Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

både king charles og cavalier king charles passer nok veldig godt til dine ønkser. Men vær obs på endel helseproblemer på rasene.

  • Like 1
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uhm, jo? Man må gre, sørge for at pelsen ikke floker seg, bade, osv. Ikke minst ha tid til å "skrelle den", ofte nok. Det i seg selv er mye arbeid. Dersom det man venter til "det ser ut som det tr

Sven Erik: Det er stor forskjell på hunder både i personlighet, aktivitetsnivå, hvordan de er med andre hunder, hvordan de takler kulde, om de holder seg i nerheten om du slipper de løs, om de er lett

både king charles og cavalier king charles passer nok veldig godt til dine ønkser. Men vær obs på endel helseproblemer på rasene.

Skrevet

En lur ting er å ta turen på utstillinger og/eller besøke oppdrettere, da får du møtt flere forskjellige individer og får snakket med raseentusiaster :)

Edit: Og dermed lært litt mer om rasen :)

Skrevet

Ta katten med en klype humor ;) Men det er litt vanskelig å skjønne hva du ser etter mtp. at hunder krever jo en del aktivitet.

Lancastershire heeler er jo en brukshund, krever både endel fysisk og mental stimuli.

Katter er jo fine dyr det og, som krever litt mindre :) Forstår dog ønsket om en hund, det er veldig koselig altså. Men jeg er usikker på om du helt er inneforstått med hva en hund behøver?

Men han var jo ikke interessert i pelsstell, hvilket det er på de du nevner.

Hvis man bare skal ha en puddel til selskap og tur, så behøver man faktisk ikke mer enn å skrelle dem med en barbermaskin når det ser ut som det trengs. Da er det ikke mye pelsstell det er snakk om. :)

Skrevet

Jeg har BC valp på 11 uker, han er aktiv som fy. Styr unna gjeterhund raser hehe.

Høres litt ut som du vil ha en hund å bruke tid på, men ikke gå mer enn minimum 1 time dagen? Jeg får ikke det til å gå i hop :s Hva skal dere gjøre?

Jeg vil ha en hund som lærer raskt, som jeg kan lære mange kule triks til, samt lydighet da jeg har veldig lyst å gå LP med han. Er jo mange andre ting bak valget av en BC. For min del har jeg sosiale vansker pga. tilstanden min. Etter at jeg fikk valpen har jeg vært så sosial på litt over en uke som jeg kanskje var over mange mnd. før.

Kunne en terrier av noe slag være noe?

Skrevet

Hvis man bare skal ha en puddel til selskap og tur, så behøver man faktisk ikke mer enn å skrelle dem med en barbermaskin når det ser ut som det trengs. Da er det ikke mye pelsstell det er snakk om. :)

Uhm, jo?

Man må gre, sørge for at pelsen ikke floker seg, bade, osv. Ikke minst ha tid til å "skrelle den", ofte nok. Det i seg selv er mye arbeid. Dersom det man venter til "det ser ut som det trengs" før man gjør noe, så har det dessuten ganske sikkert gått alt for lang...

Om man i utgangspunktet absolutt ikke ønsker seg pelsstell, så blir det for meg helt feil å velge pelsstellshund. Selv om man velger å klippe ned hunden, så er det likevel mye pelsstell man må gjennom, som man hadde sluppet med en korthårsrase.

  • Like 6
Skrevet

Jeg skjønner godt (eller, jeg tror jeg skjønner) hva folk mener når de skriver at de kun vil gå tur i en time for dag, på en vanlig hverdag. På en ordinær hverdag ser ikke jeg heller for meg å gå tur med hunden min mer enn en time. Det jeg tenker da er en time tur i bånd, hvor vi beveger oss fra A til B. Og oppå alt dette kommer doturer (2 min. til 15 min. alt etter som), trening av lydighet og triks, søk, lek, ta hunden med til steder den kan løpe løs, møte andre hunder, osv. (Edit: selvfølgelig ikke alt på en dag, men en fin miks.) Kanskje jeg er litt blåøyd, men jeg regner som regel med at dette er det folk mener når de svarer på "hvor mye tur vil du gå med hunden din".

Jeg har ikke verdens beste kunnskap om hverken den ene eller andre rasen, men jeg er blitt veldig glad i whippeten som rase. Nå har jeg bare møtt "en familie" av disse + noen enkeltindivider så noen enorm breddekunnskap har jeg ikke. Mitt inntrykk er at dette er "eager to please"-hunder som stortrives med masse kos, og som ikke trenger all verdens trim. Om den får løpe løs noen dager i uka, får bruke hodet sitt (trikstrening, agility, lydighet eller "whatever"), får samvær med andre hunder og får være mye med menneskene sine, så er den fornøyd. Jeg har også kun møtt whippeter som elsker alt som har (og ikke har) puls, som er svært menneskekjær og glad i folk, men jeg har også møtt whippet-eiere som ikke kan skjønne hvorfor jeg har dette inntrykket av rasen og som ser på dem som mer reserverte og tilbakeholdne ovenfor fremmede. Kanskje det er linje-forskjeller her? Ikke vet jeg.

Jeg har også fått høre (og valgte delvis derfor også selv denne rasen) at whippet er en relativt enkel hund og en ålreit førstegangshund. Jeg synes de er svært handy, middels størrelse, generelt veldig friske, og minimalt med pelsstell. Så jeg anbefaler gjerne whippet til folk som ønsker en ålreit allrounder.

Mer edit: Den må kles på når det blir kjølig, da. Det kan jo være dealbreaker for noen.

Skrevet

Uhm, jo?

