Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Mollycoddle fikk løwchenvalper i morges


MollyC
 Share

Recommended Posts

  • 2 weeks later...

Hvorfor blir bildene så store?

DSC_0619.JPG

DSC_0616.JPG

DSC_0610.JPG

DSC_0605.JPG

DSC_0607.JPG

Løwchen er en morsom rase. Noen ordentlige lykkepiller som sprer mye latter og glede. Alltid klare for hva som helst. Lettlærte og har stor glede av trening. De er noen ordentlige sprettballer og går gjerne like mye på to som på fire.

Noen kan ha noe ressursforsvar (ikke mat og leker og lignende) men kan jage bort andre om de sitter på fanget og skal ha kos. Dette er lett å bli kvitt hvis man bare et obs. på det. Her kan begge to (alle tre når gamlemor er her) sitte på fanget, ligge i senga eller hvor som helst sammen.

De er fine på tur og sammen med andre hunder, men det er jo som de blir vant til. Er ikke gneldrete og bråkete og tåler fint å være hjemme alene.

Når det gjelder pelsstell og klipp: Ang. klippen følges et klippeskjema og som regel er de klipt fra oppdretter og de gir gjerne instruksjon om klippen. Jeg var hos oppdretter første gangen jeg skulle klippe og det gikk over all forventning. Var bare å følge "malen" oppdretter hadde klipt med noen justeringer etterhvert som valpen vokste.

De aller fleste løwchen har en god pels som ikke byr på store utfordringer, men Cora har en pels som floker bare du ser på henne, men det er greit å børste ut. Noen shampooer og balsam gjør også jobben enklere, noen kladder det mere til.

En svart tispe om 5 - 6 år skal bli :) . Det som er med fargene er at de forandrer farge hele livet. Er det en riktig svart pels, forblir den svart, men det er aldri noen garanti. En del linjer blir fort grå, men de jeg har av de mørke er fremdeles mørke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har litt sansen for Löwchen, faktisk :- ) Kul klipp, og virker å ha en herlig personlighet. Eneste er at jeg ikke tror jeg hadde orket en "friserings-rase" i lengden :P

Emma ser ut til å være en skikkelig godjente! ♥

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir bildene så store?

DSC_0619.JPG

DSC_0616.JPG

DSC_0610.JPG

DSC_0605.JPG

DSC_0607.JPG

Løwchen er en morsom rase. Noen ordentlige lykkepiller som sprer mye latter og glede. Alltid klare for hva som helst. Lettlærte og har stor glede av trening. De er noen ordentlige sprettballer og går gjerne like mye på to som på fire.

Noen kan ha noe ressursforsvar (ikke mat og leker og lignende) men kan jage bort andre om de sitter på fanget og skal ha kos. Dette er lett å bli kvitt hvis man bare et obs. på det. Her kan begge to (alle tre når gamlemor er her) sitte på fanget, ligge i senga eller hvor som helst sammen.

De er fine på tur og sammen med andre hunder, men det er jo som de blir vant til. Er ikke gneldrete og bråkete og tåler fint å være hjemme alene.

Når det gjelder pelsstell og klipp: Ang. klippen følges et klippeskjema og som regel er de klipt fra oppdretter og de gir gjerne instruksjon om klippen. Jeg var hos oppdretter første gangen jeg skulle klippe og det gikk over all forventning. Var bare å følge "malen" oppdretter hadde klipt med noen justeringer etterhvert som valpen vokste.

De aller fleste løwchen har en god pels som ikke byr på store utfordringer, men Cora har en pels som floker bare du ser på henne, men det er greit å børste ut. Noen shampooer og balsam gjør også jobben enklere, noen kladder det mere til.

En svart tispe om 5 - 6 år skal bli :) . Det som er med fargene er at de forandrer farge hele livet. Er det en riktig svart pels, forblir den svart, men det er aldri noen garanti. En del linjer blir fort grå, men de jeg har av de mørke er fremdeles mørke.

Ååh ikke sett denne før nå. Du bekrefter egentlig det damen som driver dyrebutikken på Tynset sier, hun driver også oppdrett. Og har somregel med et par hunder i butikken. Der jeg falt for dem først. :wub:

Farge er jo bare ønske, ikke så viktig, bare jeg som er soft for svarte bartedyr :wub: Skal se det dukker opp en mail fra meg når lillemor her begynner å mase om egen hund, (eventuelt mor vil ha en hund til og ikke orker riesen med en gang) og det har vært naturlig reduksjon i hundeflokken her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg jo bare Livs (MollyC) småløver - men de er utrolig sjarmerende hunder, ja. Veldig greie og blide - og ikke i det hele tatt sånn små-hundgneldrete heller.

Husker når jeg var på leting etter en liten maskothund så var det flere som anbefalte meg disse som herlige "vanlige hunder selv om de er små" og det tror jeg så absolutt de er.

Nå ville jeg jo ikke ha pelsstell, så av den grunn ble det ikke en slik, Men hvem vet - hvis man slutter med store pelshunder så vil absolutt disse stå høyt på ønskelisten for en pelshund, ja.

Utrolig søte er de også!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...