Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Seriøst, hvordan i huleste ******* skal jeg få denne ungen her til å sove for natta?!?! Hun har blitt fullstendig u m u l i g å legge på kvelden. GHAAAH!

Raier rundt i senga som en minitornado, suttende på sokken sin. Å amme i søvn funker ikke, hun spiser seg mett for så begynne å dra, bite og klype (og hun har fått tenner). Jeg bruker to timer på å legge henne, forsøker Pappa'n blir det hyling. Når hun endelig sovner våkner hun etter 1-1,5 timer og slik fortsetter det igjennom natta. Det er kun boobies som roer henne på natta, Pappa'n er ikke på langt nær bra nok.

Jeg har ingen problemer med å være den som må gjøre absolutt alt, bare jeg knekker koden for å få lille troll til å sove...

Du har vel muligens prøvd, men siden det gikk opp et lys for meg når Mari foreslo svøping så foreslår jeg det for deg. For det funka bra. Jeg bare setter fast armene hennes i dyna, om du skjønner :P Og ellers så har det fungert greit å gi henne ting hun kan ha i hendene til hun sovner. Stå på, det der er så slitsomt!

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Brings me back... Utrolig slitsomt. :(

Men altså, når de har passert 18 dager så er det ingen skam å introdusere litt alkohol på helgene. Så lenge det er med måte liksom.

Det er mulig søvnmangel har gjort meg stokk dum, for jeg forsto ingenting av det du sa der.. :D

Hun sovnet for en halvtime siden, så får vi se hvor lenge det varer... Kom ned til fortsatt bombet horehus, et fullt tomt badekar og mannen sittende i sofaen suttende på en donut. Trenger jeg å skrive at jeg completely lost it?.. Fin start på høstferien det tenker jeg.. ****.

Skrevet

Du har vel muligens prøvd, men siden det gikk opp et lys for meg når Mari foreslo svøping så foreslår jeg det for deg. For det funka bra. Jeg bare setter fast armene hennes i dyna, om du skjønner :P Og ellers så har det fungert greit å gi henne ting hun kan ha i hendene til hun sovner. Stå på, det der er så slitsomt!

Har prøvd. Funker inte. Hun blir bare sinna. :(

Skrevet

Seriøst, hvordan i huleste ******* skal jeg få denne ungen her til å sove for natta?!?! Hun har blitt fullstendig u m u l i g å legge på kvelden. GHAAAH!

Raier rundt i senga som en minitornado, suttende på sokken sin. Å amme i søvn funker ikke, hun spiser seg mett for så begynne å dra, bite og klype (og hun har fått tenner). Jeg bruker to timer på å legge henne, forsøker Pappa'n blir det hyling. Når hun endelig sovner våkner hun etter 1-1,5 timer og slik fortsetter det igjennom natta. Det er kun boobies som roer henne på natta, Pappa'n er ikke på langt nær bra nok.

Jeg har ingen problemer med å være den som må gjøre absolutt alt, bare jeg knekker koden for å få lille troll til å sove...

Ehm.Sov når hun sover og tillat deg selv å være Zombie. Det eneste som fungerte for meg. Ja, jeg ga opp å påvirke ungen og trøstet meg med at det gikk over. På magisk vis har det faktisk gjort det. Men det tok 9 lange måneder.

A er fortsatt våken. Går ikke ann å sove når vi fikk sent besøk av familien til Kaos og begynte flytting av Mono sent på kvelden. Han får være våken til verste adrenalinet legger seg, orker ikke kampen :lol:

Skrevet

Ehm.Sov når hun sover og tillat deg selv å være Zombie. Det eneste som fungerte for meg. Ja, jeg ga opp å påvirke ungen og trøstet meg med at det gikk over. På magisk vis har det faktisk gjort det. Men det tok 9 lange måneder.

A er fortsatt våken. Går ikke ann å sove når vi fikk sent besøk av familien til Kaos og begynte flytting av Mono sent på kvelden. Han får være våken til verste adrenalinet legger seg, orker ikke kampen :lol:

Jeg kan ikke gå og legge meg når hun sover, da får jeg aldri sett mannen min utenom helger (det er heller ikke noe særlig søvnmangel fra min side (ihvertfall ikke slik andre beskriver søvnmangel) som er problemet, vi samsover så jeg sover for det meste på natten, noe annet er ikke aktuelt). Jeg forsøker heller ikke å påvirke så masse (jeg har strengt tatt ikke noe særlig å bidra med, hva skal jeg gjøre liksom?). Det er bare det at hun er så utrolig øvertrøtt til slutt, og det blir alltid bare grining av det.. Jeg ble dirkte sinna (inni meg) når en kollega av mannen fortalte de brukte 5 (5!!!) minutter på å legge sønnen sin som er like gammel som T, 15 (!!!!) minutter på en dårlig dag....

