Gå til innhold
Hundesonen.no

Raskere sitt


HeidiW
 Share

Recommended Posts

Har altså ett lite problem (Kanskje ett luksusproblem) at Skadi er veeeeeldig treg på sitt. Hun tar seg lang tid før hun setter seg. Uansett situasjon og belønning. Jeg vil gjerne ha en litt raskere sitt på henne. Noen som har noen råd, evt en annen tråd her inne med samme tema? Jeg fant ingen selv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tidligere en hund som dekket veldig tregt, det som fungerte på han var å "kvalitetsbelønne" utførelsen.

En lomme med super belønning (feks kylling) og en lomme med en halvkjip belønning (feks tørrfòr). Trege utførelser = tørrfòr, og når han ble frustrert over at han ikke fikk kylling så økte frekvensen på utførelsen, og da kom godsakene frem :)

Gikk ikke mange minuttene før blondinen skjønte det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Du sier uansett hvilken belønning, men hvordan er du når du belønner? Er du rolig eller er du hoppende glad, venter du til hun har sittet en stund eller jubler du tvert hun setter seg? På sikt må man jo gjøre litt forskjellig, men for og øke fart på momenter ville jeg bare kjørt full fart selv. Mye energi fra meg, jubel og belønning med en gang rumpa er der jeg vil osv. Du kan jo også forsøke i bevegelse, og se om sitten er bedre da, både fremover og bakover. Hvor du belønner kan også ha litt og si, belønner du over hunden går hodt opp og rumpen ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som fungerte best på min treige sitter var å belønne når hun hadde sittet litt.

De treige sitterene har gjerne hatt en tendens til å "sveve" litt i luften og gjerne fått belønning for det også (vanskelig å se den lille siste delen).

Nå var dette mest i fvf øvelsen hos meg, men for hver holdt jeg gjor så sto jeg stille og telte til 3 hver gang før jeg belønnte. Overså tregheten og belønnet at rumpen var ordentlig i bakken og at hun "satt" og ikke spente seg.

Mitt problem var at det hadde vært feil tidspunkt på belønning og en gjeterhund som gjerne låste musklene litt og dermed ble bevegelsene seige av forventning til belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu hadde en periode med trege dekker (og kan sånn sett ha det fortsatt). For meg ble løsningen å gire ham opp med leke eller en ekstra god godbit (f.eks rått svinekjøtt). Når han forsto hvilken belønning det var snakk om, så ble han superivrig og motivert, og smalt i dekk mye kjappere. Disse raske dekkene har han fortsatt med etterpå også (men jeg fortsetter selvsagt å gi superbelønning av og til for dekkene, slik at jeg oppretholder dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...