Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - en grunnleggende innføring (for en noob)


Tabris
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg må passe på vindretningen, selv om det ikke alltid er like lett og vite hvor vinden kommer fra. :P

Bryr meg ikke så mye om maur og slikt når det bare er snakk om en times tid, blir vel bare ekstra aroma. :P Men tror jeg legger litt tørre biter også sper jeg på med pølser fra lomma når han når slutten.

Det kan være Ozu bryr seg om maur ;) Enkelte hunder kan sikkert synes at det er ekkelt. Men klart, 1 times tid er sikkert ikke veldig stress. Men anbefaler lufttett boks jeg og, det beste Thorvald kan få i slutten av et spor (utenom skank) er kattemat, så når jeg har brukt det istedetfor har jeg lagt det i en liten plastboks, slipper altfor mye overvær og slipper maur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitsp

Nei hilsen hun med corgi

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland

Det kan være Ozu bryr seg om maur ;) Enkelte hunder kan sikkert synes at det er ekkelt. Men klart, 1 times tid er sikkert ikke veldig stress. Men anbefaler lufttett boks jeg og, det beste Thorvald kan få i slutten av et spor (utenom skank) er kattemat, så når jeg har brukt det istedetfor har jeg lagt det i en liten plastboks, slipper altfor mye overvær og slipper maur :)

Smart - vi har faktisk en boks kattemat hjemme. Kan ta med noe av det i en boks. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg må passe på vindretningen, selv om det ikke alltid er like lett og vite hvor vinden kommer fra. :P

Bryr meg ikke så mye om maur og slikt når det bare er snakk om en times tid, blir vel bare ekstra aroma. :P Men tror jeg legger litt tørre biter også sper jeg på med pølser fra lomma når han når slutten.

Da jeg trente og konkurrerte som heftigst med min forrige tispe (som ikke akkurat hadde så mye drive og motivasjon til å gå lange spor), så gjorde jeg den tabben å ha kattemat ute i en åpen boks. Mens sporet lå, ble boksen invadert av en haug med bittebitte små og krigerske maur. Da hunden kom til slutten av sporet sitt, ble hun da møtt av maur som beit henne i snuten :lol:. Det var belønningen sin, det :lol:. Andre er kanskje ikke så vàre på sånt *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

J

Da jeg trente og konkurrerte som heftigst med min forrige tispe (som ikke akkurat hadde så mye drive og motivasjon til å gå lange spor), så gjorde jeg den tabben å ha kattemat ute i en åpen boks. Mens sporet lå, ble boksen invadert av en haug med bittebitte små og krigerske maur. Da hunden kom til slutten av sporet sitt, ble hun da møtt av maur som beit henne i snuten :lol:. Det var belønningen sin, det :lol:. Andre er kanskje ikke så vàre på sånt *ler*.

Hehe, ja, det blir en ordentlig belønning. :D

Jeg tar noe boksemat og legger i en lufttett boks i enden av sporet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må fortelle om lørdagens sportrening da det ble en lærerik affære for min del.

Startet friskt med og gå ca 100 meter spor i skogen. Sporstart var nær en grøftekant og jeg gikk en del over berg og stein i begynnelsen før resten av sporet gikk i skogen (høyt gress og mykt underlag). Ved sporslutt la jeg en boks kattemat.

Men det var egentlig litt dårlig planlagt fra min side og da jeg skulle gå i bue tilbake så kom jeg altfor nær selve sporet før jeg kom meg til bilen.

Vi gikk deretter tur en times tid slik at sporet skulle få ligge. Optimistisk hentet jeg sporlina, hektet den på og viste Ozu sporstart - og han sto bare og stirret dumt på meg. Det har aldri skjedd før. Jeg forsøkte et par ganger, han forsto ikke - og til slutt fikk han ferten av baksporet, dvs der jeg gikk tilbake til bilen! Da begynte han og dra mot dit, men det var jo helt feil.

Så det endte med at jeg nærmest geiledet han gjennom hele sporet, og det var kun noen få meter han sporet av seg selv. Men da han kom til sporslutt (og hadde spist opp kattematen), DA fikk han ferten av der jeg hadde gått derfra og til bilen, og fulgte det sporet nesten helt nøyaktig.

Så det var ordentlig fiasko. Tror jeg startet for unøyaktig og vanskelig på berggrunn, og var for lite planlagt fra min side.

Men vi hadde god tid og jeg ville at vi skulle avslutte på en god måte, så jeg fikk gutten i bilen og gikk ett nytt spor. (På en annen kant av skogen, selvsagt, borte fra både det første sporet og der vi hadde gått tur). Jeg gikk da gjennom høyt gress og vanlig skog, hadde en klar vinkel og noen buer og svinger - og gikk til og med opp noen store steiner hvor jeg tok på steinene med hendene for og avgi mer lukt. Sporet var på ca 60 meter.

