Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Så deilig å få en slik ordning!

Her er det hjemme med meg inntill jeg er klar for at han kan få gå i barnehagen noen timer :lol:

Ja, veldig godt for mammahjertet kjenner jeg. :) Og 2 år, da har hun sikkert godt av å gå i barnehagen uansett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Å det må jo være litt befriende å høre, så kan dere hvertfall bare slappe helt av. :)

Syntes det høres helt fint ut jeg, var det liksom feil?

Tøft å begynne å jobbe igjen. Får jo fysisk vondt av å ikke være sammen med Johanne 24 / 7. :)

Men man venner seg vel litt mer til det etterhvert (?), og hun og pappan har jo godt av å være alene sammen.

9 måneders kontroll idag, alt er fint bortsett fra det med refluksen og uroen hennes - kontroll hos legen igjen imorgen (og jeg får ikke vært med! :( ) Ikke noe magisk løsning på alle våre problemer, vi sliter fortsatt mye med søvnen, men vil si at det helt klart har hjulpet, hun har ikke våknet skrikende i smerte en eneste gang etter vi startet med den. :)

Meen da ble det jo mas om å slutte å nattamme / samsove igjen da. Men vi hadde en veldig fin samtale rundt det egentlig, jeg sa at de kanskje var litt strenge / gammeldagse på den fronten og det tok hun kanskje litt til seg, og sa at det var viktig å gjøre det som føles riktig for oss.

Og ihvertfall ikke ta alt på en gang nå som jeg har begynt å jobbe igjen.

Åh veldig veldig god å lese at medisinen funker på smertene da, selv om det ikke var den magiske løsningen jeg hadde bestilt til dere. :aww: Men hååper det løsner etterhvert nå som hun ikke har så vondt. :hug:

Og skjønner godt det blir tungt å begynne å jobbe igjen... :hug:

Herregud, så drittlei jeg er av hyling.

:hug:

Jeg klager ikke, lover! :lol: Men gleder meg litt til ungen min kan sovne for natta før kl fire, så vi kan starte dagen litt før nå. :lol: Jeg kan jo selvsagt stå opp kl ni og la henne ligge, hun sover hun. Men når hun sovner kl 4 så er vi ikke seng før det, og jeg trenger en halvtimes tid på å sovne, minst. Og våkner når Bonden står opp, må opp og tisse, våkner av at hunder kommer inn i senga, våkner av at det er liv i huset osv. Så jeg orker ikke, og skal jeg sitte oppe til fire neste natt og... Vel vel - vi fikk til litt amming etter at vi stod opp i dag :D og hun har fått flaske og sluknet igjen, så bare sitte littebitt, så skal jeg gjøre noe her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittdag!

Hva skjer? :hug:

Tror jeg fikke samme artikkel om barn og søvn som @ og kan konstatere at ungen min er 4 mnd i dag (!) og vi har failet miserabelt... Eneste vi har truffet på er at hun stort sett sovner av seg selv igjen om hun våkner i løpet av "natta".

Tar det ikke så fryktelig tungt, men vi gjør det meste feil i følge denne http://www.apotek1.no/aktuelt/baby-og-barn/barn-trenger-gode-sovnrutiner?utm_source=nyhetsbrev-babybox&utm_medium=epost&utm_campaign=desember1-2013

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed :hug:

E begynner å bli bedre! Hun har omtrent ikke spist siden forrige fredag, men i går spiste hun tre (3!!!) brødskiver, ett knekkebrød og en klementin til kveldsmat. Hun sov lenge i dag, men spiste tre brødskiver da hun våknet! Hun spiser igjen :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er ikke best eller flink eller noe. Jeg hyler og griner sjøl og kaster mobiler og flasker i veggene.

Så lenge du ikke kaster ungene i veggen så er alt lov. :aww::hug: Det går over igjen, du har overlevd to kolikkbabyer - du klarer noen hyledager - lover!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si Wedensday, jeg beundrer deg. At du holder ut. Det står innmari respekt av det.

