Gå til innhold
Hundesonen.no

Garving av skinn/pels


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Av en eller annen grunn finner jeg ikke særlig gode "bruksanvisninger" på nett, så da spør jeg O' Store Sonenorakelet :sleep:

Hvordan garver man skinn?
Jeg har noen kaninskinn jeg tenkte jeg skulle konvertere til hundeleker og eventuelt andre pelsprodukter.
Hvordan behandler jeg skinnet? Nå er det bare flådd og ligger i en fryser i påvente av at jeg skal finne ut hvordan i alle dager dette gjøres :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt dopa her, men mener jeg har funnet "oppskrifter" både med fett/hjernegarving, batterisyre og alun - vet ikke om batterisyremåten brukes i norge da, men de to andre gjør det. Skal se om jeg finner linkene igjen når jeg får hjernen til å virke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to oppskrifter med maursyre liggende, men HVOR, det er jo det store spørsmålet. Hadde frysen full av fine kaninskinn en gang i tiden, med planer om å garve dem selv, men kom ikke så langt. Kjøpte ferdiggarvede kaninskinn for rundt hundrelappen for ikke lenge siden, så da blir jo 150,- litt mye for å levere inn egne skinn, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men spinndyrt. Rak fikk "tilbud" på rundt 150,- pr skinn, og da kan man kjøpe ferdig garva billigere.

Pris på garving er avhengig av antall skinn, jo større kvanta, det billigere blir det. Det er vel to garverier som tar i mot, det er granberg (?) i ølen og roar pels i sandvika, send de en mail og spør basert på antall skinn.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pris på garving er avhengig av antall skinn, jo større kvanta, det billigere blir det. Det er vel to garverier som tar i mot, det er granberg (?) i ølen og roar pels i sandvika, send de en mail og spør basert på antall skinn.

Men når man får kjøpt ferdige skinn til rundt hundrelappen så er det vel tvilsomt at det lønner seg med mindre man har veldig store kvanta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pris på garving er avhengig av antall skinn, jo større kvanta, det billigere blir det. Det er vel to garverier som tar i mot, det er granberg (?) i ølen og roar pels i sandvika, send de en mail og spør basert på antall skinn.

Roarpels gav meg prisliste med rundt 200 kr pr kaninskinn (220 tror jeg - får ikke opp vedlegget - og stod ingenting om billigere ved høyere antall som det gjorde på endel andre skinn), og var fryktelig dårlige til å svare på mail. Så der må man nok ringe for å få brukbar info.

Skinnlåven selger skinn til rundt hundrelappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt å sende dem inn, det er ikke store skinnene, og jeg har ingen planer om å betale i dyre dommer for å få dem garvet :)
Da selger jeg dem heller for 100 pr skinn ubehandlet som ren underholdning til hundene i nærområdet :P


Tror jeg fant en brukbar oppskrift her:
http://www.motherearthnews.com/homesteading-and-livestock/how-to-tan-rabbit-hides.aspx?PageId=1

Salting, alun og deretter manuell strekking.
Syre tør jeg ikke begi meg ut på, jeg kommer garantert til å kløne og få det i øynene :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg saltet i noen døgn,skylte,tørket og så husker jeg ikke om jeg gjentok det hele to ganger. Skrapte av baksiden nøye først og hang dem opp til tørk. For å få fluffet dem fint la jeg dem i en ikke luft-tett pose og kjørte dem i tørketromlen :) Tok lang tid,men det ble bra. De ble spist opp umiddelbart så det gidder jeg ikke gjøre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da gubben kjørte på en hare, og jeg fant ut at den måtte jo hundene få å spise, så tok jeg vare på skinnet, hang det rett å slett på veggen etter at jeg hadde rensket det så godt det lot seg gjøre. Det hang vel der godt over en sommer- kanskje ett helt år- husker ikke og selv om det ble litt stivt i kantene fikk jeg sydd flere leker med skinnet :)

jeg tørket også bakbena og bant på ett tau på de. Mia ELSKET de, men dessverre så holdt de jo ikke evig, tærne ble jo knust ;)

(Om noen har bakben av kanin/hare så vil jeg gjerne ha ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du skal bruke skinnet til hundeleker veit jeg ikke om jeg hadde orka å garve/berede det - det er ganske mye jobb. Hadde nok heller bare tørka det på samme måte som AussieAllTheWay beskriver over her, det blir både billigere og enklere, og funker fint til formålet. :)

Edit:

Ellers har jeg denne oppskrifta liggende:

Til ett (saueskinn) trengs det:

5 ss Alun
2,5 ss Salt
0,5 ltr vann
Nok hvetemel til at blandingen blir en seigtflytende grøt.

FREMGANGSMÅTEN

Brett skinnet ut med kjøttsiden opp og smør på blandingen i ett jevnt og tykt lag uten å søle på ull/hårsiden.
Brett sammen skinnet med kjøttsiden inn, først langs ryggen og så på tvers
(store skinn).
La skinnet ligge i romtemperatur i ca. 5 dager (om du kan legge noe tungt på skinnet slik at det blir liggende i press holder det kanskje med 3-4 dager). For å vite om skinnet er ferdig kan man skjære i kanten og se om snittet ser hvit og fast ut. Ser det blåaktig ut er skinnet sannsynlig fortsatt ugarvet, men husk at det gjerne er kantene som er dårligst skrapt og derfor blir sist gjennomgarvet. Ligger skinnet for lenge kan hårene begynne å løsne. Ligger det ikke lenge nok er det vanskelig å få mykt, de rå stedene tørker senere.

