Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

JEG TRENGER RÅD...

Jeg har en Jack Russel på 4 år som blir mer og mer engstelig/nervøs.

Det har over tid blitt mye verre. Jeg fikk han når han var 5 mndr og har ingen kjennskap til at han har hatt noen dårlige erfaringer av noe slag.

Ute på tur er han ikke redd noenting. Bare sosial, blid og god. Men inne er mye skummelt: Knirking i dør, rasling i markise, en stol som blir skubbet bortover osv.

Det skal nevnes at han bestandig har vært "bløt" i hode sitt, og jeg har alltid vært rolig og holdt lav stemme.

Problemet nå, er at han er redd vann- og matskålen sin.

Han står og kikker på skålene litt unna, strekker seg så lang han er (når han endelig tør å nærme seg) og skvetter/hopper redd unna hele tiden mens han smådrikker. Han står helt i spenn!

Dette gjelder også hvis vi er på besøk.

Jeg har prøvd å flytte vannskåla/matskåla til et annet rom og sted i huset, men det hjelper ikke. Jeg har satt meg ned på gulvet v/skåla, gitt ros, godteri og oppmuntret han til å komme bort. Han er også da usikker, og står fortsatt i "spenn".

Han vil helst ut og drikke sølevann. Så det er jo tydeligvis ikke selve vannet han er redd...

Jeg har fryktelig vondt av han, og vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem med dette.

Er det noen som har ett eller flere gode råd?

Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

  • Like 3
Skrevet

Har han halsbånd på seg inne? Kan det være at halsbåndet slår i skåla når han skal drikke og at det kan bidra til å skremme ham?

Bare et lite skudd i blinde her :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Skrevet

Ja, det var premisset jeg la i første setningen det. :).

Jeg forstod det slik at du forstod det slik at hunden allerede var erklært frisk av veterinær. :P Kan ikke se at ts har nevnt noe om det. Min bad.

Skrevet

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Kan jo være noe så enkelt som at en allerede sårbar sjel har forbundet de vanlige skålene sine med noe skummelt. Jeg har hatt en del besøkshunder som synes metallskåler er skummelt, og da har jeg bare satt ned plastskål ved siden av. Oftest finner hunden likevel ut at metallskålen er ufarlig med litt tid eller ved at jeg utfordrer den med å gi den noe innmari godt oppi skåla. Det finnes hunder som har tungt for å la seg overbevise, men hvis problemet lar seg løse med en annen mat- og vannskål, da kan det i slike tilfeller være en enkel og rask løsning.

Fornuftig å understreke spørsmålet om hunden er undersøkt av veterinær også, absolutt :)

Skrevet

Jeg hadde rett og slett fylt opp skålene og latt de stå, så hadde jeg oversett absolutt alt. En hund sulter ikke ihjel om den har et annet valg, så da vil den etterhvert gå bort til skåla likevel :)

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Hei!

Problemet er fortsatt her, og det har vært slik siden i fjor høst. Det blir verre og verre. Han har vært hos veterinær, og erklært fysisk frisk...

Mat får han på kjøkkenet hver ettermiddag. Han fyller munnen, og tar maten med seg ut i gangen, spytter ut, for deretter å spise opp...

Han får mat og drikke fra plastikkskål som ikke sklir, og bruker ikke halsbånd inne som kan klirre i skålkanten.

F.eks. i natt har han vært urolig hele tiden pga at han er tørst. Han ligger nå og sutrer og piper og tør ikke drikke...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Har du prøvd med en annen type vannskål enn den du har i dag?

Har prøvd "alt" av vannskåler! Han drikker veldig gjerne ute i sølepytter og langs vannkanter når vi er på tur...

Det er det samme problemet hvis vi er på besøk hos venner/familie...

Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

  • Like 1
Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Kanskje du kunne gravd ned en skål ute i hagen og se om han kan drikke av det? Da har du i alle fall kontroll på hvor det finnes vann :).

Skrevet

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Jo, bikkja vet jo hvor vannet er, men vil ikke/tør ikke drikke av det. Så den lukter sannsynligvis at det er der, men ser kanskje ikke kanten?

  • 2 months later...
Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Takk for svar!

Joda, jeg føler jeg har prøvd alt (plastikkboks, mettall, isboks, kjele, kaffekopp.... osv.), og det har ikke blitt noe bedre! Verre blir det selvfølgelig når det nå begynner å bli varmere ute.

Vom får han, og jeg bløyter maten, men han er ikke no spesielt glad i mat heller.

Idag er det 3.dagen hans nesten uten vann. Han fant en presenning ute igår med litt regnvann på, så da fikk han i seg noen dråper.

Dette problemet har vart siden ca oktober i fjor, så han overlever jo. Men, nå nærmer det seg sommer og varme... Dette er helt på grensen for hva JEG klarer.

Han piper og ønsker "hjelp", og er mye urolig, både dag og til tider natt.

Jeg merker jeg skriver det samme om og om igjen, men det er vel min fortvilelse her...

Skrevet

Er han fortsatt like redd for andre ting som du skrev om i startinnlegget? Har han blitt redd for flere ting? Generelt mer redd? Eller er det det samme?

Drikker han hvis dere blander inn noe godt i vannet, feks kraft? Eller farge, feks kefir eller yoghurt, eller brun saus (=sølevann :P )? Eller er han redd da også?

Hvordan vet du at han piper fordi han er tørst? Hvis han spiser vom så trenger han mindre vann enn en hund som spiser tørrfor, så kanskje tilstanden ikke er så ille som du tror?

Hva gjør du med han i løpet av en dag? Får han løpe løs og ha det gøy? Trener du med han? Godbitsøk eller andre ting så han får bruke hodet? Aktivitet og å få prestere er undervurdert for å hjelpe på selvtilliten til en redd hund, men ....

.. hvis det er slitsomt for dere, noe jeg forstår at det er - det er veldig slitsomt å føle at hunden ikke har det bra! - og han virkelig plages av å være redd (og tørst), så må dere vurdere hva dere skal gjøre videre. Atferdsterapeut er én mulighet. Omplassering eller å prøve å ha han hos noen andre i en periode for å se om problemene vedvarer, er også mulig. Til og med avlivning er en mulighet. Dessverre tror jeg at ingen her klarer å finne ut hva som er galt, eller hvordan dere skal fikse problemet, da hadde dere nok funnet det ut selv allerede. Men dere kan jo starte med å få hjelpe av en ekspert (atferdsterapeut) som kan treffe hunden og stille de rette spørsmålene.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skjønner at du er fortvilet. Men har du gitt han vann fra flaske? Du kan bruke en flaske med drikketut eller tom ketchup flaske og helle litt av gangen i munnen hans. Pass på at han svelger, så han ikke får vann i lungene.

Jeg ville også investert i et veterinær besøk hos en annen vet.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

  • 4 years later...
Skrevet (endret)

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Endret av hei
Skrevet
6 minutes ago, hei said:

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Jeg håper de har funnet en løsning, ellers har nok hunden tørstet ihjel for lenge siden. Tråden er fire år gammel. ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...