Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjønn og pigmentering


Tabris
 Share

Recommended Posts

Stemmer det at hannhunder generelt sett har mørkere/kraftigere pigmentering enn tisper? F.eks synes jeg tydelig at det er mange flere mørke og røde hanner hos schäferen enn det er tisper. Tispene virker jevnt over lysere. Synes også jeg ser noe av det samme hos tervueren.

Noen som vet om dette stemmer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så du kan like ofte finne tisper med mørk manke som hanner? :)

Ja. Min tispe har en fin mørk rødfarge. Om det er charbonnage du mener, altså de sorte hårspissene, så har vel kanskje hannene en tendens til å ha mer av det enn tispene, men du finner tisper med god charbonnage også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Min tispe har en fin mørk rødfarge. Om det er charbonnage du mener, altså de sorte hårspissene, så har vel kanskje hannene en tendens til å ha mer av det enn tispene, men du finner tisper med god charbonnage også :)

Ja, det var charbonnage jeg mente (visste ikk at det hadde det navnet).

Hos schäfrene så har jeg for det meste sett de mørke og røde hundene hos hannene, mens tispene ofte er lysere - er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja, det var charbonnage jeg mente (visste ikk at det hadde det navnet).

Hos schäfrene så har jeg for det meste sett de mørke og røde hundene hos hannene, mens tispene ofte er lysere - er mitt inntrykk.

Har hatt bare godt pigmenterte schæfertisper selv, men skal ikke påstå at du tar feil. Mulig det er sånn blandt eksteriørlinjene, men ikke sett det på bruksen ihvertfall.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det har mest med linjer å gjøre på schäfer også, uten at jeg egentlig vet.. Synes ofte søsken er ganske like i fargene. Her er et bilde at tispen min og søsteren, og selvom de ikke har de helt klassiske fargene er de ganske rød der de er rød og er ellers veldig mørke :)970220_10152822700045338_725560810_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Kan det være dette er noe som for det meste gjelder schäferhund?

Som jeg svarte i et tidligere innlegg, det tror jeg ikke. Jeg tror det går mer pålinjer og evt pelskvalitet/røytesyklus. Jeg har hatt schäfere av både bruks og eksteriør linjer, de var godt pigmentert, men de blir enda mørkere med alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At Disney maler hannene mørkere og mer maskulint er så sin sak.

I naturen er ofte hannene mer fargerike og -sterke. En ser det gjerne også på hund, at det er mer pels på hannene, kraftigere krager, etc, osv.

Nå er ikke dårlig pigmentering et utstrakt problem på vår rase, men tanfargen kommer i ulike nyanser. Jeg synes vel jeg ser flere tisper med dårlig tanfarge, men det betyr ikke at tisper ikke kan ha en lekker, varm tanfarge. Det er også flere tisper som blir stilt i min rase, så da får en jo sett mer av hva som finnes. Det kommer hanner med dårlig tanfarge også, men når jeg skummer gjennom hukommelsen er det flest tisper som står seg ut, uten at det av den grunn er mange. Men det er en kjønnet slagside.

Manglende pigmentering av lepper har jeg derimot ikke sett noe kjønnet mønster på, det følger heller tegninger og linjer enn noe annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, det var charbonnage jeg mente (visste ikk at det hadde det navnet).

Hos schäfrene så har jeg for det meste sett de mørke og røde hundene hos hannene, mens tispene ofte er lysere - er mitt inntrykk.

Som 2ne sier, så tror jeg ikke det er noen forskjell på rødfargen ifht kjønn. Både tisper og hanner kan ha god eller blass rødfarge. Men hannene har jo mer manke og ofte mer carbonage, og svarte hårtupper gir nok et inntrykk av bedre farge så man kan bli litt lurt til å tro at hannene har bedre rødfarge enn tispene. Så på terv blir jo ofte hannene mørkere ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...