Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har altså ett lite problem (Kanskje ett luksusproblem) at Skadi er veeeeeldig treg på sitt. Hun tar seg lang tid før hun setter seg. Uansett situasjon og belønning. Jeg vil gjerne ha en litt raskere sitt på henne. Noen som har noen råd, evt en annen tråd her inne med samme tema? Jeg fant ingen selv :icon_redface:

Skrevet

Jeg hadde en tidligere en hund som dekket veldig tregt, det som fungerte på han var å "kvalitetsbelønne" utførelsen.

En lomme med super belønning (feks kylling) og en lomme med en halvkjip belønning (feks tørrfòr). Trege utførelser = tørrfòr, og når han ble frustrert over at han ikke fikk kylling så økte frekvensen på utførelsen, og da kom godsakene frem :)

Gikk ikke mange minuttene før blondinen skjønte det :P

Skrevet

Hmm. Du sier uansett hvilken belønning, men hvordan er du når du belønner? Er du rolig eller er du hoppende glad, venter du til hun har sittet en stund eller jubler du tvert hun setter seg? På sikt må man jo gjøre litt forskjellig, men for og øke fart på momenter ville jeg bare kjørt full fart selv. Mye energi fra meg, jubel og belønning med en gang rumpa er der jeg vil osv. Du kan jo også forsøke i bevegelse, og se om sitten er bedre da, både fremover og bakover. Hvor du belønner kan også ha litt og si, belønner du over hunden går hodt opp og rumpen ned.

Skrevet

Det som fungerte best på min treige sitter var å belønne når hun hadde sittet litt.

De treige sitterene har gjerne hatt en tendens til å "sveve" litt i luften og gjerne fått belønning for det også (vanskelig å se den lille siste delen).

Nå var dette mest i fvf øvelsen hos meg, men for hver holdt jeg gjor så sto jeg stille og telte til 3 hver gang før jeg belønnte. Overså tregheten og belønnet at rumpen var ordentlig i bakken og at hun "satt" og ikke spente seg.

Mitt problem var at det hadde vært feil tidspunkt på belønning og en gjeterhund som gjerne låste musklene litt og dermed ble bevegelsene seige av forventning til belønning.

Skrevet

Ozu hadde en periode med trege dekker (og kan sånn sett ha det fortsatt). For meg ble løsningen å gire ham opp med leke eller en ekstra god godbit (f.eks rått svinekjøtt). Når han forsto hvilken belønning det var snakk om, så ble han superivrig og motivert, og smalt i dekk mye kjappere. Disse raske dekkene har han fortsatt med etterpå også (men jeg fortsetter selvsagt å gi superbelønning av og til for dekkene, slik at jeg oppretholder dem).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...