Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker ikke å være hjemme alene


Indi
 Share

Recommended Posts

Hei! Hilser pent på alle her inne da jeg i dag kom over denne siden :-) Jeg har en kastrert gutt på 4 år som ikke vil være hjemme alene. Da jeg er i jobb skaper dette store problemer. Har kommet hjem til en som har brutt seg ut av buret, gnagd istykker lister osv... Nå har han fått et mer solid bur, men resultatet blir bare at jeg kommer hjem til en gutt som har hatt en veldig stressende dag. Har forsøkt å skaffe dagmamma/pappa, men foreløpig ingen respons. Utover det er han en fantastisk hund som går sammen med alt av mennesker og dyr. Lettlært og hengivenhet. Han trenger bare selskap på dagtid. Noen som vet om en god løsning på et sådan problem eller som vet om noen som vil låne han på dagtid 3-5 dager i uken? Bør i østfold, nærmere bestemt Våler. Vil så gjerne at han skal ha det trygt og godt mens jeg er på jobb :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Hvor lenge har han hatt det problemet? Hvordan har du lært han å være alene? Hvorfor bruker du bur - hva skjer hvis du ikke gjør det?

Det er sååå mange som sliter med akkurat dette - meg selv inkludert - bare søk på separasjonsangst i forumet og se hva som dukker opp. Det betyr ikke at ikke det er noe man kan gjøre noe med! :)

Min omplasseringshund kan ikke være alene, da bjeffer han non stop og gjør fra seg inne. Vi begynte med et treningsprogram som gikk ut på å begynne med museskritt og å alltid fokusere på at hunden lykkes. Jeg begynte med å definere en plass for han inne som utgangspunkt - ikke bur. Det vekslet på å være sofaen og et fleeceteppe på kjøkkenet, og vi begynte i det små - "bli"-kommando - reise meg fra sofaen og sette meg igjen - godbit. Eller gå ut av kjøkkenet og inn igjen - godbit. Ettersom han skjønte greia med at det lønte seg å bli og være rolig, utvidet jeg tiden å være borte. Begynte med sekunder, økte til minutter, og når han klarte en halvtime kunne jeg øke med større intervaller - 10 min, 30 min osv. Før sommeren klarte han seg 2,5 t alene! Men i sommer gikk det skeis igjen, og i høst har jeg nesten gitt opp å prøve. Men det er 100 % min skyld, for nå vet jeg at det går!

Det aller viktigste er å ikke skille mellom trening og hverdag - hver dag er trening. For å lykkes bør ikke hunden bli stresset i situasjonen, så unngå å la han være alene lenger enn han mestrer. Hvis du må gå fra han, prøv å finne noen til å passe han. Kanskje han kan ligge i bilen mens du er på jobb?

Men for all del, tenk hvis ikke det er separasjonsangst i det hele tatt? Kanskje han bare kjeder seg? Og bare trenger mer aktivitet?

Håper du finner ut av det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også samme "problemet" med lille Max, han begynner å ule hver gang vi går ut døra uten han, selv om vi bare er utenfor.
Vi prøvde å la han og Amigo være sammen i tøyburet da vi var på butikken, men da vi kom hjem hadde de kommet seg ut (uten å ødelegge buret), og da var det noen ødelagte kluter og tygd litt på skoghylla.
Jeg trener de en del på å sitte i bur i bilen, da jeg kjører en del og det går helt fint.

Får bare trene og trene og trene =) Kanskje det hjelper å slite de ut litt før man lar de være alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Hilser pent på alle her inne da jeg i dag kom over denne siden :-) Jeg har en kastrert gutt på 4 år som ikke vil være hjemme alene. Da jeg er i jobb skaper dette store problemer. Har kommet hjem til en som har brutt seg ut av buret, gnagd istykker lister osv... Nå har han fått et mer solid bur, men resultatet blir bare at jeg kommer hjem til en gutt som har hatt en veldig stressende dag. Har forsøkt å skaffe dagmamma/pappa, men foreløpig ingen respons. Utover det er han en fantastisk hund som går sammen med alt av mennesker og dyr. Lettlært og hengivenhet. Han trenger bare selskap på dagtid. Noen som vet om en god løsning på et sådan problem eller som vet om noen som vil låne han på dagtid 3-5 dager i uken? Bør i østfold, nærmere bestemt Våler. Vil så gjerne at han skal ha det trygt og godt mens jeg er på jobb :)

Har du bil? Noen er bedre i bur i bilen enn de er hjemme, det er ikke optimalt og ligge i bur i bilen hele dagen heller, men om hunden er rolig der er det mye bedre enn og være stresset hjemme. Så må dere selvfølgelig trene, det er kanskje vanskelig mens du er på jobb, men neste gang du har ferie eller litt sammenhengende tid hjemme må du starte på scratch med treningen. Vet ikke av noen umiddelbar løsning bortsett fra hundeluftetjenester, her finnes det dagpass og turgåere, har dere ikke noe lignende der dere bor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...