Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen vil ikke ut!


Alvira
 Share

Recommended Posts

Hei godtfolk!

Jeg har en Bullmastiff gutt på 10 uker som er helt herlig. Han er trygg, snill og bedagelig anlagt. Kanskje litt for bedagelig anlagt, for han vil ikke ut! I hvertfall ikke når det regner, da tisser han og løper rett inn igjen :P Hver gang vi skal ut døren, så er det ikke snakk om å komme, han går i buret eller setter seg bak stuebordet. Som oftest bærer jeg han ut, da vi må ned noen trapper og han er litt for liten til det, men jeg ønsker at han skal gå ut døren og bort til trappen selv. Har prøvd å lokke og lure, men han er rasen tro og sta som et esel. Når vi kommer ut er det som oftest greit (med mindre det høljer ned) - vi er for det meste bare å leker i hagen eller kjører bil på besøk til noen, noe han elsker.

Er det noen av dere som har noen gode tips og triks? Eller er dette noe han muligens vokser av seg? Har rett og slett aldri vært borti en hund som ikke vil ut før...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min på snart 11 uker er bare delvis fan av å gå ut. Vi har tak utenfor ytterdøra (bor i leilighetskompleks), og å gå utenfor der når det regner er uaktuelt... :P Vi hadde første skikkelige regndagen i går, og jeg må ha sett ut som et svært fælt menneske når jeg tvang med meg valpen på en "tur" på ca. 100 meter for at han skulle komme seg på do... Ofte må valpen lokkes, lures, dras litt i og overtales til å gå vekk fra gårdsplassen og ut på veien, men etter et par hundre meter går det seg til og han går fremover. På hjemveien har han sykt mye motor. Tydelig at hjem er favorittstedet hans å gå til.

Vi har gått til anskaffelse av klær til han, som jeg håper skal gjøre "utendørs" til et kulere konsept enn før. Ullgenser til de kalde dagene samt regndekken. Nå har jo jeg en rase som fryser lett, jeg vet ikke hvordan bullmastiffen er der.

Jeg har vel egentlig ingen råd, da jeg er delvis i samme situasjon som deg. Jeg trenger at valpen kan bli med her og der (på jobb f.eks., da må vi ta kollektiv), og jeg gidder ikke gå rundt å bære på han hele tiden, så da blir det til at jeg må lokke og "dra" han med meg de første 5-10 minuttene vi er ute.

Det jeg har merket er at det er ekstra kult å være ute når han får være løs. Vi har en eng rett ved siden av leiligheten vår hvor hunder kan gå løse, og her har vi vært en del. Da har han the time of his life og trekker ikke hjem i det hele tatt selv om han kan se bygget vårt fra engen. Dersom vi er i nye miljøer må jeg også alltid gi han litt ekstra tid, naturlig nok – da er det mye å se på og jeg kan ikke kreve at han skal gå ut av f.eks. bilen og følge etter meg med liv og lyst med en gang, han må få tid til å kikke og snuse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke bekymret meg eller stresset noe over dette. Det vil garantert gå over etterhvert som han blir eldre. :)

Lat som ingenting, og fortsett å bær han ut. Om det regner, så kan han få den belønningen at han får gå inn når han har gjort fra seg.

Om du har veldig lyst til at skal gå til døren selv, så kan du prøve å leke med noe gøy foran døren når dere skal gå, evt ha noe supergodt i hendene, sette deg ved utgangsdøren, og bare vente på at han skal komme. Når han kommer, belønn/lek, på med kobbel, hekt kobbel i døren, og så kler du på deg kjapt. Da får han ikke sjans til å gjemme seg først.

