Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Leste at det bare er å variere så mye man vil og gi "alt mulig" - så da får vi prøve på det - eneste er at vi kommer til å være forsiktig med gluten en stund - hun får jo malt, det holder med gluten (pga at jeg ikke tåler gluten).

Da får vi kjøpe inn flere grøter og litt div, og lese meg opp på hjemmelaget mat.

Vi ga LITE men variert fra 4-5mndalder. Hun fikk smake bittelitt eple, bittelitt banan, sånne ting :) Ga henne bare bittelitt av det vi spise. Så ble det egentlig ganske naturlig å gi mer etterhvert.

Skrevet

Hun sitter og gumler grøt for harde livet nå :lol: Er ikke mye hun spiser altså - men hun koooser seg. :wub: Bare vente til hun er interessert i å holde ting selv så skal hun få teste den saken vi fikk av deg, @soelvd :D

  • Like 1
Skrevet

Hun sitter og gumler grøt for harde livet nå :lol: Er ikke mye hun spiser altså - men hun koooser seg. :wub: Bare vente til hun er interessert i å holde ting selv så skal hun få teste den saken vi fikk av deg, @soelvd :D

Håper den faller i smak :D Jeg ga den til Tuva før hun var intr i å holde, hun forstod greia med den der veldig fort :lol:

  • Like 1
Skrevet

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man legger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

Skrevet

Også bildet da. :P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man kegger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

  • Like 1
Skrevet

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Skrevet

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Ja, det er ikke noe gøy når de har det vondt, og det er så lite man kan gjøre :( når det står på som verst, så stresser vi ikke sånn med maten. Vi tilbyr til hvert måltid liksom, men vil han ikke ha, så er det greit, da blir det bare mer melk et par dager. Gode skorper trivdes han med da, kanskje det kan være noe?

  • Like 1
Skrevet

I dag var Isabel full av prikker på rygg og mage, men feberfri. Antagelig har hun den fjerde barnesykdommen. Det forklarer iallefall feberen som har vært i det siste. Heldigvis er hun veldig mye piggere i dag og har spist og vært i godt humør :)

  • Like 1
Skrevet

Åh god bedring til Isa! Og så lurer jeg på hvordan det er med Ask?

Sooooove baby, bare lukk øynene og soooooooooooove. Hun er så trøtt. Vært på tynset i flere timer, hun sov litt i bilen til og fra, og da vi kom hjem sov hun så godt så la henne i senga vår, da gikk det 3 min før hun våkna, antakeligvis pga bleielekkasje. Nå har hun fått tørre klær, flaske og grøt. Så kaaaaaaaaaaanskje hun klarer å sovne ordentlig nå. Hun er så overtrøtt at det var fullstendig total katastrofe at pappan tørka litt grøt fra ansiktet hennes. :aww: Sooove vennen min, soooove!

Skrevet

Bra med Ask. Men det har vært litt av et kjør.

Desverre ikke vannkopper denbr gangen, men streptokokkinfeksjon.

Jeg hater å gi han medisin, nesten like mye som han hater å ta det.

Skrevet

Barnehagen når jeg ringte og sa at A sannsynligvis hadde streptokokkinfeksjon : "hæ? Å nei! Gir du tilbakemelding med en gang det er helt avklart? "

Tydeligvis noen med nedsatt immunforsvar der...

Skrevet

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Skrevet

Barnehagen når jeg ringte og sa at A sannsynligvis hadde streptokokkinfeksjon : "hæ? Å nei! Gir du tilbakemelding med en gang det er helt avklart? "

Tydeligvis noen med nedsatt immunforsvar der...

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Skrevet

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

  • Like 1
Skrevet

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Skrevet

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Jeg tror nok jeg er litt kronisk bekymret jeg og. Også begynte jeg å tenke på alle mulige verste fall... for det gjør man jo av og til. Pappan har visst tenkt akkurat som meg i dag, så da er vi nok like kroniske begge to :P men vi har ikke hørt noe fra barnehagen, og vi har jo understreket at de skal ringe. Så da gjør de nok det * oppdaterer mailen en ekstra gang i tilfelle de har sendt en oppdatering*

Red; Ikke noe melding, så da går det nok bra:)

Skrevet

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Skrevet

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Ja, vi gav beskjed om det. At de skulle si fra til oss med en gang hvis hun ble kvalm eller uvel eller virket litt utenfor. Har ikke hørt noe, så det har nok gått bra. :) Men det var veldig lite morsomt...

  • Like 1
Skrevet

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

  • Like 1
Skrevet

Jeg satt på skuldrene til min ekstremt høye bror, han gikk gjennom stua og midt på har vi en bjelke, ta da anette sitt hode sier pang og jeg trynet i gulvet, gikk bra det også :P mine hjerneskader er jeg tross alt født med :lol:

Skrevet

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

Æææ, så ekkelt... Jeg hadde også en sånn trappeopplevelse da jeg var liten. Mamma kom hjem, og jeg trodde hun skulle ta meg imot, men hun visste ikke at jeg skulle hoppe, så jeg hoppet bare rett ut i lufta og datt rett ned. Knekte tenner og ødelagt 1-årsdag (eller var det 2 år?). Overlevde det og;p

Skrevet

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

  • Like 1
Skrevet

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

Haha :lol: Vi hadde noen sånne "rullenedfrasofaen" episoder da hun var mindre, men det virker litt mindre dramatisk, selv om hun jo ikke falt noe lenger i dag egentlig, det var bare den rullingen i tillegg... Da kan jeg vel konkludere med at det som regel går bra:) Det er bare så lite hyggelig, og jeg får så dårlig samvittighet. Men som regel skjer det når man ser på henne. Man bare rekker ikke å foreta seg noe. Og da kunne jeg jo ikke gjort så mye forskjell. Bortsett fra å holde henne i bånd hele tiden. Og blir hun som mamman (eller enda verre; tanta) så kommer hun til å være mer oppi trær enn nede på jorda gjennom barndommen, og da får jeg vel bare lære meg å takle litt knall og fall. Bare hun begrenser seg til det...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...