Kastrering av hannhund - fordeler og ulemper

[Nowisclee]

Også har man risikoene ved kastrering. Som jeg nevnte, hormonpåvirkede krefttyper, du har risiko for inkontinens spesielt hos tisper. Du har risiko for usikkerhet/redsel. Du har risiko for endret personlighet (hormoner har stor innvirkning på personlighet og identitetsfølelse hos mennesker, man ser også personlighetsforandringer hos hunder og katter), når mennesker blir kastrert av medisinske grunner (eventuelt av eget ønske) får de alltid hormontilskudd for å beholde sin personlighet og identitetsfølelse.

Grisehannhunder kommer MYE av dårlig/manglende oppdragelse. Det finnes de helt sexfikserte, men skal du få bukt med det bør hunden kastreres FØR problemene oppstår og manifesterer seg. Helst da før kjønnsmodning. Men da vet du jo ikke om hunden får problemer med det..

[Emilie]

Fordi de får betalt for det?

Det er ikke store differansen mellom prisen på kastrering og avliving.

[Emilie]

De fleste hanner er etter min mening ikke overkåte hannhunder som skal pisse på alt og voldta alt og alle. De som gjør det, og det ikke bare er dårlig oppdragelse, kan man sjekke hormonnivået på og vurdere om en kastrering vil hjelpe. Det vil jeg isåfall si er en medisinsk grunn.

I Norge har vi ikke noe problem med løshunder, og da synes jeg at å kastrere hunden for at du skal slippe å passe på at hunden din ikke stikker av og parrer seg med nabotispa når hun løper, er unødvendig. Jeg vil også påstå at det er ytterst sjelden alle tilfeldighetene sammenfaller slik at dette faktisk skjer. Mange uhellskull er vel så mye et resultat av kalkulert risiko (hann og tispe i samme hus), feilberegning av løpetid og lignende, og gjerne med hunder som uansett ikke er vurdert kastrert.

Vi er ikke USA. Heldigvis.

Det er da nok av "uhell" i Norge også, og ta av, sånn i forhold til uønskede valpekull. Det er også sammenheng mellom aggresjon og testosteronnivå - og med en slik uttalelse blir jeg sikkert halshugget. Jeg vet også om hunder som onanerer seg selv til blods. Og det er ikke oppdragelsen som har vært problemet her - overhodet ikke liksom. Problemet hos den aktuelle hunden kom ikke før denne var over fire år, og dermed vanskelig å forutse. Også har man jo det trivielle som lukt (les: stank!), forbehold om løpetid etc. Så jeg mener fortsatt at kastrering oftest har flere fordeler enn ulemper, med forbehold om at den eventuelle hunden ikke er så usikker og nevrotisk, at hormonene er omtrent det eneste som gir den selvtillit.

Jeg har også en venninne med flere hunder. Her er alle hannhunder kastrert. Jeg vet det ble prøvd ut å holde hundene ukastrert og det resulterte i rivalisering innen gruppen, samt store vekttap hos en del.

Slik vi holder hunder i samfunnet i dag, slike forventninger og krav vi setter til dem, så - ja - her ser i hvert fall jeg de mange fordelene med kastrering.

[simira]

Det er da nok av "uhell" i Norge også, og ta av, sånn i forhold til uønskede valpekull. Det er også sammenheng mellom aggresjon og testosteronnivå - og med en slik uttalelse blir jeg sikkert halshugget. Jeg vet også om hunder som onanerer seg selv til blods. Og det er ikke oppdragelsen som har vært problemet her - overhodet ikke liksom. Problemet hos den aktuelle hunden kom ikke flr hunden var over fire år, og dermed vanskelig å forutse. Også har man jo det trivielle som lukt (les: stank!), forbehold om løpetid etc. Så jeg mener fortsatt at kastrering oftest har flere fordeler enn ulemper, med forbehold om at den eventuelle hunden ikke er så usikker og nevrotisk, at hormonene er omtrent det eneste som gir den selvtillit.

Jeg har også en venninne med flere hunder. Her er alle hannhunder kastrert. Jeg vet det ble prøvd ut å holde hundene ukastrert og det resulterte i rivalisering innen gruppen, samt store vekttap hos en del.

Slik vi holder hunder i samfunnet i dag, slike forventninger og krav vi setter til dem, så - ja - her ser i hvert fall jeg de mange fordelene med kastrering.

Her snakker du jo om hunder som er (og sikker har det) problematiske på grunn av hormonnivå, da snakker vi om noe helt annet enn rutinemessig kastrering av hunder som ikke skal brukes i avl.

Og ja, aggresjonsnivå synker med lavere testosteron, Det er et faktum. Og har man en aggressiv hund som man ikke risikerer blir usikker av kastrering og aggresjonen er hormonrelatet (eller ikke kan håndteres på noen annen måte)- værsågod. Men igjen, det er ikke det vi snakker om her.

En oppegående, velfungerende hund som ikke skal brukes i avl finnes det etter min mening ingen god grunn til å kastrere. Og at den stresser litt når nabotispa løper gjør den ikke til en mindre oppegående eller velfungerende hund. Om han graver seg gjennom veggen for å komme ut når tispa i nabofylket løper er en annen sak.

[Emilie]

Her snakker du jo om hunder som er (og sikker har det) problematiske på grunn av hormonnivå, da snakker vi om noe helt annet enn rutinemessig kastrering av hunder som ikke skal brukes i avl.