Whippetvalpen vår løp bort til nærmeste dør lenge hun, eller løp etter folk hun trodde var på vei inn. Samma for henne hvor det var eller hvem folkene var. Inn skulle hun. Nå elsker hun å være ute :)

Etter at valpen er over "baby fasen", så pleier jeg bare å dra mine med meg forsiktig, dersom de har satt seg ned. Som oftest går jeg med valpene løs, og da har jeg bare gått og så kommer de etter til slutt. Om de er slitne bærer jeg dem. Det siste trikset fungerte ikke på whippeten dersom vi var i nærområdet, da gikk hun bare hjem, evt prøvde å gå inn til noen andre. Så her må man bare se an valpen sin :P

Det er uansett noe som kommer tll å gå over etterhvert. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar begge to :)

Stresser ikke med det, men han veier 13 kg og blir potetsekk i armene mine, *tung å bære*! Bullmastiffen er vel kjent for å ikke like regn, begge foreldrene hans snur i døren når det regner :) Han er for det meste løs ute, og vi leker og koser oss. Som oftest går det greit når vi først har kommet oss ut :) Vi går ikke så mye på tur enda, mye fordi rasen ikke skal ha mye tur før de nærmer seg året :) Vi går til Bybanen, det går greit, litt streiking innimellom.

Skal fortsette å leke i gangen og gi godbiter når han kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hvorfor skal ikke rasen ha mye tur? Etter mitt hode så bør vel alle hunder få gjevnt med mosjon så dem akn bygge muskler for å kunen forebygge slitasje på ledd og de peneste hundene er faktisk dem som har best kondisjon er best muskelsatt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal ikke rasen ha mye tur? Etter mitt hode så bør vel alle hunder få gjevnt med mosjon så dem akn bygge muskler for å kunen forebygge slitasje på ledd og de peneste hundene er faktisk dem som har best kondisjon er best muskelsatt

Rett og slett for å ikke overbelaste ledd og sener i vokseperioden. De skal selvfølgelig ha mosjon, men man skal ikke overdrive ved å dra på lange turer, fjellturer osv før hunden er utvokst, som er ved 2 års alder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmmm det er stor forskjell i de forskejllige miljøene. Men jeg vil si jevnt med mosjon turer ja bra. Jeg har selv en vorsteh og vi har gått mye turer og gjør det enda Da vi begynte med langturer så var han tre mnder og storkoste seg. Det som er viktig i oppveksten er det gjevne Altså ikke turer i uka også fem tuimer i helgen blir feil. Alle turene jeg har hatt med mine valper har da vært i dems tempo den første tiden etter hvert så blir det i mitt tempo dem går for fort. Så klart bør en legge inn en vile dag også. Men fortsatt hvorfor? D>et er jo muskler som støtter leddene og gjør det så leddene blir mer stabile og mindre slitasje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke bekymret meg eller stresset noe over dette. Det vil garantert gå over etterhvert som han blir eldre. :)

Lat som ingenting, og fortsett å bær han ut. Om det regner, så kan han få den belønningen at han får gå inn når han har gjort fra seg.

Om du har veldig lyst til at skal gå til døren selv, så kan du prøve å leke med noe gøy foran døren når dere skal gå, evt ha noe supergodt i hendene, sette deg ved utgangsdøren, og bare vente på at han skal komme. Når han kommer, belønn/lek, på med kobbel, hekt kobbel i døren, og så kler du på deg kjapt. Da får han ikke sjans til å gjemme seg først.

Whippetvalpen vår løp bort til nærmeste dør lenge hun, eller løp etter folk hun trodde var på vei inn. Samma for henne hvor det var eller hvem folkene var. Inn skulle hun. Nå elsker hun å være ute :)

Etter at valpen er over "baby fasen", så pleier jeg bare å dra mine med meg forsiktig, dersom de har satt seg ned. Som oftest går jeg med valpene løs, og da har jeg bare gått og så kommer de etter til slutt. Om de er slitne bærer jeg dem. Det siste trikset fungerte ikke på whippeten dersom vi var i nærområdet, da gikk hun bare hjem, evt prøvde å gå inn til noen andre. Så her må man bare se an valpen sin :P

Det er uansett noe som kommer tll å gå over etterhvert. :ahappy:

Når regner du "baby-fasen" går over? Når gikk den over på deres whippetvalp? Har en valp type whips selv, som begynner å bli litt mindre baby, men jeg er fremdeles litt usikker på hva jeg kan kreve når.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når regner du "baby-fasen" går over? Når gikk den over på deres whippetvalp? Har en valp type whips selv, som begynner å bli litt mindre baby, men jeg er fremdeles litt usikker på hva jeg kan kreve når.

