Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor - en grunnleggende innføring (for en noob)


Recommended Posts

Skrevet

Går med langline/sporline. Jeg er redd for å ødelegge motivasjonen hans hvis jeg begynner å bremse og styre med båndet, kjenner jeg.

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som med all annen hundetrening, er det jo forskjellige meninger på hva som er best for å få en god sporhund. Både med metoder og tanker. Og man må ta det som passer seg, sin hund og sitt mål. Godbitsp

Nei hilsen hun med corgi

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland

Skrevet

På en måte vurderer jeg å øke vanskelighetsgraden litt. Vurderer å redusere mengden godbiter - f.eks ha dem i annenhvert steg i stedet for hvert steg. Men samtidig ønsker jeg ikke å gå for fort frem, for han virrer litt frem og tilbake i sporet også, og kan godt finne på å forsøke å gå tilbake i sporet for å snuse opp de bitene han løp forbi i sin iver. Jeg vil luke ut slike uvaner før jeg begynner å gå så mye videre. Men jeg vet ikke helt hvordan.

Skrevet

Øk vanskelighetsgraden heller enn å rote inn båndtrening i sportreninga! Bulldoser = sporet er for lett, ihvertfall til min.

La sporet ligge lengre, dropp godbiter (la ham gå på din lukt), lengre spor, vanskeligere underlag, vinkler etc etc, mulighetene er uendelige. Varier selvsagt ikke på alt på en gang ;) Min blir bulldoser i enkle spor, men å gjøre det vanskeligere for ham minner ham på å skru på nesa og hodet, ikke bare dure frem på sjans :)

  • Like 1
Skrevet

Det høres logisk ut. Tror jeg skal gå litt lenger og ha litt færre godbiter i sporet. Har allerede lagt spor på vanskelige underlag (grus), det var første underlagt vi prøvde. Vinkler venter jeg litt med, men tror jeg med stort hell kan redusere mengden godbiter og øke lengden på sporet, ja. Takk for tips. :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det høres logisk ut. Tror jeg skal gå litt lenger og ha litt færre godbiter i sporet. Har allerede lagt spor på vanskelige underlag (grus), det var første underlagt vi prøvde. Vinkler venter jeg litt med, men tror jeg med stort hell kan redusere mengden godbiter og øke lengden på sporet, ja. Takk for tips. :)

Her forstår jeg det som at du prøver å blande to metoder.

Skal du trene "godbitspor" bør du fortsette med det til han er hjernevasket på å finne mat i hvert fotavtrykk før begynner å redusere mengde mat i større grad.

Alternativet NBF / bruksspor hvor en løsning er å øke lengden og gi utfordringer osv.

To forskjellige ting i gang her.

Bestemmer du deg for A eller B og legger litt innsats i grunntreningen her blir alt så mye enklere senere.

Skrevet

Måtte ut og teste og det gikk over all forventning! La ut et vaffelspor hvor jeg la ned vaffel i annenhvert steg samt en vinkel (da la jeg vaffel for hvert steg rett etter vinkelen for å gjøre det litt lettere). Samt jackpot på slutten, selvsagt. Spor på grusbane og hele sporet var vel kanskje en ca 50 meter langt.

Han gikk litt utenfor sporet et par ganger i begynnelsen, men brukte ikke mer enn 5-10 sekunder å finne igjen sporet etter vinkelen. Og når han først hadde fått skikkelig teften, så gikk han i rett linje inn mot "mål". Hoppet til og med over noen godbiter på veien, det virker som om sporet er mer interessant enn godbitene når han virkelig kommer i modus.

Var kjempegøy - og er så stolt over gutten. :wub:

Skal fortsette på ca samme nivå som dette litt fremover. Skal også ha min hjelper til å se over for å se om det er noen uvaner jeg kan luke ut tidlig.

@ - Jeg skal trene på bruksspor. Godbitene er bare for å få ham i gang, få opp motivasjonen og få snuten i bakken.

Skrevet

Hvordan funker sproring i snø? Vi har full vinter her i Finnmark, så kan jeg lage godbit spor i snø på samme måte som på bar bakke av ulike slag?

Er det noen bøker eller nettsider man kan lese mer om grunntrekkene?

Skrevet

@ - Jeg skal trene på bruksspor. Godbitene er bare for å få ham i gang, få opp motivasjonen og få snuten i bakken.