Skrevet

Sukk. Jeg er seriøst så babysyk! Ikke at jeg må ha baby akkurat NÅ, jeg skulle bare ønske det ikke var så lenge til det blir aktuelt ... Jeg føler jeg kommer til å bli gammel som alle haugene (det er et morsomt uttrykk) før jeg endelig kan få lov til å presse ut et stakkars lite barn. Tenk om jeg må vente så lenge at jeg har fått grå hår på livmoren og den ikke lenger vil være et vennlig miljø for en baby å vokse i? Suuhuuukk ... Alderen tynger ...

Du er mer enn velkommen til å komme å bysse tvillinger! :aww:

  • Like 2
Skrevet

Herlighet, føler med dere med barn som er vanskelige å legge! Vi nyter bare at hun sover når hun vil. På helsestasjonen sa de at hun måtte få rutiner og leggetid rundt 19. Her sovner hun når hun er trøtt som regel blir hun stille og sovner når vi legger oss i 23-24 tiden. Hun sover noen ganger natten igjennom andre ganger er vi oppe 3, og så står vi opp i 9-10 tiden. Vi har jo ingenting vi skal rekke om morgenen så jeg ser ikke problemet. De synes hun ikke skal sove på dagen etter kl 16. Men det klarer jo ikke styre. Hun kan sovne 19.30 og sove en halvtime for så å være lys våken. I go with the flow. Det funker for meg så hva er stresset? Hun er litt over 4 måneder og vi har ikke noe pes og ikke noe grining :icon_confused:

  • Like 3
Skrevet

Føler med deg Zorro. Det går ikke særlig bra her heller om det er noen trøst.

Charleen, ikke bry deg - dere har det jo helt fint. :)

Skrevet

Herlighet, føler med dere med barn som er vanskelige å legge! Vi nyter bare at hun sover når hun vil. På helsestasjonen sa de at hun måtte få rutiner og leggetid rundt 19. Her sovner hun når hun er trøtt som regel blir hun stille og sovner når vi legger oss i 23-24 tiden. Hun sover noen ganger natten igjennom andre ganger er vi oppe 3, og så står vi opp i 9-10 tiden. Vi har jo ingenting vi skal rekke om morgenen så jeg ser ikke problemet. De synes hun ikke skal sove på dagen etter kl 16. Men det klarer jo ikke styre. Hun kan sovne 19.30 og sove en halvtime for så å være lys våken. I go with the flow. Det funker for meg så hva er stresset? Hun er litt over 4 måneder og vi har ikke noe pes og ikke noe grining :icon_confused:

Hun må jo passe inn i a4 malen deres.... Herlighet, blir litt irritert når jeg høre sånt jeg.

Skrevet

Tvillingjenter du liksom :lol: Jeg skal ha gutt jeg :aww: Vincent. Basta :aww:

Kanskje jeg skulle tatt det opp med legen og spurt henne? Hun er jo en ganske forståelsesfull person. Blir trist å flytte fra henne.

Nå trodde jeg du mente å ta opp med legen at du skal ha gutt og ikke tvillingjenter :lol:

  • Like 1
Skrevet

Herregud, hva er det med helsestasjonene? Introdusere problemer? Jesus christ. Mens vi som hadde en unge som gråt og gråt fikk ikke en dritt hjelp fordi han la på seg så bra? Sticks up their butts, det er det de har.

Kos dere med jenta deres, Charleen. Ikke stress med en dritt. Denne tiden får dere ikke tilbake, ha det så fint som dere bare klarer. Folk som forteller dere noe annet er det bare å putte en bolle i kjeften på. :D

ElZorro, jeg mente bare at du kan gi henne litt sprit? Det blir de ofte søvnige av. :P

Aya, hvor gammel er du egentlig? 45? Om du er redd for at du har rosinlivmor liksom? :D

  • Like 1
Skrevet

Takk for moralsk støtte folkens :),

Jeg skjønner ikke helt hvorfor hun må legge seg så tidlig. Jeg sa til helsesøstra at jeg ikke var så interessert i å stå opp noe tidligere, så dette funker fint for oss :aww: Hun svarte da at det var fint, men jeg måtte huske på at vi måtte ha voksentid på kvelden for det var veldig mange par som gikk fra hverandre da de fikk små barn... Så nå er jeg vel advart og fikk med en brosjyre om parkurs for å ungå samlivsbrudd. Sikkert veldig nyttig, men hun kunne vel lagt det fram på en litt bedre måte :P

