Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon i morgen


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Nå går det bedre. Jeg var streng 1 gang, han fikk bestemt beskjed om og slutte å bite, så holdt jeg han til jeg fikk gjort det jeg måtte. Han har ikke bitt etter det. Han trår litt på beinet også faktisk, og jeg la på ispose, gjorde øvelsene og masserte ryggrad og bekken helt uten protester. Han satt helt rolig. Så det er nok noe i det at han er bekymret mer enn at han har voldsomt vondt. Kunne få mer smertestillende hvis han fortsetter å oppføre seg merkelig, men dyreklinikken tror også at han er litt dramatisk.

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror jeg hadde vært streng. Å bite folk er IKKE greit uansett hvor frustrert man er, i min bok. Jeg kan forstå redsel for at ting skal gjøre vondt osv, og at ting gjør vondt. Men hunden må stole p

Fikk bare lyst til å si at du er kjempeflink Klematis - høres ut som han får den beste pleien han kan få hos deg

Nå har ikke jeg sett epikrisen til hunden, men han burde bruker beinet mer nå, for å aktivisere musklene så de ikke blir atrofiert. Gå saaakte med bånd så han føler seg trygg til å sette det ned når

Skrevet

Nå går det bedre. Jeg var streng 1 gang, han fikk bestemt beskjed om og slutte å bite, så holdt jeg han til jeg fikk gjort det jeg måtte. Han har ikke bitt etter det. Han trår litt på beinet også faktisk, og jeg la på ispose, gjorde øvelsene og masserte ryggrad og bekken helt uten protester. Han satt helt rolig. Så det er nok noe i det at han er bekymret mer enn at han har voldsomt vondt. Kunne få mer smertestillende hvis han fortsetter å oppføre seg merkelig, men dyreklinikken tror også at han er litt dramatisk.

Flink hundeeier!! :D *klikk og godbit* :lol: Du er kjempeflink og dette kommer til å gå supert. :ahappy:

Guest Klematis
Skrevet

Nå har vi fjerna smerteplasteret. Hjelpe meg som han hylte og skrek. Vi fikk det til slutt av, men jeg skjønner at dyreklinikken ofte gjør det, for det satt jammen bom fast. Det lugget sikkert mye. Nå er det i hvertfall av. Satser på at han er litt mer medgjørlig nå som han har funnet ut at det ikke gjør vondt å gjøre øvelser. Så får matmor fortsette å være litt streng hvis han prøver seg. Det er jo ikke han som bestemmer her.

Guest Klematis
Skrevet

Nå har vi gjort øvelser en gang til, og han sitter som et tent lys. Han sovna nesten når jeg masserte han på ryggen nå. Har vært ute å gått litt i kort bånd også, og det begynner å gå opp for han at han kan gå på beinet. Det er bra, da slapper han mer av.

Skrevet

Nå har vi gjort øvelser en gang til, og han sitter som et tent lys. Han sovna nesten når jeg masserte han på ryggen nå. Har vært ute å gått litt i kort bånd også, og det begynner å gå opp for han at han kan gå på beinet. Det er bra, da slapper han mer av.

Så bra! :) Du tror ikke at disse positive forandringene skyldes at det faktisk er mindre smerter hos hunden? Godt uansett at du har fått brutt av utviklingen av diverse "unoter", for det er ikke noe en ønsker å dra med seg videre uansett.

Guest Klematis
Skrevet

Vet ikke hva det skyldes, mrn smertene vil jo avta etterhvert, og nå har han også erfart at å bevege og bruke beinet ikke er så skummelt likevel. Kan jo være en kombinasjon av flere ting:-)

Guest Klematis
Skrevet

Her går det virkelig framover. Lurer på om han ble veldig kvalm av smerteplasteret, eller om smertene har avtatt mye nå. Han er i hvertfall blid som ei sol, og går på beinet mye nå. Øvelsene går som en lek, og det er helt slutt på biting og aggressiv oppførsel. Fikk plutselig den blide hunden min tilbake, veldig godt å se. Er spent på hvordan såret ser ut, men jeg må smøre meg med tålmodighet frem til de skal fjerne stinga den 25.

Guest Klematis
Skrevet

Gode nyheter. Har tatt stinga i dag. Såret gror helt perfekt, og Ortopeden kjente på beinet, og mener alt bare er velstand på innsiden også. Beinet har heller omtrent ingen hevelse. Han har fått siste laserbehandling i dag, og mye pels er allerede grodd frem igjen på beinet. Nå skal vi trappe ned på Metacam til annenhver dag i en uke, så prøver vi helt uten, og ser hvordan han reagerer på det. Øvelsene fortsetter vi med, i tillegg til sitt-stå-øvelser, og nå kan vi øke turene med fem min. pr uke. Junior selv er veldig fornøyd, veldig blid, glad,og veldig aktiv, så jeg prøver å begrense aktiviteten så godt jeg kan. Han går mye på beinet, og gir ikke uttrykk for at noe er vondt. Neste kontroll er om 3-4uker.