Man må gre, sørge for at pelsen ikke floker seg, bade, osv. Ikke minst ha tid til å "skrelle den", ofte nok. Det i seg selv er mye arbeid. Dersom det man venter til "det ser ut som det trengs" før man gjør noe, så har det dessuten ganske sikkert gått alt for lang...

Om man i utgangspunktet absolutt ikke ønsker seg pelsstell, så blir det for meg helt feil å velge pelsstellshund. Selv om man velger å klippe ned hunden, så er det likevel mye pelsstell man må gjennom, som man hadde sluppet med en korthårsrase.

Sjefene sin storpuddel på gamle jobben ble skrellet 2-3 ganger i året. Kanskje børstet litt en gang eller to imellom, kanskje stusset littegrann rundt øynene hvis det vokste seg veldig langt. Hun så ut som en riesen innimellom. Ikke en floke, helt fin i pelsen. Aldri ørebetennelse eller noe. Samme regime gjaldt for de to bichon friseene de hadde. Og søsteren til den puddelen. Og bichon friseen eksen hadde tidligere. Ei heller hverken floker, pels eller hudproblemer eller ørebetennelser, unntatt en ørebetennelse ved 11 års alder.

Ørebetennelse så jeg derimot en del av på de pudlene som ble nappet ører på som vi hadde i pensjonatet.

Men selvsagt. Alle pudler og bichoner har sikkert ikke så lettstelt pels. Men at de er SÅ krevende kan da ikke være riktig heller? Synes liksom hoveddelen av "selskaps"pudlene jeg møter bare blir skrellet en gang imellom, ikke er flokete eller tuggete hverken bak ører eller under mage eller noe sted når pelsen blir lengre, osv..?

Skrevet

Dere kan mye om puddelpels og kan sikkert svare litt ang. pelsstell på nedklipt osv.

Jeg er litt usikker på om jeg gidder, for å være helt ærlig. Om man ikke vil ha en hund som krever pelsstell, er det liten vits i å kjøpe en hund som krever jevnlig stell hele livet. Jeg er ikke enig med Nowisclee at det bare er å skrelle de en gang i blant i hvertfall.

Nå har vår puddel litt lengde på pelsen (hun burde vært klippet igjen), men alt sitter fast i pelsen hennes, grus, blader, kvist, lyng - alt. Snute og labber bør barberes ca hver 3. uke, hunden burde badea jevnlig. Hun lukter vondt når det går for lang tid mellom badene, og med lang tid mellom badene mener jeg mer enn 4 uker. Siden hun har lengde på pelsen må hun blåses/fønes tørr mens man børster, og det tar fort ett par timer med bad, børsting og tørking. Pelsen i ørene vokser hele tiden, såmde bør stelles - og joda, napper man for mye kan puddelen få sopp i ørene, men nappingner ikke lik sopp.

Det er over 400 raser å velge i, et fåtall trenger like mye pelsstell som puddelen gjør, så hvorfor ikke kikke på noen av de som ikke trenger det stellet? Det er det jeg tenker. Jeg har sett altfor mange pelshunder med sammentovet pels fordi eierene ikke visste hvor mye jobb det er med en pelsstellhund at jeg vil ikke anbefale puddel til noen som vil ha minst mulig pelsstell.

Skrevet

Sven Erik: Det er stor forskjell på hunder både i personlighet, aktivitetsnivå, hvordan de er med andre hunder, hvordan de takler kulde, om de holder seg i nerheten om du slipper de løs, om de er lette og få lydige eller vanskelige og få lydige, mye lyd, lite lyd, mye pels (uten veldig mye pelsstell), kort pels. Så når vi her inne spør hva du er ute etter så kan det være greit og fortelle litt om. Fortell litt om hvordan du ser for deg at hverdagen med hund vil bli, satser du på en time tur hver dag pluss lufting? mer? mindre? Ser du får deg en hund som er lett og ha løs? Lett og dressere? Eller spiller det kanskje ingen rolle fordi du kommer til og bruke bånd uansett? Tøff hund eller en som er litt mer førermyk? Og hvilken størrelse, 4 kg eller 12 kg eller er ikke det så nøye? Ser du for deg en hund som går fint med alt av andre hunder også ukjente som du møter på tur, og ikke bare de den kjenner fra før? Vil du ha helt glatthåret hund eller vil du ha en hund med litt pels som ikke fryser så lett på vinteren? Bryr du deg om den har lett for og bjeffe eller ikke? Hvilket utseende liker du evnt ikke liker? All slik info vil gjøre det lettere og komme med konkrete forslag og øker sjangsen betraktelig for at du får tips om en hund du kommer til og trives med :)

  • Like 2
Skrevet

Da må du ha dine foreldres tillatelse - dvs det er dine foreldre som i prinsippet må kjøpe hunden. Man har ikke lov til å selge deg hund.

Det er vel 16 år som er aldersgrensen for å kjøpe dyr?

Men Svein Erik, hva når du er ferdig på skole? Skal du fortsette å bo hjemme, skal du i militæret, reise bort for å studere, osv.? Isåfall er det viktig at foreldrene dine er enige i at de blir sittende med hunden når du reiser. Er ikke alltid like enkelt å ta med seg hund overalt, og det krever litt ekstra å ha hund i studietiden for eksempel. Husk at en hund lever i kanskje 15 år, og trenger din omsorg alle disse årene.

Skrevet

Det er vel 16 år som er aldersgrensen for å kjøpe dyr?

I hht vergemålsparagrafen kan ikke personer under 18 inngå bindende avtaler. Foreldre kan imidlertid overlate selvstendig ansvar for dyr til ungdom over 16.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...