Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund erfaringer?


Vår48
 Share

Recommended Posts

Hei. Eg og familien min har tenkt å skaffe oss hund. Vil har sett litt på japansk spisshund. Er det noen av dere som har erfaring med denne rasen ?

Det blir vår første hund. Vi har barn på 13 og 18 også oss to foreldre i 40-50 åra. Vi kommer til å få med oss hunden ut på tur flere ganger daglig, men han må greie å vere aleine 6-9 timer på morningen menst ungene er på skule og oss foreldre på jobb.

Som sagt, har noen erfaringer med denne hunden? Passer den for oss? og korleis greier den seg i varmen ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en japaner. Jeg synes det høres ut som om de kan passe dere. Ikke undervurder at de er små - de tåler lange og gode turer! Pelsen er lettere å holde enn man skulle tro, og er de skitne er et fuktig håndkle nok i massevis da pelsen er såkalt selvrensende og ordner seg for det meste selv.

De kan som de fleste hunder vennes til å være alene hjemme, men japaneren er en selskapshund som elsker å få være med overalt - Ozu vil helst være med meg på badet!

Det er vel litt forskjellig hvordan de takler varme, Ozu er ikke spesielt god på det. Blir det 23+ så legger han inn årene og jeg får ham ikke med på tur. Men på den andre siden så har han null problem med kulde, regn, hagl, vind eller snø.

Jeg vil tro det viktige er å tenke på er at dette er en spisshund. Dvs at de har en sterk personlighet, sterk vilje og er individualister. De er lettlærte og intelligente når man finner det som motiverer dem, men det er ikke snakk om en førerorientert schäfer eller border collie. De er sta og egne, men også veldig sjarmernede og søte.

Det andre som er verd å tenke på er at disse er vandrende innbruddsalarmer. Bjeffingen kan dempes og reduseres med trening, men kan nok aldri fjernes helt. Det er inngrodd hos dem i generasjoner.

Ellers er japaneren en herlig sosial skapning, overraskende lettlært og en fantastisk turkamerat. Og, ikke minst, det herligste smilet i hundeverdenen. Sånn helt objektivt. :wub:

1391473_10151654940576721_1085912017_n.j

2013-09-21%2014.46.40.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Ozu virker som ein trivelig liten kar, så utrolig skjønn :kiss:

Takk! Ja, han er trivelig. Utrolig søt og en herlig kompis. Men han er mer krevende enn jeg ville trodd, den lille hårballen. Samarbeidet blir tusen ganger bedre hvis du har holdningen om at japaneren er nettopp en kompis, ikke en tjener. For det er slik de oppfører seg. Og dette er en av de mer omgjengelige av spisshundene. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Vi har hatt en japansk spisshund, tispe. Men for oss ble det for mye lyd! Både når hun var spent og glad (når vi skulle ut) og med å varsle både inne og ute. Har hatt mange hunder, og alltid klart å ha det stille inne. Også spisshund (pomeranian). Men med henne ble det umulig. Vi prøvde å ignorere, men klarte det ikke. Til slutt innså vi at det var urettferdig for hunden å bo hos noen som ikke klarte å la være å bli forbanna av så mye bråk, så hun kom til en annen familie som tolererte lyden (de hadde en fra før!). De trives godt med henne.

Kan hende vi var uheldige. Men har vært på utstilling noen ganger, og i og rundt japanerringen er det mye støy!

Så tenk over om dere kan takle en løsmunnet hund før dere velger denne rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...