Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv familiehund


maysofie
 Share

Recommended Posts

Robust er de iallefall, og med oppegående barn og foreldre så var ikke dalmantiner et dårlig forslag! Nå har ikke jeg noe særlig god kunnskap til dens helse? Er det noe merkbar forskjell på å få tispe eller hannhund i hus? :)

Nei dalmatiner og barn er som regel en veldig god match, med oppegående barn og foreldre selvsagt. Men det er et must uansett tenker jeg, når man skal ha hund og barn sammen. Det er en frisk rase vil jeg si. Lite HD og andre problemer. Noe allergi her og der. Men jeg vil si at dette er en rase med god helse ja. Jeg har bare hatt hannhund, så jeg kan ikke si så mye om forskjellene, iallefall ikke utifra egne erfaringer. Men det er nok ikke noen andre forskjeller hos dalmatineren enn det er hos andre raser, hvis du skjønner hva jeg mener. Men MITT inntrykk er at tispene kanskje er litt mer "sære" og egne, men det er mitt inntrykk av tisper uansett rase da. Jeg er jo vant med min personlige koseklegg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er toller en rase du ville anbefalt og har god erfaring med? Generell helse? Ekstra tykk skrift på retrivere  ;)

Altså, vet ikke om jeg ville sagt god erfaring. Har hatt en, og har ikke vært aktiv i miljøet, men jeg er en aktiv snoker. :-P Har møtt en del tollere, men skulle gjerne hatt nær kjennskap til langt flere. :-P

Men når det er sagt så synes jeg at jeg kjenner rasen godt nok til å anbefale den her.

Generelt er helsen god på tollerne, og så lenge en kjøper hund fra en seriøs oppdretter er sjansen veldig stor for å få en frisk hund, også mentalt. Jeg vet ikke hvordan det er med resten av retrieverne, ang helse.

(Håper quoten ble ok, er på mobil.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt om jeg ville foreslått toller. De jeg kjenner til, krever mentaltrening minst annenhver dag. I tillegg er de lettstresset, og med barn som herjer, kan de fort stresse seg opp og det ender ikke alltid like bra. Vet at de egentlig ikke skal være så lettstresset, men det er de faktisk. Det kan fungere supert, men jeg må si at det er en veldig stor sjanse å ta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Si ja og nei i forhold til vorsteh. Det er ikke lett, men det er høy aktivitet på dem. Endel av vorsteh jager alt ikke bare fugel. dem jager også hårvilt. Det er gøy å jage naboens katt og gjerne gjøre litt til med den. Så den kan være stortgåer og vanskelig å ha løs for en familie uten jakt ambisjoner. Den er vanligvis også trekkglad, superglad i familien, stor kosegris. Sammarbeider endel med eier, men også selvstendig.

Tror ikke det er rasen jeg ville satset på siden det er en tolvåring som skal være med i bildet og gjerne gå kurser. Ville nok satset på en rase det er større sjanse for at tolvåringen lykkes med i hundeholdet, san at den blir gira på hundeholdet og kan kjøpe seg vorsteh seinere hvis det er den rasen den vil ha da. Selv om jeg syntes vorsteh er herlige hunder og gjerne vil reklamere for dem men i hundeholdet finens det v'rdager og dem er da viktigst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang springer: de færreste brukes til jakt, så ikke tenk på det. Når det gjelder pelsen, så har springere vannavstøtende pels. Problemet med den er behenget, at det kan klumpe seg snø i det, og også at det samler gjørme/søle på den tiden av året. Man kan klippe ned hunden helt, leve med det, eller velge en annen rase. De fleste trives kjempegodt ute i snø og kulde, og jeg hører heller om springere som blir for varme om sommeren heller enn at de blir for kalde om vinteren. Å bo ute i telt om vinteren er noe de færreste gjør, men da vil jeg tro et dekken vil være greit. Å la en hund ligge i bil i minusgrader er nesten uansett rase ikke snilt, så da er dekken tingen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang springer: de færreste brukes til jakt, så ikke tenk på det. Når pelsen, så har springere vannavstøtende pels. Problemet med den er behenget, at det kan klumpe seg snø i det, og også at det samler gjørme/søle på den tiden av året. Man kan klippe ned hunden helt, leve med det, eller velge en annen rase. De fleste trives kjempegodt ute i snø og kulde, og jeg hører heller om springere som blir for varme om sommeren heller enn at de blir for kalde om vinteren. Å bo ute i telt om vinteren er noe de færreste gjør, men da vil jeg tro et dekken vil være greit. Å la en hund ligge i bil i minusgrader er nesten uansett rase ikke snilt, så da er dekken tingen igjen.

Vi har en springer i spannet vårt, sammen med huskyene, er helt enig med deg, og kan skrive under på at han tåler kulde og er ute uansett vær. Robust og veldig familiekjær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en springer i spannet vårt, sammen med huskyene, er helt enig med deg, og kan skrive under på at han tåler kulde og er ute uansett vær. Robust og veldig familiekjær :)

Stilig! Har selv prøvd min springer i spann, og det er utrolig gøy å se henne jobbe! Ikke for å disse noen raser, men det er ikke nødvendigvis gitt at man på død og liv må ha en trekkhundrase dersom man synes det kan være ok at hunden trekker på ski om vinteren, spesielt også hvis man ønsker at de skal kunne gå litt løs ellers. På løp og sånt blir jo saken en litt annen da. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Kan oppdatere denne med at de har valgt å gå for toller. Datter har fast bestemt seg for å drive med rally og agility på en ukentlig basis etterhvert, noe som gjorde valget ganske enkelt for dem. De har begynt å se etter oppdrettere, og har vell en knapp på en i Sverige med friske hunder de virkelig liker, husker dog ikke hvilken. Så det skal bli spennende å følge med på ettersom de ønsker å stille litt i tillegg :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan oppdatere denne med at de har valgt å gå for toller. Datter har fast bestemt seg for å drive med rally og agility på en ukentlig basis etterhvert, noe som gjorde valget ganske enkelt for dem. De har begynt å se etter oppdrettere, og har vell en knapp på en i Sverige med friske hunder de virkelig liker, husker dog ikke hvilken. Så det skal bli spennende å følge med på ettersom de ønsker å stille litt i tillegg :)

Om de trenger innspill på oppdrettere, så har jeg inntrykk av at både Betty og MarieR her inne har ganske god oversikt i tollerland :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Hva med ulike spisshunder.

Flere flotte raser her, og til og med "norske" raser å velge mellom.

Familien har valgt å gå for toller, som nevnt over. Men hvis noen andre vil kapre tråd så jo det helt greit :)

De var innom finsk lapphund, men ønsker ikke så mye lyd som spisshundene gjerne er kjent for. Hvilke norske raser tenkte du på og hvorrdan passer de enkelte ifht kriterier nevnt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å anbefale toller, men ser nå at det faktisk ble det også! :) Ønsker de lykke til med en flott rase! :)

Det er mange gode oppdrettere både i Norge, Sverige og Danmark. Håper de tar seg tiden til å finne riktig oppdretter, og ikke ta den første de finner med ledig valp :) Jeg brukte ikke lang tid på å finne min toller, men jeg var heldig - og fikk en foreløpig frisk og smart hund :) Men neste gang skal jeg nok bruke litt mer tid på å finne en oppdretter/kull som har det jeg leter etter :) Gleder meg til å følge med på hvilken oppdretter de velger, hvem foreldrene er osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...