Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - en grunnleggende innføring (for en noob)


Tabris
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg må passe på vindretningen, selv om det ikke alltid er like lett og vite hvor vinden kommer fra. :P

Bryr meg ikke så mye om maur og slikt når det bare er snakk om en times tid, blir vel bare ekstra aroma. :P Men tror jeg legger litt tørre biter også sper jeg på med pølser fra lomma når han når slutten.

Det kan være Ozu bryr seg om maur ;) Enkelte hunder kan sikkert synes at det er ekkelt. Men klart, 1 times tid er sikkert ikke veldig stress. Men anbefaler lufttett boks jeg og, det beste Thorvald kan få i slutten av et spor (utenom skank) er kattemat, så når jeg har brukt det istedetfor har jeg lagt det i en liten plastboks, slipper altfor mye overvær og slipper maur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitsp

Nei hilsen hun med corgi

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland

Det kan være Ozu bryr seg om maur ;) Enkelte hunder kan sikkert synes at det er ekkelt. Men klart, 1 times tid er sikkert ikke veldig stress. Men anbefaler lufttett boks jeg og, det beste Thorvald kan få i slutten av et spor (utenom skank) er kattemat, så når jeg har brukt det istedetfor har jeg lagt det i en liten plastboks, slipper altfor mye overvær og slipper maur :)

Smart - vi har faktisk en boks kattemat hjemme. Kan ta med noe av det i en boks. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg må passe på vindretningen, selv om det ikke alltid er like lett og vite hvor vinden kommer fra. :P

Bryr meg ikke så mye om maur og slikt når det bare er snakk om en times tid, blir vel bare ekstra aroma. :P Men tror jeg legger litt tørre biter også sper jeg på med pølser fra lomma når han når slutten.

Da jeg trente og konkurrerte som heftigst med min forrige tispe (som ikke akkurat hadde så mye drive og motivasjon til å gå lange spor), så gjorde jeg den tabben å ha kattemat ute i en åpen boks. Mens sporet lå, ble boksen invadert av en haug med bittebitte små og krigerske maur. Da hunden kom til slutten av sporet sitt, ble hun da møtt av maur som beit henne i snuten :lol:. Det var belønningen sin, det :lol:. Andre er kanskje ikke så vàre på sånt *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

J

Da jeg trente og konkurrerte som heftigst med min forrige tispe (som ikke akkurat hadde så mye drive og motivasjon til å gå lange spor), så gjorde jeg den tabben å ha kattemat ute i en åpen boks. Mens sporet lå, ble boksen invadert av en haug med bittebitte små og krigerske maur. Da hunden kom til slutten av sporet sitt, ble hun da møtt av maur som beit henne i snuten :lol:. Det var belønningen sin, det :lol:. Andre er kanskje ikke så vàre på sånt *ler*.

Hehe, ja, det blir en ordentlig belønning. :D

Jeg tar noe boksemat og legger i en lufttett boks i enden av sporet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må fortelle om lørdagens sportrening da det ble en lærerik affære for min del.

Startet friskt med og gå ca 100 meter spor i skogen. Sporstart var nær en grøftekant og jeg gikk en del over berg og stein i begynnelsen før resten av sporet gikk i skogen (høyt gress og mykt underlag). Ved sporslutt la jeg en boks kattemat.

Men det var egentlig litt dårlig planlagt fra min side og da jeg skulle gå i bue tilbake så kom jeg altfor nær selve sporet før jeg kom meg til bilen.

Vi gikk deretter tur en times tid slik at sporet skulle få ligge. Optimistisk hentet jeg sporlina, hektet den på og viste Ozu sporstart - og han sto bare og stirret dumt på meg. Det har aldri skjedd før. Jeg forsøkte et par ganger, han forsto ikke - og til slutt fikk han ferten av baksporet, dvs der jeg gikk tilbake til bilen! Da begynte han og dra mot dit, men det var jo helt feil.

Så det endte med at jeg nærmest geiledet han gjennom hele sporet, og det var kun noen få meter han sporet av seg selv. Men da han kom til sporslutt (og hadde spist opp kattematen), DA fikk han ferten av der jeg hadde gått derfra og til bilen, og fulgte det sporet nesten helt nøyaktig.

Så det var ordentlig fiasko. Tror jeg startet for unøyaktig og vanskelig på berggrunn, og var for lite planlagt fra min side.

Men vi hadde god tid og jeg ville at vi skulle avslutte på en god måte, så jeg fikk gutten i bilen og gikk ett nytt spor. (På en annen kant av skogen, selvsagt, borte fra både det første sporet og der vi hadde gått tur). Jeg gikk da gjennom høyt gress og vanlig skog, hadde en klar vinkel og noen buer og svinger - og gikk til og med opp noen store steiner hvor jeg tok på steinene med hendene for og avgi mer lukt. Sporet var på ca 60 meter.

