Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

JEG TRENGER RÅD...

Jeg har en Jack Russel på 4 år som blir mer og mer engstelig/nervøs.

Det har over tid blitt mye verre. Jeg fikk han når han var 5 mndr og har ingen kjennskap til at han har hatt noen dårlige erfaringer av noe slag.

Ute på tur er han ikke redd noenting. Bare sosial, blid og god. Men inne er mye skummelt: Knirking i dør, rasling i markise, en stol som blir skubbet bortover osv.

Det skal nevnes at han bestandig har vært "bløt" i hode sitt, og jeg har alltid vært rolig og holdt lav stemme.

Problemet nå, er at han er redd vann- og matskålen sin.

Han står og kikker på skålene litt unna, strekker seg så lang han er (når han endelig tør å nærme seg) og skvetter/hopper redd unna hele tiden mens han smådrikker. Han står helt i spenn!

Dette gjelder også hvis vi er på besøk.

Jeg har prøvd å flytte vannskåla/matskåla til et annet rom og sted i huset, men det hjelper ikke. Jeg har satt meg ned på gulvet v/skåla, gitt ros, godteri og oppmuntret han til å komme bort. Han er også da usikker, og står fortsatt i "spenn".

Han vil helst ut og drikke sølevann. Så det er jo tydeligvis ikke selve vannet han er redd...

Jeg har fryktelig vondt av han, og vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem med dette.

Er det noen som har ett eller flere gode råd?

Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

  • Like 3
Skrevet

Har han halsbånd på seg inne? Kan det være at halsbåndet slår i skåla når han skal drikke og at det kan bidra til å skremme ham?

Bare et lite skudd i blinde her :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Skrevet

Ja, det var premisset jeg la i første setningen det. :).

Jeg forstod det slik at du forstod det slik at hunden allerede var erklært frisk av veterinær. :P Kan ikke se at ts har nevnt noe om det. Min bad.

Skrevet

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Kan jo være noe så enkelt som at en allerede sårbar sjel har forbundet de vanlige skålene sine med noe skummelt. Jeg har hatt en del besøkshunder som synes metallskåler er skummelt, og da har jeg bare satt ned plastskål ved siden av. Oftest finner hunden likevel ut at metallskålen er ufarlig med litt tid eller ved at jeg utfordrer den med å gi den noe innmari godt oppi skåla. Det finnes hunder som har tungt for å la seg overbevise, men hvis problemet lar seg løse med en annen mat- og vannskål, da kan det i slike tilfeller være en enkel og rask løsning.

Fornuftig å understreke spørsmålet om hunden er undersøkt av veterinær også, absolutt :)

Skrevet

Jeg hadde rett og slett fylt opp skålene og latt de stå, så hadde jeg oversett absolutt alt. En hund sulter ikke ihjel om den har et annet valg, så da vil den etterhvert gå bort til skåla likevel :)

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Hei!

Problemet er fortsatt her, og det har vært slik siden i fjor høst. Det blir verre og verre. Han har vært hos veterinær, og erklært fysisk frisk...

Mat får han på kjøkkenet hver ettermiddag. Han fyller munnen, og tar maten med seg ut i gangen, spytter ut, for deretter å spise opp...

Han får mat og drikke fra plastikkskål som ikke sklir, og bruker ikke halsbånd inne som kan klirre i skålkanten.

F.eks. i natt har han vært urolig hele tiden pga at han er tørst. Han ligger nå og sutrer og piper og tør ikke drikke...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Har du prøvd med en annen type vannskål enn den du har i dag?

Har prøvd "alt" av vannskåler! Han drikker veldig gjerne ute i sølepytter og langs vannkanter når vi er på tur...

Det er det samme problemet hvis vi er på besøk hos venner/familie...

Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

  • Like 1
Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Kanskje du kunne gravd ned en skål ute i hagen og se om han kan drikke av det? Da har du i alle fall kontroll på hvor det finnes vann :).

Skrevet

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Jo, bikkja vet jo hvor vannet er, men vil ikke/tør ikke drikke av det. Så den lukter sannsynligvis at det er der, men ser kanskje ikke kanten?

  • 2 months later...
Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Takk for svar!

Joda, jeg føler jeg har prøvd alt (plastikkboks, mettall, isboks, kjele, kaffekopp.... osv.), og det har ikke blitt noe bedre! Verre blir det selvfølgelig når det nå begynner å bli varmere ute.

Vom får han, og jeg bløyter maten, men han er ikke no spesielt glad i mat heller.

Idag er det 3.dagen hans nesten uten vann. Han fant en presenning ute igår med litt regnvann på, så da fikk han i seg noen dråper.

Dette problemet har vart siden ca oktober i fjor, så han overlever jo. Men, nå nærmer det seg sommer og varme... Dette er helt på grensen for hva JEG klarer.

Han piper og ønsker "hjelp", og er mye urolig, både dag og til tider natt.

Jeg merker jeg skriver det samme om og om igjen, men det er vel min fortvilelse her...

Skrevet

Er han fortsatt like redd for andre ting som du skrev om i startinnlegget? Har han blitt redd for flere ting? Generelt mer redd? Eller er det det samme?

Drikker han hvis dere blander inn noe godt i vannet, feks kraft? Eller farge, feks kefir eller yoghurt, eller brun saus (=sølevann :P )? Eller er han redd da også?

Hvordan vet du at han piper fordi han er tørst? Hvis han spiser vom så trenger han mindre vann enn en hund som spiser tørrfor, så kanskje tilstanden ikke er så ille som du tror?

Hva gjør du med han i løpet av en dag? Får han løpe løs og ha det gøy? Trener du med han? Godbitsøk eller andre ting så han får bruke hodet? Aktivitet og å få prestere er undervurdert for å hjelpe på selvtilliten til en redd hund, men ....

.. hvis det er slitsomt for dere, noe jeg forstår at det er - det er veldig slitsomt å føle at hunden ikke har det bra! - og han virkelig plages av å være redd (og tørst), så må dere vurdere hva dere skal gjøre videre. Atferdsterapeut er én mulighet. Omplassering eller å prøve å ha han hos noen andre i en periode for å se om problemene vedvarer, er også mulig. Til og med avlivning er en mulighet. Dessverre tror jeg at ingen her klarer å finne ut hva som er galt, eller hvordan dere skal fikse problemet, da hadde dere nok funnet det ut selv allerede. Men dere kan jo starte med å få hjelpe av en ekspert (atferdsterapeut) som kan treffe hunden og stille de rette spørsmålene.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skjønner at du er fortvilet. Men har du gitt han vann fra flaske? Du kan bruke en flaske med drikketut eller tom ketchup flaske og helle litt av gangen i munnen hans. Pass på at han svelger, så han ikke får vann i lungene.

Jeg ville også investert i et veterinær besøk hos en annen vet.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

  • 4 years later...
Skrevet (endret)

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Endret av hei
Skrevet
6 minutes ago, hei said:

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Jeg håper de har funnet en løsning, ellers har nok hunden tørstet ihjel for lenge siden. Tråden er fire år gammel. ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...