Og ja, aggresjonsnivå synker med lavere testosteron, Det er et faktum. Og har man en aggressiv hund som man ikke risikerer blir usikker av kastrering og aggresjonen er hormonrelatet (eller ikke kan håndteres på noen annen måte)- værsågod. Men igjen, det er ikke det vi snakker om her.

En oppegående, velfungerende hund som ikke skal brukes i avl finnes det etter min mening ingen god grunn til å kastrere. Og at den stresser litt når nabotispa løper gjør den ikke til en mindre oppegående eller velfungerende hund. Om han graver seg gjennom veggen for å komme ut når tispa i nabofylket løper er en annen sak.

Tja, ts har mulig en oppegående, grei hund, og jeg påstår ikke at kastrering er eneste fornuftige løsning, men ja, jeg mener det er én fornuftig løsning.

[Tabris]

Tja, ts har mulig en oppegående, grei hund, og jeg påstår ikke at kastrering er eneste fornuftige løsning, men ja, jeg mener det er én fornuftig løsning.

Ozu utagerer ofte i bånd, noe jeg er temmelig overbevist om kommer av usikkerhet. Dette, kombinert med at han er en pelshund og har HD, er faktorer som gjør at kastrering for meg nå virker temmelig uaktuelt.

Hadde jeg hatt en stabil, selvsikker, korthåret og HD-fri hannhund så hadde jeg kanskje vurdert det annerledes (men da hadde jeg kanskje heller aldri kastrert, og heller brukt ham i avl. )

[Nowisclee]

En av ulempene med kastrering vil jeg si er den økte risikoen for hormonbetingede krefttyper, som det forskes på as we speak. Økt risiko for prostatakreft er vel dokumentert så vidt jeg har klart å lete meg fram til, og økt risiko for beinkreft, blærekreft og en type analsekk-kreft er mistenkt å ha sammenheng med kastrering av både hannhund og tispe. Analsekk-kreften er vel mest sett hos kastrerte hannhunder såvidt jeg har forstått.

Alt dette er ting som i mine øyne gjør det mer risikabelt å kastrere "bare for sikkerhets skyld".

[julnil]

Har kastrert den ene ved chip, og hverken kropp, pels eller hodet fikk noen negative konsekvenser.

[tulip]

Har kastrert den ene ved chip, og hverken kropp, pels eller hodet fikk noen negative konsekvenser.

Og du var fornøyd med kastreringen av prikkegutten din også?

[julnil]

Og du var fornøyd med kastreringen av prikkegutten din også?

Han ble kastrert kirurgisk, så der var det no return. Fikk ingen pels eller vektproblem på han, men om hodet ble noe bedre skal jeg la stå åpent. Det var litt innviklet, for inngangsporten til å få hodet bedre ble åpnet, men om vi hentet ut korrekt info, tja. Er sørgelig at jeg ikke fant noen som kunne hjelpe oss hakket videre der.. Just perfekt familiehund, som barn var trygge sammen med. Men kom det andre menn(esker) inn på tomten, så var det ikke logrehalen som ønsket den velkomne. Og var liten glede å spore over å møte andre hunder. Slitsomt liv for en liten vofse, og ikke så akseptert i nabolaget med barn løpene inn og ut og mellom husveggene. Hadde blitt skeptisk selv jeg, og da nytter det lite å si at folk bare skal overse hunden...som knurrer...,det var ikke lett for noen det

[Malamuten]

Jeg finner egentlig ikke en god grunn til og kastrere hund som ikke trenger det pga medisinsk grunn.

Er hunden uoppdragen, ja da blir den sjeldent bedre av kastrering, de må fortsatt oppdraes, og vaner som har satt seg blir gjerne værende.

Er hunden bråkete? Vell, med mindre det skyldes overproduksjone av testosteron så blir den ikke bedre av kastrering, tom kanskje verre. Og er det pga overproduksjon så går det under medisinsk grunn.

Det eneste jeg kan se er for og slippe syt og pip under løpetid om man har tispe og hannhund, men jeg synes ikke det er en god grunn, man tåler det om man først har tatt på seg den jobben og med normale hanner så er det gjerne ikke lange stunden det står på.

Så da i tillegg til at det egentlig ikke har noen ting for seg, så utsetter man hunden for en rekke risikoer, både der og da ifbm inngrepet, senvirkninger som kreft, upraktiske ting som skaper mer jobb for eier (dårlig pels feks), mulig adferdsendring både mtp aggresjon/usikkerhet og at de mister kjønnspreg og kanskje blir mobbeoffer eller oppfører seg annerledes selv.

Nei, har man en hund med et reelt behov for kastrering så kjør på, viss ikke så oppdrar man og man passer på så de ikke får løpe rundt og lage blandingsvalper, ganske enkelt stort sett.

Har selv testet chip på en hund, han var 3-3,5 år da, ble chippet pga overhormonell og problemer rundt det, ville ha angremulighet iom at han var litt usikker og utagerende. Han forandret seg pent lite, fikk vell 2 runder med chipping. Det eneste jeg merka forskjell på var løpetisper, de ble behandlet som tisper uten løpetid, fortsatt interessert og viste godt at det var tispe, men ikke unødig stresset eller voldtektsmonster. Ellers så ble det markert akkurat like ofte som før, likte hannhunder like dårlig som før, tisseflekker var like spennende som før, tennene klapra som før, samme attitude, personlighet og energinivå som før...