Dette fikk ligge en halvtime før vi gikk sporet - og DA var det andre boller. Han fikk ferten umiddelbart og gikk selvsikkert og i godt tempo gjennom hele sporet. Første vinkelen tok han uten og nøle et sekund, har faktisk aldri sett ham ta en vinkel så sikkert før.

(Video fra vinkelen: https://www.facebook.com/photo.php?v=10152119116236721 )

Han tullet littegrann, og siden sporet lå så kort så merket jeg at han hadde tendenser til og "jukse" i buer og slikt. Men likevel var det en helt annen hund og et helt annet spor enn det første jeg la.

Fascinerende og se hvor stor forskjell det var. Jeg er ikke helt sikker på om det var liggetid, vindretning eller underlag som var den største faktoren til at den første gikk så dårlig og det andre gikk så bra. Noen tanker?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fascinerende og se hvor stor forskjell det var. Jeg er ikke helt sikker på om det var liggetid, vindretning eller underlag som var den største faktoren til at den første gikk så dårlig og det andre gikk så bra. Noen tanker?

Sikkert en kombinasjon. Der det er enkelt for oss å gå (berg, asfalt) er det vanskelig for hunden å spore. Så jeg tenker at hvis du startet på hardt underlag så var det for lite duft der og han for uerfaren til å skjønne at han skulle starte kanskje? :) Har du gått asfaltspor med han før? Hvilken vei gikk vinden på det første sporet?

Er bare å trene mer, høres jo ut som han koser seg med spor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert en kombinasjon. Der det er enkelt for oss å gå (berg, asfalt) er det vanskelig for hunden å spore. Så jeg tenker at hvis du startet på hardt underlag så var det for lite duft der og han for uerfaren til å skjønne at han skulle starte kanskje? :) Har du gått asfaltspor med han før? Hvilken vei gikk vinden på det første sporet?

Er bare å trene mer, høres jo ut som han koser seg med spor :D

Dum som jeg er så glemte jeg helt og fokusere på vindretningen da jeg gikk sporet. Jeg tenkte på det dagen før, men det var blåst (bokstavlig talt :P ) da jeg la ut sporet. Men det var ikke en spesielt vindfull dag, bare en lett bris. Vet ikke hvor stor effekt det har?

Han har ikke gått på asfalt før, men han har gått korte (30-40m) godbit-spor på hardpakket, frossen grus uten problemer.

En viktig faktor som jeg glemte og nevne var at disse to sporene var også de første sporene hvor jeg droppet godtbit og bare gikk et rent menneskespor. Så det var nok mange faktorer tilsammen som gjorde dette for vanskelig for ham.

Men det var egentlig bra og se. Han har jo tidligere rast gjennom sporene som en bulldoser, nå gikk jeg over hans grense og da har jeg sett hvor den grensen er. For halvtimes-sporet (fortsatt uten godbiter i selve sporet) gikk veldig bra.

Så et sted mellom der ligger utfordringen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ja, jeg får nesten inntrykk av at han ikke ser på jackpoten som en belønning, men rett og slett bare en del av sporingen. Han er fortsatt på jobb når han spiser jackpoten, noe han aldri er under LP-trening. Vil dette gå over når han forstår at jackpot betyr sporslutt, eller gjør det ingenting at han er slik?

Fikk tips angående dette på kenneltreffet jeg var på med Tidi. Når du er kommet til sporslutt, la hunden spise godbit eller leke med pinne/leken, også tar du med deg belønningen bort fra sporet, og fortsetter å belønne der. Da var ihvertfall Tidi mer med på belønningen enn ellers, for da ligger ikke sporet og lokker på henne rett fremfor henne :P

Et spørsmål angående pinner. Har vi kun skogspinner i sporet i konkurranser i Norge? I Sverige hadde noe neseprøve aktige pinner og skogspinner nemlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tenkte bare å dele litt av mine tanker ang sporet.

Dette med sporslutt osv.. Husk for hunden så fortsetter sporet, hunden har egentlig ingen forutsetninger om når vi mener sporet slutter og begynner, hunden sporer hele tiden og utfordringer ligger strengt tatt i å lære hunden å spore med den teknikken og sporadferd vi ønsker, og å lære den å følge et spor så lenge vi vil. Selv om du legger ut en "sporslutt/belønning" i form av pølsebiter el, så er det ikke sikkert at du belønner han for å spore som best.

