Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Leste at det bare er å variere så mye man vil og gi "alt mulig" - så da får vi prøve på det - eneste er at vi kommer til å være forsiktig med gluten en stund - hun får jo malt, det holder med gluten (pga at jeg ikke tåler gluten).

Da får vi kjøpe inn flere grøter og litt div, og lese meg opp på hjemmelaget mat.

Vi ga LITE men variert fra 4-5mndalder. Hun fikk smake bittelitt eple, bittelitt banan, sånne ting :) Ga henne bare bittelitt av det vi spise. Så ble det egentlig ganske naturlig å gi mer etterhvert.

Skrevet

Hun sitter og gumler grøt for harde livet nå :lol: Er ikke mye hun spiser altså - men hun koooser seg. :wub: Bare vente til hun er interessert i å holde ting selv så skal hun få teste den saken vi fikk av deg, @soelvd :D

  • Like 1
Skrevet

Hun sitter og gumler grøt for harde livet nå :lol: Er ikke mye hun spiser altså - men hun koooser seg. :wub: Bare vente til hun er interessert i å holde ting selv så skal hun få teste den saken vi fikk av deg, @soelvd :D

Håper den faller i smak :D Jeg ga den til Tuva før hun var intr i å holde, hun forstod greia med den der veldig fort :lol:

  • Like 1
Skrevet

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man legger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

Skrevet

Også bildet da. :P

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

Vi sliter litt med spisenekt her. Hun vil ikke ha flaske, ikke grøt, kanskje litt av et middagsglass. Hun våkner kanskje en gang eller to i løpet av natten og da kan hun sluke en flaske.

Hun virkelig vrir hodet unna og spytter ut. Hun har tydeligvis litt vondt i munnen pga tennene som kommer og skjærer tenner om jeg prøver å gi henne mat. Hun skriker mye. Litt sutring, men også veldige hyl (sånn som unger hyler når de har slått seg). Vet ikke helt hva jeg skal gjøre jeg :(

Vi kar laget julegaver til besteforeldrene i dag. Hånd og fotavtrykk med fingermaling :lol: Jaja, man kan se at det er håndavtrykk om man kegger godviljen til! Det ble ganske fint så tror de blir glade :)

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

  • Like 1
Skrevet

Så gøy! Jeg syntes det var helt fantastisk å få se T på 3d, han var jo kliss lik en ordentlig baby jo! :D Fikk liksom litt sånn ekstra god følelse fram mot siste delen av svangerskapet :) Kos deg med bildene!

T er akkurat likedan når vi er inne i tannperioder: ikke noe mat, ikke noe soving, men gjerne masse melk, og mye sutring. For oss hjalp det bittelitt å bare holde ham distrahert når han var våken, og å gi ham kalde biteringer. Men det varer som regel ikke mer enn et par dager da, så er han seg selv igjen. Så beste rådet er vel å bite tenna sammen og holde ut, og tenke at det går over :(

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Skrevet

Vettu, det var veldig godt å høre! Man blir litt maktesløs. Jeg vil jo ikke (klarer jo heller ikke) tvinge i ungen min mat når hun nekter med hele seg. Kanskje jeg skal prøve å gi melk fra tutekoppen i morgen, den kan hun gnage litt på. Kommer jeg med flaska blir hun bare enda sintere.

Ja, det er ikke noe gøy når de har det vondt, og det er så lite man kan gjøre :( når det står på som verst, så stresser vi ikke sånn med maten. Vi tilbyr til hvert måltid liksom, men vil han ikke ha, så er det greit, da blir det bare mer melk et par dager. Gode skorper trivdes han med da, kanskje det kan være noe?

  • Like 1
Skrevet

I dag var Isabel full av prikker på rygg og mage, men feberfri. Antagelig har hun den fjerde barnesykdommen. Det forklarer iallefall feberen som har vært i det siste. Heldigvis er hun veldig mye piggere i dag og har spist og vært i godt humør :)

  • Like 1
Skrevet

Åh god bedring til Isa! Og så lurer jeg på hvordan det er med Ask?

Sooooove baby, bare lukk øynene og soooooooooooove. Hun er så trøtt. Vært på tynset i flere timer, hun sov litt i bilen til og fra, og da vi kom hjem sov hun så godt så la henne i senga vår, da gikk det 3 min før hun våkna, antakeligvis pga bleielekkasje. Nå har hun fått tørre klær, flaske og grøt. Så kaaaaaaaaaaanskje hun klarer å sovne ordentlig nå. Hun er så overtrøtt at det var fullstendig total katastrofe at pappan tørka litt grøt fra ansiktet hennes. :aww: Sooove vennen min, soooove!

Skrevet

Bra med Ask. Men det har vært litt av et kjør.

Desverre ikke vannkopper denbr gangen, men streptokokkinfeksjon.

Jeg hater å gi han medisin, nesten like mye som han hater å ta det.

Skrevet

Barnehagen når jeg ringte og sa at A sannsynligvis hadde streptokokkinfeksjon : "hæ? Å nei! Gir du tilbakemelding med en gang det er helt avklart? "

Tydeligvis noen med nedsatt immunforsvar der...

Skrevet

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Skrevet

Barnehagen når jeg ringte og sa at A sannsynligvis hadde streptokokkinfeksjon : "hæ? Å nei! Gir du tilbakemelding med en gang det er helt avklart? "

Tydeligvis noen med nedsatt immunforsvar der...

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Skrevet

Pleier ikke barnehagen A går i å si i fra dersom noen har streptokokker? Det gjør de her, selv om E ikke har nedsatt immunforsvar :) De vil jo vite det når barna har smittsomme sykdommer, for da må jo egentlig alt desinfiseres.