Skrevet

Så flott at han har blitt så bra :)

Hvordan øvelser er det du gjør?

Bare nysgjerrig siden jeg er hundefysioterapaut selv og gøy å høre hva du har fått beskjed om å gjøre.

Var det han som ble operert hos Drammen dyreklinikk?

Der er de super flinke, pasientene derfra er alltid tatt godt bare på og eierene er godt informert :)

Guest Klematis
Skrevet

Han er operert av Einar Rudi ved Drammen dyreklinikk. Øvelsene vi gjør, er å massere et punkt i lysken,en liten pølse som er litt stram. Jeg masserer ryggraden og bekkenet, p.g.a feilstilling når han har hinka rundt på tre bein, det synes han at kiler litt virker det som,og i går fikk vi også øvelser som går ut på at han skal sitte-stå-sitte-stå. Så skal han gå tur ti minutter 3-4 ganger pr. dag i stramt bånd. I går ble han veldig trøtt av laserbehandlingen, og sov mye. I dag vil han helst leke hele tiden. Som de sa i Drammen, så føler han seg bra nå, og tror han er frisk, så da er det opp til meg å begrense aktiviteten, så han ikke belaster beinet mer enn det som er bra akkurat nå.

Guest Klematis
Skrevet

Så blid som han er nå, har jeg ikke sett han på lenge. Så fort jeg slo opp øynene i dag løp han ut av senga si, og var borte hos meg, og vasket meg i hele ansiktet. Halen går som en propell, ørene står rett opp,og han oppfører seg nesten litt som en vill og gal valp igjen. Jeg prøver å holde han igjen så godt det lar seg gjøre. Han har ikke fått smertestillende i dag, men det ser ikke ut til å ha noe å si på humøret. Han er kjempeflink når vi gjør øvelser, og blir overlykkelig når vi er ute på disse korte turene. Tydelig at han er fornøyd med tilværelsen nå. Før operasjonen virket det ikke som om han hadde smerter, men hvis det er slik han oppfører seg når han ikke har vondt, så har jeg fått en helt ny hund.

Skrevet

Obs!!! Obs!!! Han må IKKE oppføre seg som en vill valp, selv om det er gøy å se han så glad.

Det skal bare en liten vridning til eller at han sklir, så kan det bli ødelagt :(

Dersom han fortsetter å løpe sånn ut av sengen så må han i bur eller kanskje bindes i kobbel, så han ikke får løpt av gårde ;)

Det er veldig deilig å se at de blir så bra, men det er akkurat i dette tidsrommet at flest operasjoner går opp og hunden må operere igjen ;)

Guest Klematis
Skrevet

Ja,vet om det, og dyreklinikken er også klar over det, så tiltak for å holde han så rolig som mulig er satt i gang i heimen:) Når vi er hjemme hos oss selv ligger han i min seng, og stua er avgrenset så han ikke får løpt rundt som en villmann. Hvis han blir for vill, må han ligge ved siden av meg i sofaen. Han får ikke svinse rundt i hele huset, jeg må se hva han driver med. Når jeg ikke er hjemme, er han på soverommet mitt. Nå som vi ikke er hjemme hos oss selv, har vi litt større utfordringer, men holder han på avgrensede områder, er nødt til det. Det blir mye sofa og sitte på fanget-kos nå, men da er han i hvertfall rolig.

Guest Klematis
Skrevet

Tusen takk:) Prøver så godt vi kan, både jeg og den lille pasienten. Krysser fingrene for at det blir bra til slutt, selv om denne perioden ikke er noe morsom for han. Det er visst nornalt at han hinker litt på beinet når vi går tur en stund enda sa de i Drammen. Jeg glemte selvfølgelig å spørre hvor lenge det er nornalt, men det får jeg vel svar på ved neste kontroll om en måneds tid. Jeg fikk tak i en tube med laksepate, og det gjør at disse sitt og stå-øvelsene mye enklere, så får han en evighetsball med laks på, som han må stå å spise. Han synes det er litt skummelt å sitte bamse, jeg synes også det ser litt skummelt ut for beinet, men det er visst bare bra at han sitter på det,og med laks foran nesa, gjør han hva som helst.

Skrevet

Nå har ikke jeg sett epikrisen til hunden, men han burde bruker beinet mer nå, for å aktivisere musklene så de ikke blir atrofiert.

Gå saaakte med bånd så han føler seg trygg til å sette det ned når han går, da oppdager han etter hvert at det ikke er noe å være redd for ved å sette det ned.

