Gå til innhold
Hundesonen.no

Raskere sitt


HeidiW
 Share

Recommended Posts

Har altså ett lite problem (Kanskje ett luksusproblem) at Skadi er veeeeeldig treg på sitt. Hun tar seg lang tid før hun setter seg. Uansett situasjon og belønning. Jeg vil gjerne ha en litt raskere sitt på henne. Noen som har noen råd, evt en annen tråd her inne med samme tema? Jeg fant ingen selv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tidligere en hund som dekket veldig tregt, det som fungerte på han var å "kvalitetsbelønne" utførelsen.

En lomme med super belønning (feks kylling) og en lomme med en halvkjip belønning (feks tørrfòr). Trege utførelser = tørrfòr, og når han ble frustrert over at han ikke fikk kylling så økte frekvensen på utførelsen, og da kom godsakene frem :)

Gikk ikke mange minuttene før blondinen skjønte det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Du sier uansett hvilken belønning, men hvordan er du når du belønner? Er du rolig eller er du hoppende glad, venter du til hun har sittet en stund eller jubler du tvert hun setter seg? På sikt må man jo gjøre litt forskjellig, men for og øke fart på momenter ville jeg bare kjørt full fart selv. Mye energi fra meg, jubel og belønning med en gang rumpa er der jeg vil osv. Du kan jo også forsøke i bevegelse, og se om sitten er bedre da, både fremover og bakover. Hvor du belønner kan også ha litt og si, belønner du over hunden går hodt opp og rumpen ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som fungerte best på min treige sitter var å belønne når hun hadde sittet litt.

De treige sitterene har gjerne hatt en tendens til å "sveve" litt i luften og gjerne fått belønning for det også (vanskelig å se den lille siste delen).

Nå var dette mest i fvf øvelsen hos meg, men for hver holdt jeg gjor så sto jeg stille og telte til 3 hver gang før jeg belønnte. Overså tregheten og belønnet at rumpen var ordentlig i bakken og at hun "satt" og ikke spente seg.

Mitt problem var at det hadde vært feil tidspunkt på belønning og en gjeterhund som gjerne låste musklene litt og dermed ble bevegelsene seige av forventning til belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu hadde en periode med trege dekker (og kan sånn sett ha det fortsatt). For meg ble løsningen å gire ham opp med leke eller en ekstra god godbit (f.eks rått svinekjøtt). Når han forsto hvilken belønning det var snakk om, så ble han superivrig og motivert, og smalt i dekk mye kjappere. Disse raske dekkene har han fortsatt med etterpå også (men jeg fortsetter selvsagt å gi superbelønning av og til for dekkene, slik at jeg oppretholder dem).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...