Skrevet

ElZorro, jeg mente bare at du kan gi henne litt sprit? Det blir de ofte søvnige av. :P

Å herregud! Jeg ler! Jeg hadde humor før, jeg lover! :D

Takk for moralsk støtte folkens :),

Jeg skjønner ikke helt hvorfor hun må legge seg så tidlig. Jeg sa til helsesøstra at jeg ikke var så interessert i å stå opp noe tidligere, så dette funker fint for oss :aww: Hun svarte da at det var fint, men jeg måtte huske på at vi måtte ha voksentid på kvelden for det var veldig mange par som gikk fra hverandre da de fikk små barn... Så nå er jeg vel advart og fikk med en brosjyre om parkurs for å ungå samlivsbrudd. Sikkert veldig nyttig, men hun kunne vel lagt det fram på en litt bedre måte :P

Sorry men, :lol: At det **** meg går an!

Skrevet

Jeg kan ikke gå og legge meg når hun sover, da får jeg aldri sett mannen min utenom helger (det er heller ikke noe særlig søvnmangel fra min side (ihvertfall ikke slik andre beskriver søvnmangel) som er problemet, vi samsover så jeg sover for det meste på natten, noe annet er ikke aktuelt). Jeg forsøker heller ikke å påvirke så masse (jeg har strengt tatt ikke noe særlig å bidra med, hva skal jeg gjøre liksom?). Det er bare det at hun er så utrolig øvertrøtt til slutt, og det blir alltid bare grining av det.. Jeg ble dirkte sinna (inni meg) når en kollega av mannen fortalte de brukte 5 (5!!) minutter på å legge sønnen sin som er like gammel som T, 15 (!) minutter på en dårlig dag....

Nå er ikke jeg noen samlivsekspert på småbarnsperiode akkurat ( til mitt forsvar var forholdet strengt tatt over før jeg fant ut at jeg var gravid :P ) , men jeg legger meg fortsatt likt som A når vi er inne i perioder med dårlig søvn og sambo er den siste jeg tar hensyn til. Det hadde ikke gagnet noen om jeg ble utkjørt uansett liksom. Han får heller nyte meg når jeg er opplagt :lol: Han forstår heldigvis veldig godt , selv om det ikke er hans barn.

Men hvis du ikke har søvnmangel så skjønner jeg ikke heeeelt frustrasjonen må jeg innrømme. Før det nærmer seg barnehage og jobb tid er det vel bare å puste med magen og la ungen sove når den vil? Jeg ga i hvertfall det rådet til venninna mi som har fått en b-baby..Hun sovner 12-01 og bortsett fra litt amming sover hun til 9-10. Det blir muligens et problem hvis det holder seg sånn, men de fleste snur døgnet av seg selv etterhvert.

Edit: viktigste delen ble borte!

Er hun sint eller overtrøtt kan det hjelpe å legge henne før faktisk, det fungerte på A. Jeg la han halv 7 en periode , selv om han virket lys våken sovnet han fortere da faktisk!

Skrevet

Men hvis du ikke har søvnmangel så skjønner jeg ikke heeeelt frustrasjonen må jeg innrømme. Før det nærmer seg barnehage og jobb tid er det vel bare å puste med magen og la ungen sove når den vil? Jeg ga i hvertfall det rådet til venninna mi som har fått en b-baby..Hun sovner 12-01 og bortsett fra litt amming sover hun til 9-10. Det blir muligens et problem hvis det holder seg sånn, men de fleste snur døgnet av seg selv etterhvert.

Fordi hun får et barn som hyler og gråter. Fordi ungen ikke sovner når hun har behov for å sove, men blir overtrøtt, oversliten og får humør deretter, for så å kjempe mot søvnen. Det er iallfall slik jeg forstod det. :)

Jeg husker selv de periodene der. Kjenner det veldig godt igjen og det er utrolig slitsomt. Spesielt leggingen når den er krevende, fordi man er så nær å få litt fri og hente seg inn til neste økt. Jeg syntes iallfall det.

Jeg husker ikke hva jeg gjorde, jeg tror ikke det spilte så stor rolle hva jeg gjorde, for plutselig så snudde det igjen og det hadde et sikkert gjort om jeg ikke hadde gjort en dott heller. Så jeg vet ikke helt hva annet jeg kan gjøre enn så strø klemmer rundt meg. :hug:

  • Like 3
Skrevet

Fordi hun får et barn som hyler og gråter. Fordi ungen ikke sovner når hun har behov for å sove, men blir overtrøtt, oversliten og får humør deretter, for så å kjempe mot søvnen. Det er iallfall slik jeg forstod det. :)

Jeg husker selv de periodene der. Kjenner det veldig godt igjen og det er utrolig slitsomt. Spesielt leggingen når den er krevende, fordi man er så nær å få litt fri og hente seg inn til neste økt. Jeg syntes iallfall det.

