Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Stemmer det at hannhunder generelt sett har mørkere/kraftigere pigmentering enn tisper? F.eks synes jeg tydelig at det er mange flere mørke og røde hanner hos schäferen enn det er tisper. Tispene virker jevnt over lysere. Synes også jeg ser noe av det samme hos tervueren.

Noen som vet om dette stemmer?

Skrevet

Tror ikke det stemmer ang terv, der er fargene stort sett like dårlig/godt fordelt på tvers av kjønn :)

Skrevet

Tror ikke det stemmer ang terv, der er fargene stort sett like dårlig/godt fordelt på tvers av kjønn :)

Ok, så du kan like ofte finne tisper med mørk manke som hanner? :)

Skrevet

Ok, så du kan like ofte finne tisper med mørk manke som hanner? :)

Ja. Min tispe har en fin mørk rødfarge. Om det er charbonnage du mener, altså de sorte hårspissene, så har vel kanskje hannene en tendens til å ha mer av det enn tispene, men du finner tisper med god charbonnage også :)

Skrevet

Ja. Min tispe har en fin mørk rødfarge. Om det er charbonnage du mener, altså de sorte hårspissene, så har vel kanskje hannene en tendens til å ha mer av det enn tispene, men du finner tisper med god charbonnage også :)

Ja, det var charbonnage jeg mente (visste ikk at det hadde det navnet).

Hos schäfrene så har jeg for det meste sett de mørke og røde hundene hos hannene, mens tispene ofte er lysere - er mitt inntrykk.

Guest Gråtass
Skrevet

Ja, det var charbonnage jeg mente (visste ikk at det hadde det navnet).

Hos schäfrene så har jeg for det meste sett de mørke og røde hundene hos hannene, mens tispene ofte er lysere - er mitt inntrykk.

Har hatt bare godt pigmenterte schæfertisper selv, men skal ikke påstå at du tar feil. Mulig det er sånn blandt eksteriørlinjene, men ikke sett det på bruksen ihvertfall.
Skrevet

Hm, jeg har ofte innbilt meg det samme selv, kun basert på stereotypen fra tegneserier og lignende. Kanskje dette stammer fra et sted?

simba-nala-simba-and-nala-9757178-816-48

Manny_n_Ellie.jpeg

tumblr_lbceqyG4Mq1qck7mqo1_500.png

  • Like 3
Skrevet

Stemmer ikke på malamute heller, og maller har jeg ikke sett nok av til og ha noen bastante meninger om temaet, men inntrykket så langt er at et går på linjer og ikke kjønn.

Skrevet

Jeg tror det har mest med linjer å gjøre på schäfer også, uten at jeg egentlig vet.. Synes ofte søsken er ganske like i fargene. Her er et bilde at tispen min og søsteren, og selvom de ikke har de helt klassiske fargene er de ganske rød der de er rød og er ellers veldig mørke :)970220_10152822700045338_725560810_n.jpg

Guest Gråtass
Skrevet

Kan det være dette er noe som for det meste gjelder schäferhund?

Som jeg svarte i et tidligere innlegg, det tror jeg ikke. Jeg tror det går mer pålinjer og evt pelskvalitet/røytesyklus. Jeg har hatt schäfere av både bruks og eksteriør linjer, de var godt pigmentert, men de blir enda mørkere med alderen.

Skrevet

At Disney maler hannene mørkere og mer maskulint er så sin sak.

I naturen er ofte hannene mer fargerike og -sterke. En ser det gjerne også på hund, at det er mer pels på hannene, kraftigere krager, etc, osv.

Nå er ikke dårlig pigmentering et utstrakt problem på vår rase, men tanfargen kommer i ulike nyanser. Jeg synes vel jeg ser flere tisper med dårlig tanfarge, men det betyr ikke at tisper ikke kan ha en lekker, varm tanfarge. Det er også flere tisper som blir stilt i min rase, så da får en jo sett mer av hva som finnes. Det kommer hanner med dårlig tanfarge også, men når jeg skummer gjennom hukommelsen er det flest tisper som står seg ut, uten at det av den grunn er mange. Men det er en kjønnet slagside.

Manglende pigmentering av lepper har jeg derimot ikke sett noe kjønnet mønster på, det følger heller tegninger og linjer enn noe annet.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, det var charbonnage jeg mente (visste ikk at det hadde det navnet).

Hos schäfrene så har jeg for det meste sett de mørke og røde hundene hos hannene, mens tispene ofte er lysere - er mitt inntrykk.

Som 2ne sier, så tror jeg ikke det er noen forskjell på rødfargen ifht kjønn. Både tisper og hanner kan ha god eller blass rødfarge. Men hannene har jo mer manke og ofte mer carbonage, og svarte hårtupper gir nok et inntrykk av bedre farge så man kan bli litt lurt til å tro at hannene har bedre rødfarge enn tispene. Så på terv blir jo ofte hannene mørkere ihvertfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...