Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Leste at det bare er å variere så mye man vil og gi "alt mulig" - så da får vi prøve på det - eneste er at vi kommer til å være forsiktig med gluten en stund - hun får jo malt, det holder med gluten (pga at jeg ikke tåler gluten).

Da får vi kjøpe inn flere grøter og litt div, og lese meg opp på hjemmelaget mat.

Vi ga LITE men variert fra 4-5mndalder. Hun fikk smake bittelitt eple, bittelitt banan, sånne ting :) Ga henne bare bittelitt av det vi spise. Så ble det egentlig ganske naturlig å gi mer etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sitter og gumler grøt for harde livet nå :lol: Er ikke mye hun spiser altså - men hun koooser seg. :wub: Bare vente til hun er interessert i å holde ting selv så skal hun få teste den saken vi fikk av deg, @soelvd :D

Håper den faller i smak :D Jeg ga den til Tuva før hun var intr i å holde, hun forstod greia med den der veldig fort :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man legger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også bildet da. :P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man kegger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Ja, det er ikke noe gøy når de har det vondt, og det er så lite man kan gjøre :( når det står på som verst, så stresser vi ikke sånn med maten. Vi tilbyr til hvert måltid liksom, men vil han ikke ha, så er det greit, da blir det bare mer melk et par dager. Gode skorper trivdes han med da, kanskje det kan være noe?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh god bedring til Isa! Og så lurer jeg på hvordan det er med Ask?

Sooooove baby, bare lukk øynene og soooooooooooove. Hun er så trøtt. Vært på tynset i flere timer, hun sov litt i bilen til og fra, og da vi kom hjem sov hun så godt så la henne i senga vår, da gikk det 3 min før hun våkna, antakeligvis pga bleielekkasje. Nå har hun fått tørre klær, flaske og grøt. Så kaaaaaaaaaaanskje hun klarer å sovne ordentlig nå. Hun er så overtrøtt at det var fullstendig total katastrofe at pappan tørka litt grøt fra ansiktet hennes. :aww: Sooove vennen min, soooove!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehagen når jeg ringte og sa at A sannsynligvis hadde streptokokkinfeksjon : "hæ? Å nei! Gir du tilbakemelding med en gang det er helt avklart? "

Tydeligvis noen med nedsatt immunforsvar der...

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Jeg tror nok jeg er litt kronisk bekymret jeg og. Også begynte jeg å tenke på alle mulige verste fall... for det gjør man jo av og til. Pappan har visst tenkt akkurat som meg i dag, så da er vi nok like kroniske begge to :P men vi har ikke hørt noe fra barnehagen, og vi har jo understreket at de skal ringe. Så da gjør de nok det * oppdaterer mailen en ekstra gang i tilfelle de har sendt en oppdatering*

Red; Ikke noe melding, så da går det nok bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Ja, vi gav beskjed om det. At de skulle si fra til oss med en gang hvis hun ble kvalm eller uvel eller virket litt utenfor. Har ikke hørt noe, så det har nok gått bra. :) Men det var veldig lite morsomt...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

Æææ, så ekkelt... Jeg hadde også en sånn trappeopplevelse da jeg var liten. Mamma kom hjem, og jeg trodde hun skulle ta meg imot, men hun visste ikke at jeg skulle hoppe, så jeg hoppet bare rett ut i lufta og datt rett ned. Knekte tenner og ødelagt 1-årsdag (eller var det 2 år?). Overlevde det og;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

Haha :lol: Vi hadde noen sånne "rullenedfrasofaen" episoder da hun var mindre, men det virker litt mindre dramatisk, selv om hun jo ikke falt noe lenger i dag egentlig, det var bare den rullingen i tillegg... Da kan jeg vel konkludere med at det som regel går bra:) Det er bare så lite hyggelig, og jeg får så dårlig samvittighet. Men som regel skjer det når man ser på henne. Man bare rekker ikke å foreta seg noe. Og da kunne jeg jo ikke gjort så mye forskjell. Bortsett fra å holde henne i bånd hele tiden. Og blir hun som mamman (eller enda verre; tanta) så kommer hun til å være mer oppi trær enn nede på jorda gjennom barndommen, og da får jeg vel bare lære meg å takle litt knall og fall. Bare hun begrenser seg til det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...