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

  • Like 1
Skrevet

I dag skjedde det som bare måtte skje når man kjøper seg hus med masse trapper og L har blitt så flink til å gå i dem at foreldrene har blitt litt for avslappet. Midt i morgenstresset tok hun seg en tur opp trappen, skulle snu seg, falt og rullet ned hele trappen. Pappan BRØLTE (det er hans litt upraktiske reaksjon når L faller/gjør noe som det ser ut som hun skal skade seg) og tok henne i mot rett før hun traff flisgulvet. Hun ble veldig redd, kanskje mest pga brølingen, men det ser ut som det gikk bra. Sluttet å gråte ganske fort, gikk rett fram og ikke noe svimmel eller vondt noe sted. Syns det var morsomt å sette seg i bilen etterpå, men litt gråting da vi leverte i barnehagen. Nå sitter mamman her og syns hun har oppført seg veldig uansvarlig. Skulle jeg ha blitt hjemme med henne for å se at det gikk bra? Vi gav henne litt tid til å vise at det gikk bra, og hun var jo glad og fornøyd etterpå (når hun først skulle ramle ned den trappen så var nok rulling den beste teknikken), men nå tenker jeg bare på den der "hjerneblødningshistorien" som går på facebook om hun som ramlet på fest, og sa det gikk greit, og så gjorde det ikke det... Noen med erfaring med når man drar for å sjekke opp ting? Hun faller jo/dunker borti ting hele tiden, men å falle ned en trapp er liksom litt større. Selv om man ikke traff gulvet...

Vi sa fra om hva som hadde skjedd i barnehagen, og understreket at de måtte ringe med en gang hvis noe skjedde, men...

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Skrevet

Vet ikke. Har aldri sett det? Venter på tilbakemelding på om han kan komme i morgen hvis han er feber fri i hele dag. So far so good.

@Marianne : det gikk sikkert helt bra. Barn slår hodet hele tiden. Så lenge barnehagen er obs så ville jeg ikke bekymret meg. Eller det ville jeg jo, jeg bekymrer meg over alt, men jeg ville i teorien ikke bekymret meg hvis jeg ikke var en kronisk bekymret mor.

Det gikk sikkert helt fint. Høres jo ikke ut som noen voldsom reaksjon fra L sin side. Og hun er jo trygg i barnehagen og de ansatte vet at hun har falt og er nok snare med å si ifra OM det er noe, som det sikkert ikke er. Ser ikke helt hvorfor du skulle være uansvarlig :)

Jeg tror nok jeg er litt kronisk bekymret jeg og. Også begynte jeg å tenke på alle mulige verste fall... for det gjør man jo av og til. Pappan har visst tenkt akkurat som meg i dag, så da er vi nok like kroniske begge to :P men vi har ikke hørt noe fra barnehagen, og vi har jo understreket at de skal ringe. Så da gjør de nok det * oppdaterer mailen en ekstra gang i tilfelle de har sendt en oppdatering*

Red; Ikke noe melding, så da går det nok bra:)

Skrevet

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Skrevet

Ååh grøss - trapper er skummelt. Håper det går fint med henne. :hug: Kvalme/oppkast og døsighet bør de se etter, jeg ville kanskje ikke latt henne sove så lenge om gangen i dag, men antakeligvis har det gått helt fint.

Ja, vi gav beskjed om det. At de skulle si fra til oss med en gang hvis hun ble kvalm eller uvel eller virket litt utenfor. Har ikke hørt noe, så det har nok gått bra. :) Men det var veldig lite morsomt...

  • Like 1
Skrevet

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

  • Like 1
Skrevet

Jeg satt på skuldrene til min ekstremt høye bror, han gikk gjennom stua og midt på har vi en bjelke, ta da anette sitt hode sier pang og jeg trynet i gulvet, gikk bra det også :P mine hjerneskader er jeg tross alt født med :lol:

Skrevet

Pappa pleide å stå på toppen av trappa og holde seg i gelenderet, så tok jeg fart gjennom stua og hoppet på ryggen hans, og han bar meg ned trappa. En gang gikk det galt og han mistet balansen/skled eller noe, og vi datt ned halve trappa begge to. Han må ha hatt massiv angst, men det gikk fint! Jeg var kanskje fire år :) .

Æææ, så ekkelt... Jeg hadde også en sånn trappeopplevelse da jeg var liten. Mamma kom hjem, og jeg trodde hun skulle ta meg imot, men hun visste ikke at jeg skulle hoppe, så jeg hoppet bare rett ut i lufta og datt rett ned. Knekte tenner og ødelagt 1-årsdag (eller var det 2 år?). Overlevde det og;p

Skrevet

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

  • Like 1
Skrevet

Ask gikk rett i murgulvet fra pappaens arm når han var 3-4 mnd. Han ble helt skjeiv i hodet og det rettet seg ikke før han var nærmere året.

Han lå en dag på overvåkning på Ullevål, men bortsett fra et ekstremt spørrebehov og en kort lunte har han blitt relativt normal tror jeg :P

Haha :lol: Vi hadde noen sånne "rullenedfrasofaen" episoder da hun var mindre, men det virker litt mindre dramatisk, selv om hun jo ikke falt noe lenger i dag egentlig, det var bare den rullingen i tillegg... Da kan jeg vel konkludere med at det som regel går bra:) Det er bare så lite hyggelig, og jeg får så dårlig samvittighet. Men som regel skjer det når man ser på henne. Man bare rekker ikke å foreta seg noe. Og da kunne jeg jo ikke gjort så mye forskjell. Bortsett fra å holde henne i bånd hele tiden. Og blir hun som mamman (eller enda verre; tanta) så kommer hun til å være mer oppi trær enn nede på jorda gjennom barndommen, og da får jeg vel bare lære meg å takle litt knall og fall. Bare hun begrenser seg til det...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...