Dette fikk ligge en halvtime før vi gikk sporet - og DA var det andre boller. Han fikk ferten umiddelbart og gikk selvsikkert og i godt tempo gjennom hele sporet. Første vinkelen tok han uten og nøle et sekund, har faktisk aldri sett ham ta en vinkel så sikkert før.

(Video fra vinkelen: https://www.facebook.com/photo.php?v=10152119116236721 )

Han tullet littegrann, og siden sporet lå så kort så merket jeg at han hadde tendenser til og "jukse" i buer og slikt. Men likevel var det en helt annen hund og et helt annet spor enn det første jeg la.

Fascinerende og se hvor stor forskjell det var. Jeg er ikke helt sikker på om det var liggetid, vindretning eller underlag som var den største faktoren til at den første gikk så dårlig og det andre gikk så bra. Noen tanker?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fascinerende og se hvor stor forskjell det var. Jeg er ikke helt sikker på om det var liggetid, vindretning eller underlag som var den største faktoren til at den første gikk så dårlig og det andre gikk så bra. Noen tanker?

Sikkert en kombinasjon. Der det er enkelt for oss å gå (berg, asfalt) er det vanskelig for hunden å spore. Så jeg tenker at hvis du startet på hardt underlag så var det for lite duft der og han for uerfaren til å skjønne at han skulle starte kanskje? :) Har du gått asfaltspor med han før? Hvilken vei gikk vinden på det første sporet?

Er bare å trene mer, høres jo ut som han koser seg med spor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert en kombinasjon. Der det er enkelt for oss å gå (berg, asfalt) er det vanskelig for hunden å spore. Så jeg tenker at hvis du startet på hardt underlag så var det for lite duft der og han for uerfaren til å skjønne at han skulle starte kanskje? :) Har du gått asfaltspor med han før? Hvilken vei gikk vinden på det første sporet?

Er bare å trene mer, høres jo ut som han koser seg med spor :D

Dum som jeg er så glemte jeg helt og fokusere på vindretningen da jeg gikk sporet. Jeg tenkte på det dagen før, men det var blåst (bokstavlig talt :P ) da jeg la ut sporet. Men det var ikke en spesielt vindfull dag, bare en lett bris. Vet ikke hvor stor effekt det har?

Han har ikke gått på asfalt før, men han har gått korte (30-40m) godbit-spor på hardpakket, frossen grus uten problemer.

En viktig faktor som jeg glemte og nevne var at disse to sporene var også de første sporene hvor jeg droppet godtbit og bare gikk et rent menneskespor. Så det var nok mange faktorer tilsammen som gjorde dette for vanskelig for ham.

Men det var egentlig bra og se. Han har jo tidligere rast gjennom sporene som en bulldoser, nå gikk jeg over hans grense og da har jeg sett hvor den grensen er. For halvtimes-sporet (fortsatt uten godbiter i selve sporet) gikk veldig bra.

Så et sted mellom der ligger utfordringen. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ja, jeg får nesten inntrykk av at han ikke ser på jackpoten som en belønning, men rett og slett bare en del av sporingen. Han er fortsatt på jobb når han spiser jackpoten, noe han aldri er under LP-trening. Vil dette gå over når han forstår at jackpot betyr sporslutt, eller gjør det ingenting at han er slik?

Fikk tips angående dette på kenneltreffet jeg var på med Tidi. Når du er kommet til sporslutt, la hunden spise godbit eller leke med pinne/leken, også tar du med deg belønningen bort fra sporet, og fortsetter å belønne der. Da var ihvertfall Tidi mer med på belønningen enn ellers, for da ligger ikke sporet og lokker på henne rett fremfor henne :P

Et spørsmål angående pinner. Har vi kun skogspinner i sporet i konkurranser i Norge? I Sverige hadde noe neseprøve aktige pinner og skogspinner nemlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tenkte bare å dele litt av mine tanker ang sporet.

Dette med sporslutt osv.. Husk for hunden så fortsetter sporet, hunden har egentlig ingen forutsetninger om når vi mener sporet slutter og begynner, hunden sporer hele tiden og utfordringer ligger strengt tatt i å lære hunden å spore med den teknikken og sporadferd vi ønsker, og å lære den å følge et spor så lenge vi vil. Selv om du legger ut en "sporslutt/belønning" i form av pølsebiter el, så er det ikke sikkert at du belønner han for å spore som best.