Hm, det er litt vanskelig å si, for er jo noe som går automatisk på en måte. Men etter rundt 2-3 uker har jeg vanligvis bare "dratt" dem med meg om de streiker på tur. Er jo ikke noe fasit på dette, så her må man bare gjøre litt som man føler.

Men om du merker selv at hun begynner å bli litt mindre baby, så kan du helt sikkert kreve litt mer av henne.

Da vi fikk whippeten var det sprengkulde og -20 de første 3-4 ukene. Da forventet jeg ingenting av henne, vi var ikke ute lenge av gangen, og vi bar henne mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det er litt vanskelig å si, for er jo noe som går automatisk på en måte. Men etter rundt 2-3 uker har jeg vanligvis bare "dratt" dem med meg om de streiker på tur. Er jo ikke noe fasit på dette, så her må man bare gjøre litt som man føler.

Men om du merker selv at hun begynner å bli litt mindre baby, så kan du helt sikkert kreve litt mer av henne.

Da vi fikk whippeten var det sprengkulde og -20 de første 3-4 ukene. Da forventet jeg ingenting av henne, vi var ikke ute lenge av gangen, og vi bar henne mye.

Da høres det ut som om jeg er på rett spor. Har hatt han i tre uker nå og krever stadig litt mer. Enten det er å gå bedre i bånd eller å utforske et nytt miljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm det er stor forskjell i de forskejllige miljøene. Men jeg vil si jevnt med mosjon turer ja bra. Jeg har selv en vorsteh og vi har gått mye turer og gjør det enda Da vi begynte med langturer så var han tre mnder og storkoste seg. Det som er viktig i oppveksten er det gjevne Altså ikke turer i uka også fem tuimer i helgen blir feil. Alle turene jeg har hatt med mine valper har da vært i dems tempo den første tiden etter hvert så blir det i mitt tempo dem går for fort. Så klart bør en legge inn en vile dag også. Men fortsatt hvorfor? D>et er jo muskler som støtter leddene og gjør det så leddene blir mer stabile og mindre slitasje.

Ja, jeg vet at det er forskjeller i de ulike miljøene, og blandt ulike raser. Selv om vorsteren er en relativt stor hunderase, er den markant mindre og med en helt annen beinstamme enn Bullmastiffen. Bullmastiffen er en hurtigvoksende rase, og det er anbefalt av rasekjennere å være forsiktig det første året. Det er ikke det samme som at rasen ikke skal ha mosjon og ikke bygge muskler, men det skal gjøres med forsiktighet. På denne måten sikrer man at sener og beinstamme utvikler seg i takt med økende vekt og muskler :) Og muskler kan bygges gjennom lek og søk, ikke nødvendigvis gjennom lange turer og hard mosjonering. Jeg velger å gjøre det på denne måten, og vil ikke ta en sjans med min lille gullklump! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alfe omega på tunge raser er å holde de SLANKE i voksefasen og bygge gode muskler ved tur i terrenget fra ung alder også :-) Ser alt for mange mastiffvalper o.l som er rett og slett feite, og det er ikke bra fir voksende ledd på store tunge raser.

Fjelltur hadde jeg ikke dratt på før hunden ble litt eldre, men 1-2 time i terrenget uten å gå mange mil er bare sunt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar på et godt dekken og bare går ut. Drar valpen med, eller bærer den ut et stykke og så setter den ned og går videre. Hun vet nå at når vi skal ut, så må vi ut, selv om det er dårlig vær. Det er sånn hunden blir nordlænning her hos oss :P Kan jo ikke sitte inne i månedsvis! :P Snart vil valpen sette pris på å være ute og gjøre noe. DIn er fortsatt så liten at det å bare være litt i nærområdet er nok. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de to siste. Synes det har blitt litt hysteri når det gjelder aktivitet og hvalper, at de liksom ikke tåler å gå på tur. Hva gjør de om de vokser opp med søsken? Løper og herjer flere økter daglig, mye mer mosjon enn rusletur med eier! Jeg tror mange adferdsproblemer og ødelsgte sko/møbler skyldes stress pga kjedsomhet og for lite aktivitet!

