Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Da må hun ha et eller annet for seg..? :console:

aner ikke om det ligger noe bak eller om hun bare ble akutt tom for sosiale antenner... jeg når liksom ikke inn, og jeg mister fullstendig matlysta av folk som sitter og ser på meg når jeg spiser. Hun gikk til slutt da. Vi skal inn dit etterpå men jeg har ikke litt lyst engang... men er bondens bursdag så vil ikke ødelegge kvelden for han heller.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console: De må jo ha hørt deg siden svigerfar reagerer. Hun virker som hun har ganske tungt for det altså!

hun hører dårlig så kan skylde på det. Men jeg gjentok etter ti min direkte til henne. Likevel ble hun sittende til vi var godt i gang med å spise...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En :hug: til til Krilo!

Herregud, Raksha, så utrolig slitsomt! Jeg tror Bonden må på banen og ha en heart to heart med moren sin. Det blir jo mer og mer irritasjonsmoment for deg - og jeg skjønner deg utrolig godt! - jeg er redd det går ut over trivselen til slutt. Det er det jo ikke verdt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, Raksha, så utrolig slitsomt! Jeg tror Bonden må på banen og ha en heart to heart med moren sin. Det blir jo mer og mer irritasjonsmoment for deg - og jeg skjønner deg utrolig godt! - jeg er redd det går ut over trivselen til slutt. Det er det jo ikke verdt!

Klarte å le av det når jeg hadde fått i meg mat og Ida ved puppen (seriøst, amming er virkelig beroligende så lenge jeg får være i fred). Og spurte han om hun bare ikke tok hintet eller om hun ikke ville ta det. Han mente hun bare ikke ikke skjønte det. Men ja, han må si noe, for hjelper jo åpenbart ikke at jeg sier noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

H var og trakk tann i dag. Det gikk veldig bra med en gang han hadde fått beroligende innabords. Han gjennomskuer alt av sånn "hei hei, Heljar, så koselig at du kom til oss i dag!"-prat og setter seg på bakbena med en eneste gang, til tross for at vi har snakket om dette i ukesvis med gutten. Så medisinen måtte tvinges i ham og sånt er aldri moro.

Men den begynte å virke veldig fort, og rusa H var virkelig en opplevelse. Jeg lo så tårene trillet, han var helt ute og kjørte, rallet og bar seg. Satt i gang på venterommet med "bæ bæ, lille lam, kjøpte seg et hus. Kunne ikke bo der, for mamma satt på do der! HA HA HA ha ha!" Det var priceless og jeg har video. Men dessverre kan man jo ikke poste sånn på internett. :( For :lol:

Jeg synes han er like fin jeg. Ikke har han klaget på vondt en eneste gang heller, jeg tenkte kanskje vi fikk en litt kjip dag men her har han vært helt seg selv. Hadde en rusa breakdown i bilen på vei hjem hvor han ville dra tilbake slik at de kunne sette inn tanna igjen, men det var valiumen og ikke noe annet. (Hilarious det også forresten! :D)

10141726293_cbde7c27ac_c.jpg

10141835566_79192d1f22_c.jpg

10141501734_984398319a_c.jpg

"Mamma, kan du pynte håret mitt?"

10141727103_86c328c7c9_c.jpg

Nå er neste post fjerning av falsk mandel, den er litt kjipere kjenner jeg, for det er operasjon liksom. Men først skal vi reise sørover på onsdag, og det blir veldig hyggelig.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine flinke Heljar! Er lov å sette seg på bakbeina på sånt syns jeg. :aww:

*fnis* Fikk forresten eeendelig sagt at Ida er snill, uansett hvor mye hun gråter, til svigermor - hun ble snurt hun! :lol:
"Så snill hun var i går"
"Jaa .- hun er jo alltid snill da, gårter ikke for å være slem. Men ja, hun var rolig."
"Jaja, rolig da"

Hvis blikk kunne drepe hadde jeg i det minste hatt en lei hoste :lol:

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, folkens! :)

Hvordan går det med Johanne, Marie? Noe nytt om barnelege?

Rak, sånt skjer. :) Jeg bet neglene til H når han var så liten, mye mer kontroll da synes jeg. Hell, jeg biter dem enda. :lol:

Venninna mi høvlet av en liten bit av fingeren til sønnen sin i et lignende uhell og hun er ei helt rå mor, så prøv å ikke følge deg så ille. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha så morsomt Mari! Veldig fint at det gikk så bra til slutt :) Han ser litt stolt ut etterpå :)

Synes det er rart at svigermora ikke engang skjønner klartekst når mannen hennes forlater rommet så burde det gå opp et lys? Fantastisk at du la inn en setning om at Ida alltid er snill :):heart:

Min venninne rev av neglen på datteren sin da hun skulle rive litt i tuppen :o Sånt kan visst skje, men det var ikke noe moro for noen :( Jeg biter neglene til Isabel, synes det er enklest.