Den beste måten å gjøre dette på er å kaste en belønning over hodet på hunden når den sporer bra. Dette kan være en ball, men om hunden din ikke liker ball så setter kun fantasien grenser. Du kan også putte kattemat i en liten boks og kaste frem over hodet på hunden. Dette kan skje etter 10 eller 100 meter, alt etter når du synes hunden sporer bra og nøyaktig, med den sporadferd du ønsker.

En stor risiko ved å legge ut mat i sporet, er, som du selv nevner, at hunden kan få den på overværet. Faren er stor for at det du belønner egentlig da blir høy nese og ruse frem delvis på overværet, og det er vel ikke slik du vil at hunden kan spore.

Om motivasjonen for sporet er lav, kan det funke å legge ut en slik overraskelse, men da nøye gjenomtenkt i forhold til vind og syn.

Har du noen gang prøvd å kaste belønningen?

I og med at hunden alltid har nesen "på" er det lurt å opparbeide gode sporrutiner. Selv stiller jeg meg med hunden i retning sporet (vi har ikke begynt med sporoppsøk ennå), tar frem selen, tar den på henne, tar frem linen, tuller den opp, kaster den bak meg, fester den under magen, før jeg prikker mot bakken og sier "gå spor".

Det kan også være lurt, når du når "sporslutt" eller belønner og bestemmer deg for å avslutte, å enten belønne deg ut vekk fra sporet, eller å bare ta den i bånd igjen, så du ikke risikerer at hunden følger sporet ditt videre.

Noen bruker, allerede fra de tar hunden ut av bilen, å holde den i halsbåndet og hindre den i å ta nesen ned, før de leier den bort til dit de vil den skal spore. Dette er med i deres sporrutiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine tanker, Sophie :ahappy: Takk for lure tips!

En stor risiko ved å legge ut mat i sporet, er, som du selv nevner, at hunden kan få den på overværet. Faren er stor for at det du belønner egentlig da blir høy nese og ruse frem delvis på overværet, og det er vel ikke slik du vil at hunden kan spore.

Angående mat i sporet, jeg har jo godbiter i fotsporene, men hunden min har ikke nesen høyt oppe fordi om. Jeg er nøye med å legge spor med medvind, slik at hun ikke kan gjøre det. Sluttbelønningen har jeg godbitene i en snusboks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass

Ligger mat i snusbokser jeg når jeg går " babyspor" med valp :)

@MegaMarie

Kun skogspinner i Norge ja.

Ikke helt riktig. I NBF så bruker man kun skogspinner, i RSP bruker man kun skogspinner, men i SL (spor og lydighets prøver) og FH (sporprøve) bruker man andre gjenstander av tre, lær eller stoff. Disse står det mer om i reglementet for IPO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt riktig. I NBF så bruker man kun skogspinner, i RSP bruker man kun skogspinner, men i SL (spor og lydighets prøver) og FH (sporprøve) bruker man andre gjenstander av tre, lær eller stoff. Disse står det mer om i reglementet for IPO.

Har oppdatert.

Uttalte meg ikke om Ipo men NBF som MegaMarie trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har trent ID-spor i helgen! Første av to helger i et innføringskurs i ID-spor, veldig spennende. Nå er det NBF-spor jeg er mest interessert i, men jeg tenkte at Ozu hadde veldig godt av figuranttrening, i tillegg til at dette kurset åpner for at jeg kan bli med på sportreningene hos Canis. Så da meldte jeg på.

Fikk tatt en video av sporene vi gikk i går, så jeg satte det sammen til en liten videosnutt. Gøy å se i etterkant, man ser mer "utenfra" enn når man går sporet selv, i hvert fall gjør jeg det. Får litt tunnellsyn der og da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen på et ID-spor og det vi bare kaller et helt vanlig menneskespor? Hunden er jo åpenbart på sporet lenge før han kommer til "smelleren", så hva er poenget med å ha den liggende der? Jeg har kalt denne typen spor forfølgelsespor - og brukt det gjerne som en supermotivasjon for bikkja sånn innemellom andre, litt lange spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen på et ID-spor og det vi bare kaller et helt vanlig menneskespor? Hunden er jo åpenbart på sporet lenge før han kommer til "smelleren", så hva er poenget med å ha den liggende der? Jeg har kalt denne typen spor forfølgelsespor - og brukt det gjerne som en supermotivasjon for bikkja sånn innemellom andre, litt lange spor.

Forskjellen er at ved et ID-spor så skal hunden følge et konkret spor basert på en smeller, og det er figuranten som belønner ved enden av sporet (ikke eier ved hjelp av godbiter/leke som ved forfølgelsesspor). Dvs at to personer kan gå ut samtidig og hunden skal vite hvilken av dem han skal finne ved hjelp av smelleren.