Er så gøy å høre om øvelsene dere gjør osv, rett fra læreboka, vet at Drammen har hatt mye kontakt med hun jeg jobbet sammen med på Aquadog, og delt erfaringer med dem, selv har jeg også pratet litt med dem på tlf :)

Du har sikkert fått vite det, men poenget med sitt/stå øvelsen er at han skal sitte helt rett, du må ikke la han sitte skjeft, da avbryter du heller og begynner på'n igjen :)

Dere høres veldig flinke ut, og må si at han høres ut som en skikkelig tøffing når man tenker på alt han har vært igjennom, og du er flink som stiller så opp for han :heart:

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg ble litt bekymret i går, for jeg synes at han begynte å halte/hoppe over et skritt mer når vi går tur. Så, som den bekymrede hundeeier som føler seg litt hysterisk og litt hjelpeløs, ringte jeg dyreklinikken igjen, ja, det er vel tredje gang siden operasjonen at jeg må ringe for å spørre om noe. Håper ikke de synes jeg er plagsom, jeg må bare vite at jeg gjør ting riktig, slik at hunden min har det best mulig. De virket ikke veldig bekymret, vi skulle se det an, ta det med ro med turene i går og i dag, og hvis han halter fortsatt imorgen, skal vi ta en ekstra kontroll da. Gav han Metacam i går, selv om det egentlig er annehver dag nå. Husker ortopeden sa at jeg nok kan merke at beinet virker bedre når han får smertestillende, så da undrer jeg jo litt over om grunnen til at han halter mer er fordi vi tapper ned på sm.stillende nå. Han hopper over et skritt i dag også, og jeg skjønner ikke at vi skal gå ti minutter tre ganger om dagen når han hopper over et skritt, for de sa jeg måtte avbryte turen om han begynte å halte, for da er det tegn på at vi har gått for langt. Kanskje vi går for fort, ja? Nå begynner han å hoppe over et skritt etter kanske et minutt eller to, så er det litt opp og ned hvor mye han gjør det når vi går videre. Jeg gikk hjem igjen etter et lite stykke i dag, vil jo ikke overbelaste beinet. Det som bekymrer meg mest er jo selvfølgelig om noe har hoppet ut. Prøvde å. kjenne på begge knærne hans, og det kjennes likt ut for meg, men jeg har jo null kompetanse på området. Det går mye bedre å sitte bamse nå, han mister ikke balansen på det nyopererte beinet lenger. Skal passe på at han sitter rett:) Forsatt litt stresset når jeg masserer ryggrad, bekken og i lysken, men han godtar det. Slikker seg veldig rundt munnen da, og gransker nøye hva jeg driver med. Ja, jeg synes han er veldig tøff og flink, det hender han prøver seg med å glefse litt etter meg enda, men jeg er bare litt streng i stemmen, og ser strengt på han,og viser at her er det faktisk matmor som bestemmer, så gir han seg med en gang, så får jeg en nuss isteden.

Skrevet

Det kan nok hende at dere har gått litt for fort frem med gåturene, eller hatt for høyt "tempo".

Og det er som du sier at de merker at de er på mindre smertestillende.

Når var det han ble operert igjen?

Du må ikke føle at du maser på dem når du ringer.

Vi pleier å si, heller en telefon for mye, enn en for lite ;)

Guest Klematis
Skrevet

Han ble operert 15 oktober. Det er jo mulig at det er urealistisk av meg å forvente at all halting skal være borte så fort han begynner å gå på beinet, når det ikke er lenger siden operasjonen, og stinga ble tatt på fredag...De første tre dagene gikk han jo ikke på beinet i det hele tatt...

Prøvde å gå en veldig kort tur opp og ned til postkassa nå, og da fant jeg ut at hvis jeg går veldig, veldig sakte, såvidt det går framover,og holder båndet rett over selen hans, såpass stramt at han er nødt til å trå bakover på beinet, da hopper han ikke over et skritt så lett.

Det blir jo å gå som et gammelt ektepar som er dårlige til beins, men hvis det fungerer, så får vi gå sånn, da.

Men, hvis jeg holder båndet bare litt løsere, da kan han velge selv om han vil trå på beinet, eller hoppe over et skritt, og da hopper han over et skritt ganske fort.

Skrevet

Da må dere gå som et gammelt ektepar en stund ( elsker beskrivelsen din), har nok gått for fort for han i det tempoet dere har hatt ;)

Nå er det ikke så lenge siden han ble operert, så han kommer nok til å tråkke mer og mer ned på det, og da kan du justere opp tempo litt, men ikke trav ;)

Guest Klematis
Skrevet

Folk ser litt rart på oss når vi går tur nå, jeg med stramt bånd, som nistirrer på beinet hans, mens vi går med bittesmå museskritt. Litt av et par. Droppet turen til Drammen for ekstra kontroll i dag da, bare vi går sakte nok, så halter han lite. Han er fortsatt i et fantastisk humør.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...