Takk :hug: De er ikke alltid sånn! Egentlig er jo dette veldig blide, glade gutter! Med unntak av kolikken som nå er borte, og nå i dag (og i går) som de er overtrøtte. De sover fremdeles ikke... Men jeg har fått hjelp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hah - Ida gjorde mine spådommer om hyl og skrik inn hos svigers til skamme. Virkelig. Hun satt leeenge i armkroken min og bare titta, syns nok det var litt mye, men så brått skulle hun opp og sitte og se rundt seg og smila stort til ene damen. Og smila så bredt til svigermor at hun ble så rørt at hun måtte tørke tårer. :lol: Måtte opp og gå litt så hun fikk litt avstand et par ganger, helt greit, gikk på kjøkkenet og så på de fine lysa og stod og titta litt på avstand og sånt - men alt i alt så kosa hun seg faktisk :D Ble overtrøtt da, så kom inn her, gråt litt og spiste litt og nå sover hun. :ahappy:

Nå skal jeg prøve å holde meg veldig politisk korrekt her, er lenge siden jeg gikk oppi funksjonshemmede hver dag, så kan hende korrektheten min har blitt sløvet. Men fikk vite idag at ei som bor i bygda her har fått babyen sin, det har vi venta på ei stund, og gledet oss så Ida får gjevngammel lekekompis. Men fikk akkurat vite at de har fått ei lita jente med downssyndrom. Det syns jeg var trist å høre - egoistisk sett fordi da får ikke Ida lekekompis på samme nivå her, men selvsagt mest for familien som får endel ekstra utfordringer og et barn som ikke er som "alle andre". :( De er på sykehuset enda, jeg har planlagt å gå innom dem for å bli kjent med dem, jeg kjenner dem i grunnen ikke. Og har planer om det enda selvsagt. Håper den jenta og Ida kan få mye glede av hverandre uansett. :) Men jeg er jo selvsagt redd for å komme inn med min baby og strø salt i såra hos foreldra. Så må prøve å trå varsomt til vi vet hvor vi har dem. Dette var ikke noe de visste om på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner bare ikke at det går an. De har sovet i kanskje 20 minutter siden vi sto opp klokka ni på morran i dag. De har ligget i senga i nesten hele dag uten å sove. Og de sover fortsatt ikke.

Hvor gamle er de? Vi kom til et punkt med Tuva (uhm, 4-5 mnd kanskje?) der hun ble trøtt av å være våken men tydelig ikke mentalt sliten nok til å få sove. Vi fant på litt mer som stimulerte topplokket (og i tillegg holdt henne våken en stund ekstra) og da sov hun bedre. Her er det også sånn at om vi legger henne for tidlig så er hun ikke trøtt nok til å sove, så hun blir liggende og hvile/sutre men ikke altså ikke sove. Etter en stund har hun tydelig samlet så mye krefter at hun ikke vil sove. Det løser vi også ved å holde henne i gang lenger av gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var kjempetøft i begynnelsen, ganske lenge egentlig. Men nå går det greit sånn ift jobb. Men fordi jeg jobber 100% er jeg nesten litt sånn "tvangsaktig" opptatt av å få vært sammen med henne resten av dagen, så jeg gjør ikke så mye annet enn å jobbe og å være sammen med L (og gi Linux oppmerksomhet). Noe jeg syns er helt fint, og jeg får helt ro i sjela av å komme hjem fra jobb og endelig få være sammen med henne og Linux. Men jeg skulle gjerne hatt råd til å jobbe litt redusert. Det ville helt klart være bra for meg ivertfall. For jeg føler liksom jeg mister litt av det som jeg har lyst til å være som mamma ved å ha full jobb. I tillegg til at man en dag sikkert er ganske utslitt. For selv om jeg koser meg med å være mamma så er det ganske slitsomt og (og jeg har bare en!)---

Det som jeg syns er slitsomst er alle disse damene (mamma, svigermor...osv) som skal mase om at jeg må ta meg litt eeegentid. "dra vekk så kan vi være barnevakter". Greia er at jeg har "egentid" hele dagen, i tillegg til den tiden jeg er ute med Linux. Og de som maser om det har stort sett jobbet veldig redusert eller ikke i det hele tatt da de hadde barn (når barna er din 150% jobb, så skjønner jeg at du har lært at man trenger egentid). En ting er at jeg og mannen trenger tid alene av og til, jeg ser at det er sunt og det gjør vi også når vi har mulighet. Men slutt å mas da! (jada, jeg vet det er viktig, men når du mister så mye tid med barnet ditt i hverdagen er det jammenmeg litt viktig å ha den der rolige kvalitetstiden med barna, uten stress når man kan... sånn i helgen for eksempel...)