Hvis målet er bruksspor, så ville jeg begynt å kutte ned på godbitene nå :) Han er jo åpenbart motivert nok til å gå, så hvorfor ha godbit i hvert tråkk, liksom :)

Skrevet

Hvis målet er bruksspor, så ville jeg begynt å kutte ned på godbitene nå :) Han er jo åpenbart motivert nok til å gå, så hvorfor ha godbit i hvert tråkk, liksom :)

Jeg har begynt med det nå. Hadde godbit i annenhvert steg nå sist. :) Men siden jeg også innførte vinkel, så ville jeg ikke gjøre hoppet for vanskelig.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hvordan funker sproring i snø? Vi har full vinter her i Finnmark, så kan jeg lage godbit spor i snø på samme måte som på bar bakke av ulike slag?

Er det noen bøker eller nettsider man kan lese mer om grunntrekkene?

Funker fint det men jeg vil ikke anbefale det til innlæring om en tar visse forbehold, skjule spor og mat i hovedsak. Ta frebhod om temperatur, ikke lange spor i kulde osv. Perfekt om det snør litt mens det ligger. Men, jeg mener det er for erfarne hunder. Tren heller søk i snøen og ta sporing til sommeren igjen.

Skrevet

Funker fint det men jeg vil ikke anbefale det til innlæring om en tar visse forbehold, skjule spor og mat i hovedsak. Ta frebhod om temperatur, ikke lange spor i kulde osv. Perfekt om det snør litt mens det ligger. Men, jeg mener det er for erfarne hunder. Tren heller søk i snøen og ta sporing til sommeren igjen.

Dette må være eneste grunnen til at jeg ikke ønsker snø i år, i så fall. :P

Skrevet

Jeg lurer også på dette angående snø. Vi bor i Troms, og her er det mengder med snø. Dersom jeg skulle begynne å gå et spor, så ville nok hunden naturligvis gått i mine spor - for å slippe å vasse i dypsnø.. Jeg kan jo forsåvidt også legge spor der det er brøytet, men da vil jo godbitene vises ganske godt? Og jeg har aldri gjort dette før, men har jo lyst å prøve. Legger man bare en remse med godbiter etter hverandre?

Skrevet

Jeg lurer også på dette angående snø. Vi bor i Troms, og her er det mengder med snø. Dersom jeg skulle begynne å gå et spor, så ville nok hunden naturligvis gått i mine spor - for å slippe å vasse i dypsnø.. Jeg kan jo forsåvidt også legge spor der det er brøytet, men da vil jo godbitene vises ganske godt? Og jeg har aldri gjort dette før, men har jo lyst å prøve. Legger man bare en remse med godbiter etter hverandre?

Kan kanskje legge spor på områder som er brøytet, som f.eks fotballbaner på skoler eller parkeringsplasser?

Skrevet

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland :lol:

  • Like 3
Skrevet

Holdte på å si at folket måtte finne seg en granskog med lite snø, men blir kanskje litt vanskelig for troms og finnmarkinger, vet bare hvor lite sånn skog vi har i Nordland :lol:

Ja akkurat det er nok ikke eksisterende her i allefall :lol:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har et spørsmål om spor. Ozu er som tidligere nevnt supermotivert, så ingen problemer der. Jeg er jo vant med LP-trening, hvor jeg belønner med hopp og sprett, jubel, julaften og masse godbiter som jeg kaster i luften, gir ham i hånda, løper fra ham så han må løpe etter osv. Dvs, litt ståk og hopp for å gjøre belønningen enda mer gøy og jubel. Og Ozu er lett å "tenne" på den måten, og hopper på meg med et stort smil med en gang jeg begynner å hoppe og juble.

Men ikke når vi går spor. Da er fokuset 100 % på sporet, som selvsagt er positivt og som det skal være. Men når han da når sporslutt og jackpot, så begynner jeg igjen og hoppe og rose "Jaaa, så fliiink!" som jeg pleier. Noe som alltid trigger Ozu og gjør at han hopper sammen med meg. Men selv når han har funnet jackpoten og jeg står og hopper på siden av ham, så er det ingen slik jubel å spore. Ikke logring med halen, ingen fokus på meg overhodet - han bare spiser jackpoten like rolig og metodisk som han gikk sporet. Det er som om han fortsatt er helt i modus, selv når han spiser seg gjennom sporslutt.

Er dette vanlig? Er bare så uvant å se. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har et spørsmål om spor. Ozu er som tidligere nevnt supermotivert, så ingen problemer der. Jeg er jo vant med LP-trening, hvor jeg belønner med hopp og sprett, jubel, julaften og masse godbiter som jeg kaster i luften, gir ham i hånda, løper fra ham så han må løpe etter osv. Dvs, litt ståk og hopp for å gjøre belønningen enda mer gøy og jubel. Og Ozu er lett å "tenne" på den måten, og hopper på meg med et stort smil med en gang jeg begynner å hoppe og juble.