Siden dette er introkurs hvor fokuset var på å øke figurantinteressen, så ble det en fysisk påvirkning fra figurantens side før han synlig løp ut. Dette vil vi ta bort neste kurshelg, hvor hunden da bare skal starte sporet ved å lukte på en smeller uten å se at figuranten har løpt ut. Så gjør man det mer vanskelig etterhvert med sporoppsøk, flere falske figuranter, krysspor, liggetid, underlag osv. Så i går var det vel så mye å lære inn selve smelleren, samt ha stor figurantinteresse (spesielt for en skeptisk hund som Ozu) som å faktisk gå spor.

Poenget skal være at det kan brukes når man skal finne forsvunne personer, ved at man kan be hunden lukte på lua personen har mistet og så kan hunden finne akkurat det ene sporet blant mange andre (f.eks i et byggefelt med masse andre spor og lukter).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er at ved et ID-spor så skal hunden følge et konkret spor basert på en smeller, og det er figuranten som belønner ved enden av sporet (ikke eier ved hjelp av godbiter/leke som ved forfølgelsesspor). Dvs at to personer kan gå ut samtidig og hunden skal vite hvilken av dem han skal finne ved hjelp av smelleren.

Siden dette er introkurs hvor fokuset var på å øke figurantinteressen, så ble det en fysisk påvirkning fra figurantens side før han synlig løp ut. Dette vil vi ta bort neste kurshelg, hvor hunden da bare skal starte sporet ved å lukte på en smeller uten å se at figuranten har løpt ut. Så gjør man det mer vanskelig etterhvert med sporoppsøk, flere falske figuranter, krysspor, liggetid, underlag osv. Så i går var det vel så mye å lære inn selve smelleren, samt ha stor figurantinteresse (spesielt for en skeptisk hund som Ozu) som å faktisk gå spor.

Poenget skal være at det kan brukes når man skal finne forsvunne personer, ved at man kan be hunden lukte på lua personen har mistet og så kan hunden finne akkurat det ene sporet blant mange andre (f.eks i et byggefelt med masse andre spor og lukter).

Ahhh, ja, høres ut som en fornuftig progresjon :). Eneste forskjellen på dette og vanlige NBF-spor er vel da at hunden selv skal skille ut riktig spor. Ellers er jo dette akkurat det samme som vi gjør I vanlig sportrening også :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahhh, ja, høres ut som en fornuftig progresjon :). Eneste forskjellen på dette og vanlige NBF-spor er vel da at hunden selv skal skille ut riktig spor. Ellers er jo dette akkurat det samme som vi gjør I vanlig sportrening også :).

Ja, hunden skal skille ut riktig spor selv, samt at figurant ligger ved sporslutt og er den som belønner. Det er vel vanligvis heller ikke gjenstander i sporet som i NBF, men man kan ha det også. Også er det mindre strengt. Fokuset er på å faktisk finne figuranten, så om hunden jukser i en vinkel (slik Ozu gjorde i videoen) eller tar det på overvær, så er det "lov" i ID-spor bare hunden finner figuranten.

Dette kommer også fra bruken - hvis en person har forsvunnet, så er det viktigere at personen faktisk blir funnet enn at hunden går nøyaktig spor. Så jeg vil være litt forsiktig der selv, siden NBF-spor er det jeg mest vil gå. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunden skal skille ut riktig spor selv, samt at figurant ligger ved sporslutt og er den som belønner. Det er vel vanligvis heller ikke gjenstander i sporet som i NBF, men man kan ha det også. Også er det mindre strengt. Fokuset er på å faktisk finne figuranten, så om hunden jukser i en vinkel (slik Ozu gjorde i videoen) eller tar det på overvær, så er det "lov" i ID-spor bare hunden finner figuranten.

Dette kommer også fra bruken - hvis en person har forsvunnet, så er det viktigere at personen faktisk blir funnet enn at hunden går nøyaktig spor. Så jeg vil være litt forsiktig der selv, siden NBF-spor er det jeg mest vil gå. ;)

Jeg har ofte brukt figurant som belønning når jeg har trent vanlig spor, det er liksom ikke noen regel som sier at det ikke er riktig :). Man belønner med det som for hunden er belønnende liksom :).

Kanskje dette er noen for guttungen I huset - han er ikke så nøye på det med verken gjenstander eller vinkler, han heller :lol: :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte brukt figurant som belønning når jeg har trent vanlig spor, det er liksom ikke noen regel som sier at det ikke er riktig :). Man belønner med det som for hunden er belønnende liksom :).

Jeg tenkte bare at det ikke er figurant i sporenden i NBF-spor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...