Jeg har hatt hund i over 40 år, flere raser: fra 50 til 2 kg. De har vært med på tur fra de kom i hus, og tatt på armen/i sekk om de ble slitne. Og ingen av dem har noensinne hatt leddplager selv om de har blitt 12 år gamle.

Ellers er det stor forskjell på raser: nå har jeg en lite babypom som elsker å være ute, går rett ut i det våte uten forbehold. Men så er hun en liten pelsdott da!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten valp på ti uker skal da ikke mosjoneres? De skal leke, sove, spise og utforske verden. Ingen av mine har fått vært med på langturer før de nærmet seg året. Før det har ikke tur vært i fokus som en måte å slite ut valpene på. De har fått aktivisert seg på andre måter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alfe omega på tunge raser er å holde de SLANKE i voksefasen og bygge gode muskler ved tur i terrenget fra ung alder også :-) Ser alt for mange mastiffvalper o.l som er rett og slett feite, og det er ikke bra fir voksende ledd på store tunge raser.

Fjelltur hadde jeg ikke dratt på før hunden ble litt eldre, men 1-2 time i terrenget uten å gå mange mil er bare sunt :)

Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers :-) Mine valper blir alltid tatt med ut i regnet... Jeg vil ikke ha en voksen hund som nekter ut i regnvær, så når det pøsregner ute så må mine valper ut. Da går vi gjerne opp i skogen så de får en positiv opplevelse i regn, de glemmer fort regnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har hatt med meg mine valper på 1-2 timers turer fra de har vært 8 uker jeg, ikke to timer hver dag - men i alle fall en times tur hver dag. Selvsagt i valpens tempo og vil den stoppe så gjør vi det og blir den sliten så tar vi en pause. Men de har alltid fått mosjon. Tur i skogen har de fått også, variert terreng og en masse utfordringer for liten valp uten at den har blitt overbelastet.

Frallen - som av mange beskrives som en ypperlig rase for folk som ikke gidder å gå tur - var med på lange turer fra dag en i heimen, rett nok så ble hun båret i perioder - men hun ville for det meste gå selv. Frallen er ikke så ulik en mastiff i bygning og selv om de er mindre så bærer de prosentvis ikke noe mindre vekt på skjelettet til en større mastiff - ergo så er belastningen den samme. Hun har tålt det godt, og hun elsker å gå lange turer - hun liker ikke regn, men hos meg har det aldri vært noe valg - ut skal vi samme søren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo også stor forskjell på å GÅ tur som man gjør med en voksen, veltrent hund, der man går LANGT og effektivt, og å gå en time tusletur i skogen med en valp som skal tygge litt pinne her og snuse på en flekk der og få raptus mellom trærne det, man kommer ikke nødvendigvis mer enn en femtedel av distansen, litt ettersom hvor mye man selv pusher på at det skal gå FREMOVER.

Jeg tror alle valper har godt av å være mye ute. Men man må såklart se an valpen, og dagsformen. Går man i 15-20 minutter og valpen er sliten, okei, da tar man en pause også går man hjem igjen. Dagen etter kan man kanskje gå en times rusletur. Å være ute, i aktivitet og utforske er ikke farlig for noen hunder, selv om man såklart ikke akkurat tar med en 11 ukers valp på topp-turer hver dag. :ahappy:

Edit: men at de får bevege seg, i ulendt terreng(jeg har ingen tro på at det er sunt å gå masse på asfalt), mener jeg er viktig for å styrke sener og muskulatur, det som skal stabilisere og støtte opp om leddene ettersom hunden begynner å bli tyngre. Myk, fin skogbunn er ingen belastning for ledd. Da er det verre å hoppe og sprette inne på et hardt, glatt gulv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...