Men ikke når vi går spor. Da er fokuset 100 % på sporet, som selvsagt er positivt og som det skal være. Men når han da når sporslutt og jackpot, så begynner jeg igjen og hoppe og rose "Jaaa, så fliiink!" som jeg pleier. Noe som alltid trigger Ozu og gjør at han hopper sammen med meg. Men selv når han har funnet jackpoten og jeg står og hopper på siden av ham, så er det ingen slik jubel å spore. Ikke logring med halen, ingen fokus på meg overhodet - han bare spiser jackpoten like rolig og metodisk som han gikk sporet. Det er som om han fortsatt er helt i modus, selv når han spiser seg gjennom sporslutt.

Er dette vanlig? Er bare så uvant å se. :P

Han vil gå videre spor tenker jeg?

Mi er slik, sporet er sterkere enn belønningen. Jeg har jobbet en del for at hun skal leke på slutten, men har slitt med det siden det å gå selve sporet har vært så sterkt for henne. Nå er mi tispe i tilegg vanskelig å få opp i lek i enkelte situasjoner så i perioder har jeg bare gitt henne mat som belønning :D

Skrevet

Ja, han vil alltid gå videre. Men han er så rolig og metodisk, er ikke vant med det. Er som du sier, som om selve sporet er mer interessant enn jackpoten ved sporslutt.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Måtte ut og teste og det gikk over all forventning! La ut et vaffelspor hvor jeg la ned vaffel i annenhvert steg samt en vinkel (da la jeg vaffel for hvert steg rett etter vinkelen for å gjøre det litt lettere). Samt jackpot på slutten, selvsagt. Spor på grusbane og hele sporet var vel kanskje en ca 50 meter langt.

Han gikk litt utenfor sporet et par ganger i begynnelsen, men brukte ikke mer enn 5-10 sekunder å finne igjen sporet etter vinkelen. Og når han først hadde fått skikkelig teften, så gikk han i rett linje inn mot "mål". Hoppet til og med over noen godbiter på veien, det virker som om sporet er mer interessant enn godbitene når han virkelig kommer i modus.

Var kjempegøy - og er så stolt over gutten. :wub:

Skal fortsette på ca samme nivå som dette litt fremover. Skal også ha min hjelper til å se over for å se om det er noen uvaner jeg kan luke ut tidlig.

@ - Jeg skal trene på bruksspor. Godbitene er bare for å få ham i gang, få opp motivasjonen og få snuten i bakken.

Et par tips! :) Jeg gikk sporkurs med en instruktør som selv drev med RIK spor, altså at de skal søke dypt i hvert fotspor, men vi lærte både RIK spor og NBF spor på kurset. Han anbefalte oss å likevel å begynne å lære inn hundene med RIK metoden med godbit i hvert tråkk uansett hva man ville konkurrere med hunden. Dette fordi hunden da ofte vil lære seg å gå sporet dypere og mer nøyaktig. Farten får man opp nesten uansett :) Jeg syntes ihvertfall det var en logisk forklaring, og jeg har selv lært det inn på denne metoden med Tidi nå :)

Det er ikke noe problem å overføre det til NBF spor senere, så lenge man er nøye fra begynnelsen av å ikke ha godbit i hvert tråkk lenge, for da ender man ofte opp med en hund som søker etter godbiter, og ikke går spor. Jeg tror jeg kun hadde godbit i hvert tråkk det aller første sporet, før jeg begynne å innimellom ikke ha godbiter i tråkkene. Vær nøye med å ikke ha et system i hvor godbitene ligger. Er det bare godbit i annenhvert sport, så kan du lære hunden å kun spore etter venstre fot eks. Ha det litt usystematisk hvor godbitene ligger. Av og til tar du annenhvert, så hver tredje, så hvert tråkk osv.

Når du ligger vinkel, så er det viktig å tenke på vindrettning, ihvertfall i RIK spor. Det vi lærte på kurset var å ligge godbit i hvert tråkk til den foten hvor vinden traff først, om du forstår. Dette var litt vanskelig å forklare, jeg lager en tengning :P I tillegg kan man legge godbiter i hvert tråkk rett før vinkelen, slik at hunden blir litt ops på en måte. "Oy, her var det godbiter i hvert tråkk, hva skjer her?" Også kommer vinkelen :)

GTSM2s4.jpg

Her kommer vinden på slik at luktpartiklene vil flytte seg lengre nedover enn hvor sporet egentlig går. For å hjelpe hunden i vinkelen legger man derfor altså godbiter kun i høyre fotspor akkurat i vinkelen for å få hunden mer i den retningen enn mot venstre, ettersom at luktpartiklene gjerne er blitt flyttet mer mot venstre. Om det var forståelig. I tillegg har vi godbit i hvert tråkk rett før vinkelen for at hunden skal bli ops på at her skjer det noe, og bli mer fokusert gjerne.

