Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Eg og familien min har tenkt å skaffe oss hund. Vil har sett litt på japansk spisshund. Er det noen av dere som har erfaring med denne rasen ?

Det blir vår første hund. Vi har barn på 13 og 18 også oss to foreldre i 40-50 åra. Vi kommer til å få med oss hunden ut på tur flere ganger daglig, men han må greie å vere aleine 6-9 timer på morningen menst ungene er på skule og oss foreldre på jobb.

Som sagt, har noen erfaringer med denne hunden? Passer den for oss? og korleis greier den seg i varmen ?

Skrevet

Jeg har en japaner. Jeg synes det høres ut som om de kan passe dere. Ikke undervurder at de er små - de tåler lange og gode turer! Pelsen er lettere å holde enn man skulle tro, og er de skitne er et fuktig håndkle nok i massevis da pelsen er såkalt selvrensende og ordner seg for det meste selv.

De kan som de fleste hunder vennes til å være alene hjemme, men japaneren er en selskapshund som elsker å få være med overalt - Ozu vil helst være med meg på badet!

Det er vel litt forskjellig hvordan de takler varme, Ozu er ikke spesielt god på det. Blir det 23+ så legger han inn årene og jeg får ham ikke med på tur. Men på den andre siden så har han null problem med kulde, regn, hagl, vind eller snø.

Jeg vil tro det viktige er å tenke på er at dette er en spisshund. Dvs at de har en sterk personlighet, sterk vilje og er individualister. De er lettlærte og intelligente når man finner det som motiverer dem, men det er ikke snakk om en førerorientert schäfer eller border collie. De er sta og egne, men også veldig sjarmernede og søte.

Det andre som er verd å tenke på er at disse er vandrende innbruddsalarmer. Bjeffingen kan dempes og reduseres med trening, men kan nok aldri fjernes helt. Det er inngrodd hos dem i generasjoner.

Ellers er japaneren en herlig sosial skapning, overraskende lettlært og en fantastisk turkamerat. Og, ikke minst, det herligste smilet i hundeverdenen. Sånn helt objektivt. :wub:

1391473_10151654940576721_1085912017_n.j

2013-09-21%2014.46.40.jpg

Skrevet

Takk for svar! Ozu virker som ein trivelig liten kar, så utrolig skjønn :kiss:

Takk! Ja, han er trivelig. Utrolig søt og en herlig kompis. Men han er mer krevende enn jeg ville trodd, den lille hårballen. Samarbeidet blir tusen ganger bedre hvis du har holdningen om at japaneren er nettopp en kompis, ikke en tjener. For det er slik de oppfører seg. Og dette er en av de mer omgjengelige av spisshundene. ;)

Skrevet

Hei! Vi har hatt en japansk spisshund, tispe. Men for oss ble det for mye lyd! Både når hun var spent og glad (når vi skulle ut) og med å varsle både inne og ute. Har hatt mange hunder, og alltid klart å ha det stille inne. Også spisshund (pomeranian). Men med henne ble det umulig. Vi prøvde å ignorere, men klarte det ikke. Til slutt innså vi at det var urettferdig for hunden å bo hos noen som ikke klarte å la være å bli forbanna av så mye bråk, så hun kom til en annen familie som tolererte lyden (de hadde en fra før!). De trives godt med henne.

Kan hende vi var uheldige. Men har vært på utstilling noen ganger, og i og rundt japanerringen er det mye støy!

Så tenk over om dere kan takle en løsmunnet hund før dere velger denne rasen!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...