at dalmatineren er en veldig fin hund når han fikk se den på ekte!

Endret av Feline
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skjønte ikke jeg heller, for etter over 20 år med gjeterhund i hus så er ikke uvilje mot aktivitet det som slår meg først.

Synes faktisk at du burde ta en titt på langhårsbelger jeg.

Da får du en hund som:

*synes det er stas å være med eier

*alltid er motivert for å være med på tur - jogging eller går

*alltid har orden på hvor du er

*er lett å trene

*rolig innendørs (så lenge den får aktivitet ellers)

*røyter tydelig to ganger i året men slipper ellers svært lite pels

*trenger ikke mye pelsstell tross mengden hår

*er vakker

*tåler MYE mosjon og ELSKER det

*en rase som er utrolig tolerant ovenfor andre hunder (stort sett, unntak finnes)

*går fint med katt om den vennes til det

...og jeg kan fortsette.... for de er jo også usannsynlig vakre

1002570_4971827308522_1861255000_n.jpg

...og alltid klar for sprell...

427929_2741652715551_1306250641_n.jpg

Størrelsesmessig

Hannhund 62-64 (+- 2 cm) vekt 24-28 kilo

Tisper - 58-60 (+-2 cm) vekt 18-24 kilo

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Veldig mye av det du spør om her kommer veldig an på oppdragelsen. Hvis du ikke lærer bikkja å gå pent, så vil den sikkert trekke i halsbånd. Hvis du vil ha en god trekkhund på turer med sele, må du trene på det og. Angående å stoppe når man jogger, må det trenes på. Angående å gå ved siden av eier løs, må det også trenes på, men de fleste gjeterraser er nok lettere å trene på dette enn for eksempel de fleste polare rasene som siberian husky, alaskan malamute, og en god del spisshunder.

Angående å snu/stoppe/stikke hvis den ser noe mer interessant, så må dette også trenes på, å velge deg fremfor andre spennende ting. :)

Alt sammen er ting som må trenes på med ALLE raser. Ingen raser er født lydige så de går pent i bånd, trekker i sele, aldri stikker av, aldri velger noe annet fremfor deg, osv. Men gjeterhundrasene, som f.eks. de belgiske fårehundene, er kanskje lettere å lære dette enn enkelte andre raser, som fuglehunder (som SKAL velge å gå ut etter fugl fremfor å gå i beina til eierne f.eks), harehunder, hjortehunder og elghunder (som skal gå laaangt ut fra eier og finne bytte), og en del polare raser. For eksempel. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye av det du spør om her kommer veldig an på oppdragelsen. Hvis du ikke lærer bikkja å gå pent, så vil den sikkert trekke i halsbånd. Hvis du vil ha en god trekkhund på turer med sele, må du trene på det og. Angående å stoppe når man jogger, må det trenes på. Angående å gå ved siden av eier løs, må det også trenes på, men de fleste gjeterraser er nok lettere å trene på dette enn for eksempel de fleste polare rasene som siberian husky, alaskan malamute, og en god del spisshunder.

Angående å snu/stoppe/stikke hvis den ser noe mer interessant, så må dette også trenes på, å velge deg fremfor andre spennende ting. :)

Alt sammen er ting som må trenes på med ALLE raser. Ingen raser er født lydige så de går pent i bånd, trekker i sele, aldri stikker av, aldri velger noe annet fremfor deg, osv. Men gjeterhundrasene, som f.eks. de belgiske fårehundene, er kanskje lettere å lære dette enn enkelte andre raser, som fuglehunder (som SKAL velge å gå ut etter fugl fremfor å gå i beina til eierne f.eks), harehunder, hjortehunder og elghunder (som skal gå laaangt ut fra eier og finne bytte), og en del polare raser. For eksempel. :)

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi hilst på irsk setter-valper og valpemor, og snakket med eierene. Jeg ble såklart blendet av alt for søte valper, men mannen min (som tydeligvis klarer å beherske seg når han ser søte valper) var litt mer fornuftig og innså at setteren faktisk blir feil rase for oss. Når vi først var i gang dro vi også og hilste på en voksen dalmatinergutt (ikke til salgs, men bare for å få hilst på rasen), og må si at de kvalitetene som ble feil for oss hos setteren var på plass hos dalmatineren. Såå akkurat nå heller vi nok mest mot den, men er fortsatt åpen for å se på andre raser :) Takk til dere som la ut link om valper, men vil heller vente til det kommer et nytt kull en plass, så vi får tid til å forberede oss litt mer og bli heelt sikker.