Jeg har et spørsmål om spor. Ozu er som tidligere nevnt supermotivert, så ingen problemer der. Jeg er jo vant med LP-trening, hvor jeg belønner med hopp og sprett, jubel, julaften og masse godbiter som jeg kaster i luften, gir ham i hånda, løper fra ham så han må løpe etter osv. Dvs, litt ståk og hopp for å gjøre belønningen enda mer gøy og jubel. Og Ozu er lett å "tenne" på den måten, og hopper på meg med et stort smil med en gang jeg begynner å hoppe og juble.

Men ikke når vi går spor. Da er fokuset 100 % på sporet, som selvsagt er positivt og som det skal være. Men når han da når sporslutt og jackpot, så begynner jeg igjen og hoppe og rose "Jaaa, så fliiink!" som jeg pleier. Noe som alltid trigger Ozu og gjør at han hopper sammen med meg. Men selv når han har funnet jackpoten og jeg står og hopper på siden av ham, så er det ingen slik jubel å spore. Ikke logring med halen, ingen fokus på meg overhodet - han bare spiser jackpoten like rolig og metodisk som han gikk sporet. Det er som om han fortsatt er helt i modus, selv når han spiser seg gjennom sporslutt.

Er dette vanlig? Er bare så uvant å se. :P

Tidi gjør akkurat det samme :) Det er nesten mer belønning å spore videre. Jeg roser og klapper og hun spiser godbiter, og kanskje leker litt med leken om jeg har det i enden av sporet, men så vil hun spore videre :P Meget normalt!

Nå er jeg ganske fersk på dette selv, men noe husker jeg da fra kurset :)

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for mange gode tips - og veldig god illustrasjon! Veldig bra at du tipset meg om ikke å bare legge godbit i annenhvert steg, skal begynne å gjøre det litt mer usystematisk med godbitene.

Ja, jeg får nesten inntrykk av at han ikke ser på jackpoten som en belønning, men rett og slett bare en del av sporingen. Han er fortsatt på jobb når han spiser jackpoten, noe han aldri er under LP-trening. Vil dette gå over når han forstår at jackpot betyr sporslutt, eller gjør det ingenting at han er slik?

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for mange gode tips - og veldig god illustrasjon! Veldig bra at du tipset meg om ikke å bare legge godbit i annenhvert steg, skal begynne å gjøre det litt mer usystematisk med godbitene.

Ja, jeg får nesten inntrykk av at han ikke ser på jackpoten som en belønning, men rett og slett bare en del av sporingen. Han er fortsatt på jobb når han spiser jackpoten, noe han aldri er under LP-trening. Vil dette gå over når han forstår at jackpot betyr sporslutt, eller gjør det ingenting at han er slik?

Det gjør nok ingenting at han er slik :) Jeg lurer på det samme om det noen sinne går over :P Kanskje, kanskje ikke. Så lenge motivasjonen for å spore er stort, så gjør det nok ingenting :)

  • 2 weeks later...
Guest Gråtass
Skrevet

Et par tips! :) Jeg gikk sporkurs med en instruktør som selv drev med RIK spor, altså at de skal søke dypt i hvert fotspor, men vi lærte både RIK spor og NBF spor på kurset. Han anbefalte oss å likevel å begynne å lære inn hundene med RIK metoden med godbit i hvert tråkk uansett hva man ville konkurrere med hunden. Dette fordi hunden da ofte vil lære seg å gå sporet dypere og mer nøyaktig. Farten får man opp nesten uansett :)

Når du ligger vinkel, så er det viktig å tenke på vindrettning, ihvertfall i RIK spor. Det vi lærte på kurset var å ligge godbit i hvert tråkk til den foten hvor vinden traff først, om du forstår. Dette var litt vanskelig å forklare, jeg lager en tengning :P I tillegg kan man legge godbiter i hvert tråkk rett før vinkelen, slik at hunden blir litt ops på en måte. "Oy, her var det godbiter i hvert tråkk, hva skjer her?" Også kommer vinkelen :)

Litt OT: men jeg lurer på hvem som var instruktør?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...