Den beste måten å gjøre dette på er å kaste en belønning over hodet på hunden når den sporer bra. Dette kan være en ball, men om hunden din ikke liker ball så setter kun fantasien grenser. Du kan også putte kattemat i en liten boks og kaste frem over hodet på hunden. Dette kan skje etter 10 eller 100 meter, alt etter når du synes hunden sporer bra og nøyaktig, med den sporadferd du ønsker.

En stor risiko ved å legge ut mat i sporet, er, som du selv nevner, at hunden kan få den på overværet. Faren er stor for at det du belønner egentlig da blir høy nese og ruse frem delvis på overværet, og det er vel ikke slik du vil at hunden kan spore.

Om motivasjonen for sporet er lav, kan det funke å legge ut en slik overraskelse, men da nøye gjenomtenkt i forhold til vind og syn.

Har du noen gang prøvd å kaste belønningen?

I og med at hunden alltid har nesen "på" er det lurt å opparbeide gode sporrutiner. Selv stiller jeg meg med hunden i retning sporet (vi har ikke begynt med sporoppsøk ennå), tar frem selen, tar den på henne, tar frem linen, tuller den opp, kaster den bak meg, fester den under magen, før jeg prikker mot bakken og sier "gå spor".

Det kan også være lurt, når du når "sporslutt" eller belønner og bestemmer deg for å avslutte, å enten belønne deg ut vekk fra sporet, eller å bare ta den i bånd igjen, så du ikke risikerer at hunden følger sporet ditt videre.

Noen bruker, allerede fra de tar hunden ut av bilen, å holde den i halsbåndet og hindre den i å ta nesen ned, før de leier den bort til dit de vil den skal spore. Dette er med i deres sporrutiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine tanker, Sophie :ahappy: Takk for lure tips!

En stor risiko ved å legge ut mat i sporet, er, som du selv nevner, at hunden kan få den på overværet. Faren er stor for at det du belønner egentlig da blir høy nese og ruse frem delvis på overværet, og det er vel ikke slik du vil at hunden kan spore.

Angående mat i sporet, jeg har jo godbiter i fotsporene, men hunden min har ikke nesen høyt oppe fordi om. Jeg er nøye med å legge spor med medvind, slik at hun ikke kan gjøre det. Sluttbelønningen har jeg godbitene i en snusboks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Gråtass

Ligger mat i snusbokser jeg når jeg går " babyspor" med valp :)

@MegaMarie

Kun skogspinner i Norge ja.

Ikke helt riktig. I NBF så bruker man kun skogspinner, i RSP bruker man kun skogspinner, men i SL (spor og lydighets prøver) og FH (sporprøve) bruker man andre gjenstander av tre, lær eller stoff. Disse står det mer om i reglementet for IPO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt riktig. I NBF så bruker man kun skogspinner, i RSP bruker man kun skogspinner, men i SL (spor og lydighets prøver) og FH (sporprøve) bruker man andre gjenstander av tre, lær eller stoff. Disse står det mer om i reglementet for IPO.

Har oppdatert.

Uttalte meg ikke om Ipo men NBF som MegaMarie trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har trent ID-spor i helgen! Første av to helger i et innføringskurs i ID-spor, veldig spennende. Nå er det NBF-spor jeg er mest interessert i, men jeg tenkte at Ozu hadde veldig godt av figuranttrening, i tillegg til at dette kurset åpner for at jeg kan bli med på sportreningene hos Canis. Så da meldte jeg på.

Fikk tatt en video av sporene vi gikk i går, så jeg satte det sammen til en liten videosnutt. Gøy å se i etterkant, man ser mer "utenfra" enn når man går sporet selv, i hvert fall gjør jeg det. Får litt tunnellsyn der og da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen på et ID-spor og det vi bare kaller et helt vanlig menneskespor? Hunden er jo åpenbart på sporet lenge før han kommer til "smelleren", så hva er poenget med å ha den liggende der? Jeg har kalt denne typen spor forfølgelsespor - og brukt det gjerne som en supermotivasjon for bikkja sånn innemellom andre, litt lange spor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen på et ID-spor og det vi bare kaller et helt vanlig menneskespor? Hunden er jo åpenbart på sporet lenge før han kommer til "smelleren", så hva er poenget med å ha den liggende der? Jeg har kalt denne typen spor forfølgelsespor - og brukt det gjerne som en supermotivasjon for bikkja sånn innemellom andre, litt lange spor.

Forskjellen er at ved et ID-spor så skal hunden følge et konkret spor basert på en smeller, og det er figuranten som belønner ved enden av sporet (ikke eier ved hjelp av godbiter/leke som ved forfølgelsesspor). Dvs at to personer kan gå ut samtidig og hunden skal vite hvilken av dem han skal finne ved hjelp av smelleren.