Edit: Og forresten var mannen også enig i at dalmatineren er en veldig fin hund når han fikk se den på ekte!

Godt at noen holder hodet kaldt, for som du sier så er det er veldig lett å bli blendet når man besøker et kull med søte små valper. Satser på at dere finner rett rase for dere, uansett om det er dalmatiner eller en annen rase. :)

Ut av nygjerrighet: hva var det med irsksetteren som gjorde at dere fant ut at det ikke var rett rase for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Ah sånn ja.:ahappy: Ja da er nok belgerne et godt valg utifra det jeg har hørt, lest og de jeg har møtt. Men sikkert også dalmatiner. :ahappy: Mange raser som kan passe til et slikt formål og er lette å trene på det, jeg tenker først og fremst gruppe 1-hunder. :) kanskje også noen gruppe 2-hunder som berner sennen og lignende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at noen holder hodet kaldt, for som du sier så er det er veldig lett å bli blendet når man besøker et kull med søte små valper. Satser på at dere finner rett rase for dere, uansett om det er dalmatiner eller en annen rase. :)

Ut av nygjerrighet: hva var det med irsksetteren som gjorde at dere fant ut at irsksetteren ikke var rett rase for dere?

Dette med stor radius og førervennlighet på tur, ble liksom mer klart for oss hvordan det er når vi fikk snakke med eierene og treffe en voksen hund og se hvordan den oppførte seg ute. Redd den er litt for glad i å trekke når den er på tur også. Den vi traff sa de var flink til å ikke trekke i nedoverbakker f.eks, men det hadde krevd mye trening hørtes det ut som. Og for oss som er nybegynnere er vi redd den blir litt for mye hund. F.eks ute i hagen også må det være helt innegjerdet (med høyt gjerde) hvis ikke setteren skal stikke langt av gårde når man er ute og leker. Rett og slett en hund som er litt for mye og vil være over alt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Det jeg mener er om det er lett å trene den til det :) Dalmatineren hørtes ut som skulle være ganske grei å forme slik man vil, mens setteren derimot ville kreve ganske mye innsats for at den skulle gå som vi ville, da det ikke lå like naturlig for den som for dalmatineren. Vet jeg nevnte tidligere her at den godt kunne trekke på skitur, men så er det jo flere hundre flere gåturer i året der jeg ikke vil at den skal trekke, enn det er skiturer :ahappy: Så det er nok best om den ikke har det naturlig anlagt at den skal trekke med seg eieren på tur :)

Lett å trene - på godt og vondt.

Jeg har hatt belger i over tjue år og kun den første trakk i båndet når vi gikk på tur, alle har lært "gå foran" - dvs. UTEN å snuse og stoppe og ordne på alt mulig. Jeg har hele tiden skilt på tisseturer og mosjonsturer så mine hunder har aldri markert.

Med alle valper er det viktig at du tenker hvordan du vil hunden skal være som voksen, det du ikke vil den skal gjøre som voksen skal den heller ikke få gjøre som valp. Begynn tidlig. Inkludert alt, dvs. trekke i bånd osv.

Det er små forskjeller på tervueren og groenendael, men du skal være nøye med forarbeidet i forhold til hvor du kjøper valp og etter hvilke foreldre, er du det så får du en svært hyggelig hund som er med på det meste.

Rasen har ikke stor radius i forhold til å gå på tur løs, den holder seg nær eier og er generelt lett å trene innkalling på. Selv uten oppdragelse er sannsynligheten for at du får en hund som ikke går langt fra deg ganske stor - de liker å være med flokken sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Jeg har groenendael, og jeg vil si at Belgerpia beskriver langhårsbelgeren som den er. Det er litt forskjell på variantene, men i utgangspunktet er de like. Fantastisk rase er det uansett, kunne ikke tenkt meg å aldri ha belger igjen :ahappy:

DSC_0083-Kopi.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvordan er den på tur? Trekker i båndet eller går/løper fint ved siden av? Holder den seg i nærheten om du slipper den løs? Løper den rett fram når den er i bånd, eller kan den plutselig finne på å bråstoppe eller løpe en annen vei hvis den ser noe mer interessant?