Red; oi, der var det noe som trengte å komme ut...

Det skjønner jeg veldig godt, sånn er jeg også. Har jo fått barn for å være sammen med henne!

Det kan jo hende de maser om det fordi de har veldig lyst til å passe?

Nå er jeg heldig og har en jobb der jeg ikke er borte i 8 timer + reisevei da. Men blir ganske sliten og det er litt kjipt når man endelig er hjemme igjen. Men godt å høre at det går greiere nå enn i starten hvertfall. :) Jeg måtte gråte en skvett når jeg forlot en smilende vinkende baby som sa hadet idag... Men så kommer jeg hjem og får høre alle detaljer om hvordan hun har hatt det, og da er alt bra igjen. :)

Wednesday: :hug:

Det er liksom ikke så mye man kan si, bare hold ut så blir det bedre, forhåpentligvis allerede imorgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om den ene vekker den andre, går det ikke ann at de sover i forskjellig rom?

Sikkert dumt forslag men jva vet jeg:p

Det er neppe et problem at den ene vekker den andre, når ingen av dem sover i utgangspunktet... Dessuten har vi ikke så mange rom, i tillegg til at det byr meg skikkelig imot å skille dem. Også hadde det jo blitt ekstremt mye løping fram og tilbake for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wed. Jeg synes måten du står på og hva du må igjennom nå alene med guttene så masse er veldig beundringsverdig. Jeg vet det er vanskelig å se det nå, når du står midt oppi det men jeg håper du gir deg selv creds for at du er en god mor for guttene dine. Fordi det ER du. Selv om du føler du ikke strekker til, og at det er vanskelig hardt og tøft innimellom så er du mer enn bra nok. Du er den beste mammaen guttene dine kunne hatt og det VIL BLI BEDRE! :heart::flowers::hug: Jeg håper du har noen som står deg nær som forteller deg for en utrolig jobb du gjør, fordi du har igjennom disse mnd siden de kom til verden stått på ditt og hva som er best for guttene, med deres beste i tankene hele tiden. Du ER en utrolig person og en god mamma og jeg håper du blir verdsatt :flowers: Om en kort stund vil ting bli bedre, ting vil bli lettere også sitter du der med to herlige gutter som du skal få oppleve så utrolig masse med.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner alltid med "Mamma, kan du lage sånn ring jeg kan ligge inni?" ( holde rundt han så vi ligger i skje)

Og så begynner spørsmålene, gamle og nye :

skal alle dø etterhvert?

jeg vil ikke dø, hva gjør jeg for å ikke dø?

Hvor drar jeg når jeg er død?

Når lagde du meg?

Hva gjorde jeg i magen din?

Hvorfor druknet jeg ikke?

Men jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bli når jeg blir voksen! Om jeg skal bli jente, pappa eller mann?

Hvorfor får huden min prikker når det er kaldt?

Hva skjer med hodet mitt når jeg sover?

Hvem lager vind?

Kan huset blåse i stykker? ( godt spørsmål)

Hva er snø?

Hva er regn?

Hva er skyer?

Er du helt sikker på at du vet når julaften er?

Kan man dø helt av seg selv ?

Skal du dø?

Kan jeg sove med deg når jeg blir voksen og har flyttet?

Må alle få barn når de blir voksne?

Hva er negler?

osv osv... i over en time....

Og alltid blir mammaen liggende å lure på om dette er NORMALT! Seriøst? Er dette en normal leggesegstund i de tusen småbarnshjem?

Barn på tv stiller kanskje ett spørsmål før de sovner, og et normalt barn med en trygg oppvekst skal da ikke ha så mange bekymringer?

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde 5 barn så jeg hadde erfaringen liksom. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Skru på krana igjen* Tusen takk, Lill :hug: Sa til mamma i stad at jeg nok aldri kommer til å få tid til å barbere leggene eller bruke hudkrem igjen :aww:

Håper jo at de har det bra hos meg, men jeg synes det er veldig vanskelig å vite om de får NOK. I dag f.eks har jeg jo verken fått snakka med dem eller lekt noe særlig, for vi har bare drevet med legging hele tida.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...