Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

JEG TRENGER RÅD...

Jeg har en Jack Russel på 4 år som blir mer og mer engstelig/nervøs.

Det har over tid blitt mye verre. Jeg fikk han når han var 5 mndr og har ingen kjennskap til at han har hatt noen dårlige erfaringer av noe slag.

Ute på tur er han ikke redd noenting. Bare sosial, blid og god. Men inne er mye skummelt: Knirking i dør, rasling i markise, en stol som blir skubbet bortover osv.

Det skal nevnes at han bestandig har vært "bløt" i hode sitt, og jeg har alltid vært rolig og holdt lav stemme.

Problemet nå, er at han er redd vann- og matskålen sin.

Han står og kikker på skålene litt unna, strekker seg så lang han er (når han endelig tør å nærme seg) og skvetter/hopper redd unna hele tiden mens han smådrikker. Han står helt i spenn!

Dette gjelder også hvis vi er på besøk.

Jeg har prøvd å flytte vannskåla/matskåla til et annet rom og sted i huset, men det hjelper ikke. Jeg har satt meg ned på gulvet v/skåla, gitt ros, godteri og oppmuntret han til å komme bort. Han er også da usikker, og står fortsatt i "spenn".

Han vil helst ut og drikke sølevann. Så det er jo tydeligvis ikke selve vannet han er redd...

Jeg har fryktelig vondt av han, og vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem med dette.

Er det noen som har ett eller flere gode råd?

Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

  • Like 3
Skrevet

Har han halsbånd på seg inne? Kan det være at halsbåndet slår i skåla når han skal drikke og at det kan bidra til å skremme ham?

Bare et lite skudd i blinde her :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden er erklært frisk av veterinær?

Jeg hadde ignorert skiten ut av dette. Han kommer ikke til å tørste ihjel eller sulte ihjel med mat og vann rett foran seg. Server, "vær så god!" og gå og sett deg. Ikke dill, ikke dall, ikke oppmuntre, ikke snakk til ham eller se på han. Han er en voksen mann som klarer å finne ut av dette på egen hånd, gi ham tillit nok til det. Han finner fort nok ut at skåla ikke er så forferdelig farlig om han bare blir tørst og sulten nok vil jeg tro. Det høres ut som han kan ha godt av den erfaringen.

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Skrevet

Ja, det var premisset jeg la i første setningen det. :).

Jeg forstod det slik at du forstod det slik at hunden allerede var erklært frisk av veterinær. :P Kan ikke se at ts har nevnt noe om det. Min bad.

Skrevet

Forutsatt at hunden er grundig sjekket av veterinær, så ja. Den er 4 år da, og har i det siste blitt mye verre, så noe er antageligvis galt her, vil jeg tro.

Kan jo være noe så enkelt som at en allerede sårbar sjel har forbundet de vanlige skålene sine med noe skummelt. Jeg har hatt en del besøkshunder som synes metallskåler er skummelt, og da har jeg bare satt ned plastskål ved siden av. Oftest finner hunden likevel ut at metallskålen er ufarlig med litt tid eller ved at jeg utfordrer den med å gi den noe innmari godt oppi skåla. Det finnes hunder som har tungt for å la seg overbevise, men hvis problemet lar seg løse med en annen mat- og vannskål, da kan det i slike tilfeller være en enkel og rask løsning.

Fornuftig å understreke spørsmålet om hunden er undersøkt av veterinær også, absolutt :)

Skrevet

Jeg hadde rett og slett fylt opp skålene og latt de stå, så hadde jeg oversett absolutt alt. En hund sulter ikke ihjel om den har et annet valg, så da vil den etterhvert gå bort til skåla likevel :)

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Er hunden grundig undersøkt av veterinær?

Hvor lenge har han vært redd mat/vannskål? Han må jo få i seg mat og drikke på et vis... Spiser han mat rett fra gulvet?

Hei!

Problemet er fortsatt her, og det har vært slik siden i fjor høst. Det blir verre og verre. Han har vært hos veterinær, og erklært fysisk frisk...

Mat får han på kjøkkenet hver ettermiddag. Han fyller munnen, og tar maten med seg ut i gangen, spytter ut, for deretter å spise opp...

Han får mat og drikke fra plastikkskål som ikke sklir, og bruker ikke halsbånd inne som kan klirre i skålkanten.

F.eks. i natt har han vært urolig hele tiden pga at han er tørst. Han ligger nå og sutrer og piper og tør ikke drikke...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Har du prøvd med en annen type vannskål enn den du har i dag?

Har prøvd "alt" av vannskåler! Han drikker veldig gjerne ute i sølepytter og langs vannkanter når vi er på tur...

Det er det samme problemet hvis vi er på besøk hos venner/familie...

Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

  • Like 1
Skrevet

Er hunden øyelyst? Det virker nesten som han har dårlig syn og ikke ser vannet i skåla, mens ute ser han vannet siden det er skittent (søledam) eller beveger seg (vannkant).

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Kanskje du kunne gravd ned en skål ute i hagen og se om han kan drikke av det? Da har du i alle fall kontroll på hvor det finnes vann :).

Skrevet

Hunder bruker vel luktesansen for å finne vann, ikke øynene? Jeg ser iallefall at mine værer vann før de finner det ute i naturen.