Og hva er egentlig forskjellen på tervueren og groenendalen, bortsett fra fargen? Jeg synes groenendalen er finest, men vet ikke om den også lever opp til beskrivelsen din? :)

Det siste først. Det er noen forskjeller på terv og groenendael, men forskjellene mellom linjer og individer er minst like store som forskjellene mellom de to variantene :)

Om den trekker i båndet eller ikke kommer helt an på hva du lærer den. Jeg har en som naturlig har lyst til å gå forran å trekke og en som ikke er spesielt trekkglad, men holder lina stram når vi snørekjører. De har liten radius og holder seg alltid nært. Alle hunder kan finne på å stikke etter noe mer interessant eller bråstoppe om du ikke lærer dem å ikke gjøre det. Gjeterhunder er nok blandt de enkleste å lære å ikke stikke, men de er kjappe og impulsive, så du må henge med på tempoet. Ting skjer fort i hodet deres og man må sette grenser og være tydelig.

Ah sånn ja. :ahappy: Ja da er nok belgerne et godt valg utifra det jeg har hørt, lest og de jeg har møtt. Men sikkert også dalmatiner. :ahappy: Mange raser som kan passe til et slikt formål og er lette å trene på det, jeg tenker først og fremst gruppe 1-hunder. :) kanskje også noen gruppe 2-hunder som berner sennen og lignende. :)

Berner sennenhund er aaaalt for treige for meg som ikke holder i nærheten av de joggeturene TS skisserer, så de er nok ikke noe godt valg her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste først. Det er noen forskjeller på terv og groenendael, men forskjellene mellom linjer og individer er minst like store som forskjellene mellom de to variantene :)

Om den trekker i båndet eller ikke kommer helt an på hva du lærer den. Jeg har en som naturlig har lyst til å gå forran å trekke og en som ikke er spesielt trekkglad, men holder lina stram når vi snørekjører. De har liten radius og holder seg alltid nært. Alle hunder kan finne på å stikke etter noe mer interessant eller bråstoppe om du ikke lærer dem å ikke gjøre det. Gjeterhunder er nok blandt de enkleste å lære å ikke stikke, men de er kjappe og impulsive, så du må henge med på tempoet. Ting skjer fort i hodet deres og man må sette grenser og være tydelig.

Berner sennenhund er aaaalt for treige for meg som ikke holder i nærheten av de joggeturene TS skisserer, så de er nok ikke noe godt valg her :)

Når du får en litt liten og lett tispe så er da de spreke i massevis, så lenge de holdes i form?? Har da møtt masse aktive bernere, og masse bernere som nok gjerne kunne vært mye mer aktive enn de er per i dag. Ja de blir tunge, treige og dorske når de ikke får trim, men to av de jeg kjenner mest til, som er SFX her på sonen sine, er da spreke så det holder etter. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Når du får en litt liten og lett tispe så er da de spreke i massevis, så lenge de holdes i form?? Har da møtt masse aktive bernere, og masse bernere som nok gjerne kunne vært mye mer aktive enn de er per i dag. Ja de blir tunge, treige og dorske når de ikke får trim, men to av de jeg kjenner mest til, som er SFX her på sonen sine, er da spreke så det holder etter. :ahappy:

Spreke ja, men fortsatt ikke spesielt raske over tid. Bernern min var både slank og lett til berner å være (fikk kommentar på at hun likna på en gordonsetter på en utstilling - den kunne du spart deg kjære dommer) og i god form. Hun var fortsatt for treig for meg når det kom til både joggeturer og skiturer. Hun var også typen som lunta etter på lengre gåturer. Høyt tempo over tid er ikke bernerns sterke side. Bernern til foreldrene mine er enda treigere, men hun er også tyngre bygd i tillegg til å ikke være i spesielt god form. Folk er jo forskjellig, og det som er treigt for meg er helt perfekt for andre, men jeg fikk inntrykk av at gubben til ts er et godt hakk mer aktiv i fysisk trening enn meg, og når jeg syns de blir for treige regner jeg med de også vil det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...