Siden dette er introkurs hvor fokuset var på å øke figurantinteressen, så ble det en fysisk påvirkning fra figurantens side før han synlig løp ut. Dette vil vi ta bort neste kurshelg, hvor hunden da bare skal starte sporet ved å lukte på en smeller uten å se at figuranten har løpt ut. Så gjør man det mer vanskelig etterhvert med sporoppsøk, flere falske figuranter, krysspor, liggetid, underlag osv. Så i går var det vel så mye å lære inn selve smelleren, samt ha stor figurantinteresse (spesielt for en skeptisk hund som Ozu) som å faktisk gå spor.

Poenget skal være at det kan brukes når man skal finne forsvunne personer, ved at man kan be hunden lukte på lua personen har mistet og så kan hunden finne akkurat det ene sporet blant mange andre (f.eks i et byggefelt med masse andre spor og lukter).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er at ved et ID-spor så skal hunden følge et konkret spor basert på en smeller, og det er figuranten som belønner ved enden av sporet (ikke eier ved hjelp av godbiter/leke som ved forfølgelsesspor). Dvs at to personer kan gå ut samtidig og hunden skal vite hvilken av dem han skal finne ved hjelp av smelleren.

Siden dette er introkurs hvor fokuset var på å øke figurantinteressen, så ble det en fysisk påvirkning fra figurantens side før han synlig løp ut. Dette vil vi ta bort neste kurshelg, hvor hunden da bare skal starte sporet ved å lukte på en smeller uten å se at figuranten har løpt ut. Så gjør man det mer vanskelig etterhvert med sporoppsøk, flere falske figuranter, krysspor, liggetid, underlag osv. Så i går var det vel så mye å lære inn selve smelleren, samt ha stor figurantinteresse (spesielt for en skeptisk hund som Ozu) som å faktisk gå spor.

Poenget skal være at det kan brukes når man skal finne forsvunne personer, ved at man kan be hunden lukte på lua personen har mistet og så kan hunden finne akkurat det ene sporet blant mange andre (f.eks i et byggefelt med masse andre spor og lukter).

Ahhh, ja, høres ut som en fornuftig progresjon :). Eneste forskjellen på dette og vanlige NBF-spor er vel da at hunden selv skal skille ut riktig spor. Ellers er jo dette akkurat det samme som vi gjør I vanlig sportrening også :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahhh, ja, høres ut som en fornuftig progresjon :). Eneste forskjellen på dette og vanlige NBF-spor er vel da at hunden selv skal skille ut riktig spor. Ellers er jo dette akkurat det samme som vi gjør I vanlig sportrening også :).

Ja, hunden skal skille ut riktig spor selv, samt at figurant ligger ved sporslutt og er den som belønner. Det er vel vanligvis heller ikke gjenstander i sporet som i NBF, men man kan ha det også. Også er det mindre strengt. Fokuset er på å faktisk finne figuranten, så om hunden jukser i en vinkel (slik Ozu gjorde i videoen) eller tar det på overvær, så er det "lov" i ID-spor bare hunden finner figuranten.

Dette kommer også fra bruken - hvis en person har forsvunnet, så er det viktigere at personen faktisk blir funnet enn at hunden går nøyaktig spor. Så jeg vil være litt forsiktig der selv, siden NBF-spor er det jeg mest vil gå. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hunden skal skille ut riktig spor selv, samt at figurant ligger ved sporslutt og er den som belønner. Det er vel vanligvis heller ikke gjenstander i sporet som i NBF, men man kan ha det også. Også er det mindre strengt. Fokuset er på å faktisk finne figuranten, så om hunden jukser i en vinkel (slik Ozu gjorde i videoen) eller tar det på overvær, så er det "lov" i ID-spor bare hunden finner figuranten.

Dette kommer også fra bruken - hvis en person har forsvunnet, så er det viktigere at personen faktisk blir funnet enn at hunden går nøyaktig spor. Så jeg vil være litt forsiktig der selv, siden NBF-spor er det jeg mest vil gå. ;)

Jeg har ofte brukt figurant som belønning når jeg har trent vanlig spor, det er liksom ikke noen regel som sier at det ikke er riktig :). Man belønner med det som for hunden er belønnende liksom :).

Kanskje dette er noen for guttungen I huset - han er ikke så nøye på det med verken gjenstander eller vinkler, han heller :lol: :lol:.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte brukt figurant som belønning når jeg har trent vanlig spor, det er liksom ikke noen regel som sier at det ikke er riktig :). Man belønner med det som for hunden er belønnende liksom :).

Jeg tenkte bare at det ikke er figurant i sporenden i NBF-spor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...