Jeg husker ikke hva jeg gjorde, jeg tror ikke det spilte så stor rolle hva jeg gjorde, for plutselig så snudde det igjen og det hadde et sikkert gjort om jeg ikke hadde gjort en dott heller. Så jeg vet ikke helt hva annet jeg kan gjøre enn så strø klemmer rundt meg. :hug:

Den delen var til Charleen :lol:

Innlegget mitt ble halveis borte via mobilen :(

Skrevet

Nå er ikke jeg noen samlivsekspert på småbarnsperiode akkurat ( til mitt forsvar var forholdet strengt tatt over før jeg fant ut at jeg var gravid :P ) , men jeg legger meg fortsatt likt som A når vi er inne i perioder med dårlig søvn og sambo er den siste jeg tar hensyn til. Det hadde ikke gagnet noen om jeg ble utkjørt uansett liksom. Han får heller nyte meg når jeg er opplagt :lol: Han forstår heldigvis veldig godt , selv om det ikke er hans barn.

Men hvis du ikke har søvnmangel så skjønner jeg ikke heeeelt frustrasjonen må jeg innrømme. Før det nærmer seg barnehage og jobb tid er det vel bare å puste med magen og la ungen sove når den vil? Jeg ga i hvertfall det rådet til venninna mi som har fått en b-baby..Hun sovner 12-01 og bortsett fra litt amming sover hun til 9-10. Det blir muligens et problem hvis det holder seg sånn, men de fleste snur døgnet av seg selv etterhvert.

Fordi om hun skal styre det her selv så sover hun ikke. Punktum. De første ukene sov hun hele tiden (slik alle nyfødte som regel gjør), før hun plutselig var våken fra 9 på morgenen til 23 på kvelden uten å sove, fra ca 17 på ettermiddagen bare grein hun. Jeg må få henne til å sove, ellers så sover hun ikke. Hun er trøtt som en dupp klokken 18 på kvelden, så legger vi, legger jeg henne bare mett og fornøyd ligger hun å pludrer litt, veiver og sparker, blir helt manisk og så hylgriner hun. Hun får virkelig ikke sove. Hittil har det hjulpet å amme henne i søvn, ofte med byssing samtidig. Så legge henne ned etter hun sover godt (legger jeg ned henne for tidlig våkner hun bare med en gang, hun må være i koma). Hun kjemper og kjemper imot søvnen, det er direkte vondt å se på.

Edit, ah, ser det var ment til Charleen. :)

Skrevet

Fordi hun får et barn som hyler og gråter. Fordi ungen ikke sovner når hun har behov for å sove, men blir overtrøtt, oversliten og får humør deretter, for så å kjempe mot søvnen. Det er iallfall slik jeg forstod det. :)

Jeg husker selv de periodene der. Kjenner det veldig godt igjen og det er utrolig slitsomt. Spesielt leggingen når den er krevende, fordi man er så nær å få litt fri og hente seg inn til neste økt. Jeg syntes iallfall det.

Jeg husker ikke hva jeg gjorde, jeg tror ikke det spilte så stor rolle hva jeg gjorde, for plutselig så snudde det igjen og det hadde et sikkert gjort om jeg ikke hadde gjort en dott heller. Så jeg vet ikke helt hva annet jeg kan gjøre enn så strø klemmer rundt meg. :hug:

Ja, det snur helt sikkert, det er jo bare det at hun har holdt på en god stund med det her. I hele sin levetid egentlig. Det har bare eskalert litt den siste tiden. Og jeg begynner jo å kjenne litt på det. Men det hjelper utrolig masse med klemmer strødd rundt omkring altså :ahappy:

Skrevet

Fordi om hun skal styre det her selv så sover hun ikke. Punktum. De første ukene sov hun hele tiden (slik alle nyfødte som regel gjør), før hun plutselig var våken fra 9 på morgenen til 23 på kvelden uten å sove, fra ca 17 på ettermiddagen bare grein hun. Jeg må få henne til å sove, ellers så sover hun ikke. Hun er trøtt som en dupp klokken 18 på kvelden, så legger vi, legger jeg henne bare mett og fornøyd ligger hun å pludrer litt, veiver og sparker, blir helt manisk og så hylgriner hun. Hun får virkelig ikke sove. Hittil har det hjulpet å amme henne i søvn, ofte med byssing samtidig. Så legge henne ned etter hun sover godt (legger jeg ned henne for tidlig våkner hun bare med en gang, hun må være i koma). Hun kjemper og kjemper imot søvnen, det er direkte vondt å se på.