MYKGJØRING

Skrap av deigen og la skinnet tørke litt ( over natten er sikkert passelig lenge ). Nå kan skinnet mykgjøres ved at man drar i det i alle mulige retninger. Som nevnt tidligere har frysing en gunstig virkning på fibrene. Dersom det er kuldegrader ute kan det derfor være lurt å la skinnet ligge ute noen timer mellom mykgjøringsøktene. Jobb gjerne med skinnet i f.eks. 10 minutter, la det tørke litt til ( 1 time ), og jobb litt til med det. Når skinnet er halvtørt kan det settes inn med følgende blanding:

2 eggeplommer, 0,5 ltr vann og 1 ss matolje.

FETTGARVING

Etter at skinnet er vasket og halvtørt kan det smøres inn med fett.
Det beste er å bruke - hjernen fra dyret man garver. Det sies at dyret hjerne skal være nok til hele skinnet.
Hjernen skal koke i ca. 5 min ( etter størrelse på dyr ) til den er hvit.
Mos hjernen fra dyret man garver og bland den med 3 dl tran og 1 dl grønnsåpe. Hvis det er vanskelig å få tak i hjernen kan man bruke matolje.
Temperaturen på oljen bør være ca. 30 gr celcius. Smør inn skinnet med hendene. La skinnet stå varmt ( men ikke over 40 gr celcius ) og la fettet trekke inn. Bearbeid skinnet med jevne mellomrom, og ha gjerne på mer fett. Etter ett par dager ( når skinnet ikke trekker til seg mer fett ) kan skinnet bløtlegges og vaskes i såpevann. Sentrifuger skinnet og mykgjør det.

Ett skinn består av i fra yttersiden: hår, hårside ( narv ), overhud, lærhud, underhud og kjøttside.

Til garving trenger du:
Rørepinner, svamp, filler og kost, tørkestativ, skrapespade, kjele/beholder til sverte, tran og smøring, koster og børster samt skavebom/underlag for skinnet ved skraping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse tips og linker :ahappy:
Det er sikkert overkill å garve skinn til hundeleker, men jeg tenkte å gjøre et forsøk, for det blir nok flere skinn med tiden, og jeg synes det er synd og skam å kaste fine skinn. Og så synes jeg at man kan bruke hele dyret når man først skal slakte dem, ikke bare kjøttet. Blir det bra så kan jeg jo bruke skinnene til "mennesketing", blir det ikke bra så får noen hunder leke med dem :) (ikke mine, de får ikke forbinde kaniner med drakamp, det er litt upraktisk når de går løs sammen med dem til vanlig :lol: ) Hadde jo være gøy å få til å lage hundleker for salg med tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Salter dem i en uke, så vasker jeg dem i kaldvann og litt grønnsåpe, skyller godt og klemmer ut vannet. Fjerner eventuelle fettrester og garver med en blanding av alun, salt og mel (samme oppskrift som linket tidligere i tråden)
Lar dem ligge med blandingen i minst en uke, skraper av blandingen, vasker dem igjen og henger til tørk. Strekker på dem hele tiden mens de tørker. Når de er nesten tørre hiver jeg dem i fryseren, det gjør skinnet mykere.
Så er det bare å klemme, vri, gni og strekke skinn til man blir blå. (eller svett) Det tar tid å få myke og fine skinn, men det er verd det :)

Det var kanskje litt mer inngående enn det du spurte om, men når man putter på en femtiøring, så :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Kan egentlig ikke få det detaljert nok, for tenkte å prøve meg på å garve litt selv. Prøver en mink jeg har liggende i frysen først, så jeg får testet hvordan dette fungerer...

Synes du skinnene blir like myke som skinn garvet hos "proffe" når du gjør det selv? Og sitter pelsen godt (røyter ikke)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Kan egentlig ikke få det detaljert nok, for tenkte å prøve meg på å garve litt selv. Prøver en mink jeg har liggende i frysen først, så jeg får testet hvordan dette fungerer...

Synes du skinnene blir like myke som skinn garvet hos "proffe" når du gjør det selv? Og sitter pelsen godt (røyter ikke)?

Jeg tror nok de blir litt mykere om de blir garvet hos proffe, men jeg synes de blir ganske bra :) Jo mer man jobber med dem jo mykere blir dem. Men jeg tror nok profesjonelle garverier har en del prosesser som vi vanlige folk ikke har mulighet til å gjøre :P

Pelsen sitter veldig bra, men det kommer jo også an på når dyret er avlivet, Mine er tatt midtvinters, når vinterpelsen er finest.

det som også er veldig, veldig viktig er at skinnet må avkjøles med en gang etter dyret er flådd, og deretter må skinnet ikke utsettes for temperaturer over 38 grader. Da risikerer man at pelsen slipper.

Jeg vasker de i pisslunket/kaldt vann i alle prosesser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende :) Da skal jeg teste det bare det blir temperatur til å holde på ute. (minken ligger uflådd i fryseren, og den lukter slik at det ikke er mulig å drive med inne :P )

Ja, det kan jeg tro lukter herlig :lol:

Kan nok være best å ta slikt utendørs av hensyn til husfreden :lol:

Kaninskinnene lukter faktisk ingenting, jeg slakter og flår på vaskerommet og alt av skinnberedning gjør jeg i kjelleren. Praktisk :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...