Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Hilser pent på alle her inne da jeg i dag kom over denne siden :-) Jeg har en kastrert gutt på 4 år som ikke vil være hjemme alene. Da jeg er i jobb skaper dette store problemer. Har kommet hjem til en som har brutt seg ut av buret, gnagd istykker lister osv... Nå har han fått et mer solid bur, men resultatet blir bare at jeg kommer hjem til en gutt som har hatt en veldig stressende dag. Har forsøkt å skaffe dagmamma/pappa, men foreløpig ingen respons. Utover det er han en fantastisk hund som går sammen med alt av mennesker og dyr. Lettlært og hengivenhet. Han trenger bare selskap på dagtid. Noen som vet om en god løsning på et sådan problem eller som vet om noen som vil låne han på dagtid 3-5 dager i uken? Bør i østfold, nærmere bestemt Våler. Vil så gjerne at han skal ha det trygt og godt mens jeg er på jobb :)

Skrevet

Hei!

Hvor lenge har han hatt det problemet? Hvordan har du lært han å være alene? Hvorfor bruker du bur - hva skjer hvis du ikke gjør det?

Det er sååå mange som sliter med akkurat dette - meg selv inkludert - bare søk på separasjonsangst i forumet og se hva som dukker opp. Det betyr ikke at ikke det er noe man kan gjøre noe med! :)

Min omplasseringshund kan ikke være alene, da bjeffer han non stop og gjør fra seg inne. Vi begynte med et treningsprogram som gikk ut på å begynne med museskritt og å alltid fokusere på at hunden lykkes. Jeg begynte med å definere en plass for han inne som utgangspunkt - ikke bur. Det vekslet på å være sofaen og et fleeceteppe på kjøkkenet, og vi begynte i det små - "bli"-kommando - reise meg fra sofaen og sette meg igjen - godbit. Eller gå ut av kjøkkenet og inn igjen - godbit. Ettersom han skjønte greia med at det lønte seg å bli og være rolig, utvidet jeg tiden å være borte. Begynte med sekunder, økte til minutter, og når han klarte en halvtime kunne jeg øke med større intervaller - 10 min, 30 min osv. Før sommeren klarte han seg 2,5 t alene! Men i sommer gikk det skeis igjen, og i høst har jeg nesten gitt opp å prøve. Men det er 100 % min skyld, for nå vet jeg at det går!

Det aller viktigste er å ikke skille mellom trening og hverdag - hver dag er trening. For å lykkes bør ikke hunden bli stresset i situasjonen, så unngå å la han være alene lenger enn han mestrer. Hvis du må gå fra han, prøv å finne noen til å passe han. Kanskje han kan ligge i bilen mens du er på jobb?

Men for all del, tenk hvis ikke det er separasjonsangst i det hele tatt? Kanskje han bare kjeder seg? Og bare trenger mer aktivitet?

Håper du finner ut av det! :)

Skrevet

Har også samme "problemet" med lille Max, han begynner å ule hver gang vi går ut døra uten han, selv om vi bare er utenfor.
Vi prøvde å la han og Amigo være sammen i tøyburet da vi var på butikken, men da vi kom hjem hadde de kommet seg ut (uten å ødelegge buret), og da var det noen ødelagte kluter og tygd litt på skoghylla.
Jeg trener de en del på å sitte i bur i bilen, da jeg kjører en del og det går helt fint.

Får bare trene og trene og trene =) Kanskje det hjelper å slite de ut litt før man lar de være alene?

Skrevet

Hei! Hilser pent på alle her inne da jeg i dag kom over denne siden :-) Jeg har en kastrert gutt på 4 år som ikke vil være hjemme alene. Da jeg er i jobb skaper dette store problemer. Har kommet hjem til en som har brutt seg ut av buret, gnagd istykker lister osv... Nå har han fått et mer solid bur, men resultatet blir bare at jeg kommer hjem til en gutt som har hatt en veldig stressende dag. Har forsøkt å skaffe dagmamma/pappa, men foreløpig ingen respons. Utover det er han en fantastisk hund som går sammen med alt av mennesker og dyr. Lettlært og hengivenhet. Han trenger bare selskap på dagtid. Noen som vet om en god løsning på et sådan problem eller som vet om noen som vil låne han på dagtid 3-5 dager i uken? Bør i østfold, nærmere bestemt Våler. Vil så gjerne at han skal ha det trygt og godt mens jeg er på jobb :)

Har du bil? Noen er bedre i bur i bilen enn de er hjemme, det er ikke optimalt og ligge i bur i bilen hele dagen heller, men om hunden er rolig der er det mye bedre enn og være stresset hjemme. Så må dere selvfølgelig trene, det er kanskje vanskelig mens du er på jobb, men neste gang du har ferie eller litt sammenhengende tid hjemme må du starte på scratch med treningen. Vet ikke av noen umiddelbar løsning bortsett fra hundeluftetjenester, her finnes det dagpass og turgåere, har dere ikke noe lignende der dere bor?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...