Edit, ah, ser det var ment til Charleen. :)

Jeg fpr bare quotet en via mobilen og deler av innlegget ble borte. Så det ikke før jeg postet og da rakk jeg ikke rette opp alt. .

A hadde et triks han, han ristet hodet fort frem og tilbake når han merket han ble trøtt. Mitt eneste motvåpen var som sagt å legge han tidligere og å "ignorere" han til han sovnet. Han lå tett inntil og hadde nærhet, men jeg "sov". Det gikk over. Mulig av seg selv? Aner ikke. Her har uansett største problemet vært lengden på søvnen, ikke innsovingen.

Aprops : atopisk is back. Blæh! Nå er han jo ikke vant til å klø lengre, så nå plager det han..Møkkaårstid. Det eneste som virkelig hjelper er sol og lite klær. Det er en stund til det...

Voksesmertene har gått over da.

Edit: søvnen, ikke sønnen. Legge seg kanskje...

Skrevet

Nå er ikke jeg noen samlivsekspert på småbarnsperiode akkurat ( til mitt forsvar var forholdet strengt tatt over før jeg fant ut at jeg var gravid :P ) , men jeg legger meg fortsatt likt som A når vi er inne i perioder med dårlig søvn og sambo er den siste jeg tar hensyn til. Det hadde ikke gagnet noen om jeg ble utkjørt uansett liksom. Han får heller nyte meg når jeg er opplagt :lol: Han forstår heldigvis veldig godt , selv om det ikke er hans barn.

Men hvis du ikke har søvnmangel så skjønner jeg ikke heeeelt frustrasjonen må jeg innrømme. Før det nærmer seg barnehage og jobb tid er det vel bare å puste med magen og la ungen sove når den vil? Jeg ga i hvertfall det rådet til venninna mi som har fått en b-baby..Hun sovner 12-01 og bortsett fra litt amming sover hun til 9-10. Det blir muligens et problem hvis det holder seg sånn, men de fleste snur døgnet av seg selv etterhvert.

Edit: viktigste delen ble borte!

Er hun sint eller overtrøtt kan det hjelpe å legge henne før faktisk, det fungerte på A. Jeg la han halv 7 en periode , selv om han virket lys våken sovnet han fortere da faktisk!

Jeg er bare frustrert over at helsesøster ser på det som et problem. Jeg er fornøyd med hvordan vi har det jeg :)

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Ask reagerer ikke på NOE etter vi flyttet. Ingen verdens ting. Bortsett fra ull mot hud, men det har ingenting med allergi å gjøre. Muggsoppen alene sto sannsynligvis for alt..

Jeg reagerte også på muggsopp ved å bli allergisk mot "alt" når jeg var liten. Muggsopp er kraftige greier!

Ja det er veldig skummelt har jeg skjønt. Det rare er jo at da vi bodde hos pappa reagerte hverken jeg eller sambis på Angus utenom røyteperioden og perioden med valpepels. Så jeg er faktisk oppi 90% sikker på at muggsoppen har en stor del med det å gjøre.

Riktig plass å lufte slike tanker. :) Tenkt mye på det jeg og, men er ikkeno allergi i familien til Bonden - og ikke allverdens i min, så vi håper det går bra.

Satser på at det går bra for dere da! :) Og for en drømmesituasjon for ei lita jente, vokse opp på gård med masse dyr og natur rundt seg.. Sukk :heart:

Nå trodde jeg du mente å ta opp med legen at du skal ha gutt og ikke tvillingjenter :lol:

:lol: Nuvel, har ikke bolle i ovnen riktig enda :P

Takk kjære soniser, dere er så gode :) Er godt å lufte tankene sine hos noen som forstår :heart:

Skrevet
Døh, på torsdag brukte vi TO OG HALV TIME til barnehagen!!! Hun kranglet på ALT, og endte opp med å hisse seg opp over en sokk (ta på selv, klare selv.. NEI MAMMA HJELPE KOM! NEeeeei IKKE SÅNN! *tantrum på gulvet til hun kaster opp*) Jeg er så innmari glad for at jeg ikke skal rekke noe på morgenen :|

Lurer på om det ligger i lufta.. Vi har hatt det kjempefint en periode, og nå krangler vi brått om alt igjen. :P

Sent from my iPad using Tapatalk - now Free

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...