Jo, bikkja vet jo hvor vannet er, men vil ikke/tør ikke drikke av det. Så den lukter sannsynligvis at det er der, men ser kanskje ikke kanten?

  • 2 months later...
Skrevet

Om mulig, kan du ikke bare slippe han ut så han får drikke sølevann?

Helt seriøst, har du vurdert hundens velferd? Nå har ikke jeg noe større bilde enn det lille som du har delt her, så det er mulig jeg har helt feil inntrykk av situasjonen, men selv om det er et sårt tema så skader det ikke og ta det opp, tenker jeg. Ikke alt kan trenes på, noen hunder er svake mentalt fra fødselen av (gener/hjerneskade e.l.) og det får man ikke alltid gjort noe med. Noen så ille at de må/bør avlives i relativt ung alder fordi de ikke har det godt med seg selv. Og være litt tørst er ikke nødvendigvis så forferdelig i seg selv, men det spørs jo hvor lite vann han får i seg da, kanskje ikke alltid at det er tilgjengelig drikke ute på tur heller og og gå dager uten vann er ikke bra. Men like viktig er det og ta hensyn til hans frykt som han tydeligvis må leve med daglig. (Dette er ikke påstander om din hund altså, men spm du kanskje burde stille deg selv, om du ikke alt har gjort det).

Sånn ellers, prøvd tøyskål? Bare for og prøve noe helt annet? Drikker han av skålen om du setter den ute? Vet ikke hvilken mat du gir, men våtfor som vom og hundemat feks inneholder mye veske og det vil minske hans behov for og drikke utenom. Om du gir tørrfor så kan du jo ha på litt vann og la det svelle litt. Ikke nødvendigvis så mye at det flyter (ettersom han ikke vil spise av skålen), men ha på litt vann og la det trekke inn i forkulene, dette vil også bidra til at han får i seg mer veske og har mindre behov for og drikke utenom, men det vil jo ikke unngå hele problemet, drikke må de jo stort sett..

Mat kan jo også bare gies på gulvet, om det hjelper. Kjøp en plast "matte" fra ikea eller lignende (slikt som er ment til og ha under kontorstoler for og beskytte gulvet, og bare server maten rett på den feks?

Takk for svar!

Joda, jeg føler jeg har prøvd alt (plastikkboks, mettall, isboks, kjele, kaffekopp.... osv.), og det har ikke blitt noe bedre! Verre blir det selvfølgelig når det nå begynner å bli varmere ute.

Vom får han, og jeg bløyter maten, men han er ikke no spesielt glad i mat heller.

Idag er det 3.dagen hans nesten uten vann. Han fant en presenning ute igår med litt regnvann på, så da fikk han i seg noen dråper.

Dette problemet har vart siden ca oktober i fjor, så han overlever jo. Men, nå nærmer det seg sommer og varme... Dette er helt på grensen for hva JEG klarer.

Han piper og ønsker "hjelp", og er mye urolig, både dag og til tider natt.

Jeg merker jeg skriver det samme om og om igjen, men det er vel min fortvilelse her...

Skrevet

Er han fortsatt like redd for andre ting som du skrev om i startinnlegget? Har han blitt redd for flere ting? Generelt mer redd? Eller er det det samme?

Drikker han hvis dere blander inn noe godt i vannet, feks kraft? Eller farge, feks kefir eller yoghurt, eller brun saus (=sølevann :P )? Eller er han redd da også?

Hvordan vet du at han piper fordi han er tørst? Hvis han spiser vom så trenger han mindre vann enn en hund som spiser tørrfor, så kanskje tilstanden ikke er så ille som du tror?

Hva gjør du med han i løpet av en dag? Får han løpe løs og ha det gøy? Trener du med han? Godbitsøk eller andre ting så han får bruke hodet? Aktivitet og å få prestere er undervurdert for å hjelpe på selvtilliten til en redd hund, men ....

.. hvis det er slitsomt for dere, noe jeg forstår at det er - det er veldig slitsomt å føle at hunden ikke har det bra! - og han virkelig plages av å være redd (og tørst), så må dere vurdere hva dere skal gjøre videre. Atferdsterapeut er én mulighet. Omplassering eller å prøve å ha han hos noen andre i en periode for å se om problemene vedvarer, er også mulig. Til og med avlivning er en mulighet. Dessverre tror jeg at ingen her klarer å finne ut hva som er galt, eller hvordan dere skal fikse problemet, da hadde dere nok funnet det ut selv allerede. Men dere kan jo starte med å få hjelpe av en ekspert (atferdsterapeut) som kan treffe hunden og stille de rette spørsmålene.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skjønner at du er fortvilet. Men har du gitt han vann fra flaske? Du kan bruke en flaske med drikketut eller tom ketchup flaske og helle litt av gangen i munnen hans. Pass på at han svelger, så han ikke får vann i lungene.

Jeg ville også investert i et veterinær besøk hos en annen vet.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

  • 4 years later...
Skrevet (endret)

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Endret av hei
Skrevet
6 minutes ago, hei said:

Hei, har hatt det samme problemet med min 2 år gamle Yorkshire terrier. prøvde å gi ham en liten kopp med vann i istedet og han drakk med en gang :) Kanskje du burde prøvde det du også?

Håper at du finner en løsning <3

:D

 

Jeg håper de har funnet en løsning, ellers har nok hunden tørstet ihjel for lenge siden. Tråden er fire år gammel. ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...