Nå skal vi spise frokost og tusle bort til helsestasjonen for å høre de lire av seg enda mer piss :aww: Jeg veide henne i går på badevekta og da ser det ut som om hun har gått opp 600 g på to uker, så er de ikke fornøyd med det så boikotter jeg helsestasjonen i protest!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser dere andres historier om helstesøstre fra 1800tallet og middelmådige råd og tips, føler jeg meg heldig som ble møtt av så stor forståelse og så lite press verken den ene eller den andre veien, og nå har byttet til en annen helsestasjon (flyttet) og blir møtt av samme typen fantastiske mennesker der... Og vi har jo virkelig en jente som med sine knapt 8 kg som halvannetåring kunne fått en og annen mathysterisk helsesøster til å tilte.... Her har det liksom uansett hvor sakte vekten har gått oppover bare vært sånn "bare hun virker blid og hode og vekt og høyde følger hverandre så er det bra"... og det er nesten så jeg har savnet at de er mer klare på sånne "oppdragelsesråd" noen ganger, usikker førstegangsmor som jeg er. Her har vi jo samsovet veldig lenge, og hatt en del problemer med soving og sånt i ulike perioder i overgangen til egen seng, men det var det ingen som kommenterte noe på...

Jeg er ivertfall veldig glad for at "våre" helsesøstre har vært veldig avslappet, for man blir jo helt skjelven som mor når man hele tiden får beskjed om at noe er feil, du må gjøre sånn og sånn osv. Man får nok av det fra folk utenom, så det er veldig greit å vite at man har helsesøster i ryggen, ikke som en som er mot deg...

Vi var forøverig hos helsesøster her for første gang i dag, og L ser ikke ut til å sette pris på det samme som mor. Hun skrek som om hun ble mishandlet både på vekta og når vi målte lengden, og skulle henge på meg som et kengubarn resten av tiden. Da vi kom til barnehagen etterpå var hun Så glad og fornøyd igjen. Liten dramaqueen den jenta der (og litt påvirket av den siste tidens legebesøk og MR og narkose, som mildt sagt var en dårlig opplevelse... Helsevesenet altså, arrrgh)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke helt fått til å bite neglene hennes, har klippet før og det har gått bra, og river om det er noe løst. Men fy så vondt å klippe i henne. Bare et lite hakk heldigvis - jeg holdt meg helt rolig, bare plukket henne opp og trøstet så lenge hun trengte det, så ingen hysteriske tendenser. Men mammaer skal da ikke gjøre sånn!

Wed: mener å huske det er vanlig med tilbakefall. Dere har ikke endret noe? Flasker eller stillinger eller noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært hos fem forskjellige helsesøstre på helsestasjonen. Får jo forskjellig hver gang. Det er bare et par (pensjonister, men sm jobber likevel) som er så veldig dramatiske når ting ikke følger kurven sin.

I dag hadde vi ei superhyggelig helsesøster (synes jo det siden hun var enig med meg :P ). Hun var ikke bekymret i det heletatt, men nå har jo lillemor gått opp 500g siden sist, så da var det ikke mer å mase om heller. Damen sa at det ser jo ut som om jeg har kontroll på dette her og jeg virker ganske avslappet til det hele. Jeg sa at jeg begynner å kjenne ungen min rimelig godt og er helt sikker på at om hun hadde fått for lite mat så hadde jeg visst det.

Følte meg som en bessvisser mor i dag :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

:console: Så utrolig utmattende det må være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

:hug: Kan være nok det, desverre. Huff håper virkelig du kan få litt avlastning nå? Du har meg på mobil og fb om du trenger å få ut noe frustrasjon eller bare prate :hug: Tenker masse på deg og gutta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, folkens! :)

Hvordan går det med Johanne, Marie? Noe nytt om barnelege?

Rak, sånt skjer. :) Jeg bet neglene til H når han var så liten, mye mer kontroll da synes jeg. Hell, jeg biter dem enda. :lol:

Venninna mi høvlet av en liten bit av fingeren til sønnen sin i et lignende uhell og hun er ei helt rå mor, så prøv å ikke følge deg så ille. :)

Nei ikke noe nytt. Jeg jobbet de to forrige ukene og var så sliten at jeg glemte å ringe. Men skal!

Takk for at du spør. :)

Ingenting er endret, bortsett fra at vi ikke er hjemme. Drar til sverige i dag. Jeg greier seriøst ikke flere dager med hylskriking i ett kjør fra morra til kveld. Blir verre for hvert tilbakefall og. Det går ikke lenger.

Nei det går ikke, jeg vet... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse klemmer til Wensday :hug: :hug:

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Man får liksom ikke gjort annet enn å sende klemmer og gode tanker. Det skal ikke være sånn! :(

Her er det barnemishandling på gang.

Mono har jo lagt sin elsk på Ask selvfølgelig, og stort sett er det gjensidig. Men Mono har aldri klipt klørne sine, så de er sylskarpe. Ergo vil A IKKE ha Mono på fanget, men er det et fang Mono SKAL opp på, så er det Ask sitt.

Og hva gjør mammaen i denne traumatiske tiden? Jo, tar bilder. Og flirer litt .

Han skal klippe klørne altså, vi bare finner ikke klosaksa for øyeblikket.

2013-10-08162306.png

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...