Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor slik til at det er et stykke til vi kommer til grusvei/tursti. Eller, i luftlinje er ikke den ene veien særlig lang, det er ca 300 meter, men bratt nedoverbakke, slik at jeg blir nødt til å trille kickbiken ned, og holde igjen Casper. Han har mye energi på begynnelsen av turen når han har på seg selen og ser at kickbiken er med, så det er en heller strevsom affære den biten nedover. Tar jeg den veien får jeg heller ikke tatt en runde, det blir mer frem og tilbake tur.

Så jeg har begynt å ta en annen rute, slik at jeg kan stå på sykkelen fra begynnelsen av. Men det innebærer litt mer asfalt. Til sammen vil jeg anslå at det blir 1 km på asfalt. Noe av dette løper han i grøften, men det ligger nok rundt der. Er det veldig feil av meg å la ham trave (han får ikke gallopere på det underlaget) den strekningen? Jeg håper jo det, det gir litt mer flyt og glede på turen, for å si det slik :P Er kjedelig å måtte holde igjen og trille sykkel liksom, iallefall når det er på begynnelsen av turen. Men hvis det er veldig skadelig så er det jo selvsagt det jeg må gjøre.

(Dette er forøvrig en frisk hund med A i alle fire hjørner, sterke poter og i det hele tatt.)

Innspill? Hva tenker dere om løping på asfalt?

Skrevet

Jeg hadde ikke brydd meg om det, jeg sykler (eller syklet, da jeg hadde sykkel) en del her i byen, hvor det naturlig nok er en del asfalt, jeg tvinger de ut i grøfta der det går an og ellers traver de på asfalten, men jeg tar det sånn passe rolig på asfalten da, men de får trave, ja.

  • Like 2
Skrevet

Men et stykke skal du jo uansett gå for å varme opp/kjøle ned, så det blir vel ikke mer enn halvparten på asfalt? Eller varmer du opp/ned før du tar fram sele og sykkel?

Skrevet

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

  • Like 1
Skrevet

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

Samme her der jeg bodde før. :)

Skrevet

Men et stykke skal du jo uansett gå for å varme opp/kjøle ned, så det blir vel ikke mer enn halvparten på asfalt? Eller varmer du opp/ned før du tar fram sele og sykkel?

Må innrømme at det ofte blir dårlig med oppvarming, utenom at jeg ikke presser ham til noe, han får stoppe og tisse og sånn på begynnelsen, pluss at det er midt i et boligfelt så jeg må passe meg for biler og katter, så det går i lett trav. Det er vel på en måte oppvarming. Det er også noen partier på begynnelsen med bakker, så da triller jeg. Nedgåing blir det enten jeg vil eller ikke, da det er mye oppover det siste stykket, og før det igjen må vi over et stort kjøpesenterområde, så da triller jeg som regel sykkelen.

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

Det var godt å høre, da trenger jeg ikke bekymre meg. Han er jo aldri støl eller noe, og såre poter har han aldri hatt på sine 5 år. Og da kan jeg kanskje varierer litt ruter og nå da, prøve å unngå asfalt mest mulig, men hvis jeg kan utvide med et par km til på asfalt blir det flere muligheter :)

  • Like 1
Skrevet

Ville brukt det stykket som oppvarming, jeg. Asfalt i seg selv er ikke såå ille i rolig trav, men, for en kald hund med "stive" uoppvarmede muskler er det vel verre enn for en varm, myk hund, vil jeg tro... Jeg får myye mer problemer med knærne om jeg jogger avgårde med en gang jeg går ut døra, enn om jeg tar det rolig først og så jogger resten av runden min. Og det er kun asfalt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå syns jeg hunden bør få varme opp og gjøre skikkelig fra seg først uansett jeg, så da kan man like gjerne gå det første stykket. Men sånn ellers. Hvorfor er det værre å sykle med hunden i trav på asfalt enn å gå med hunden i trav på asfalt. Ja, tempoet er litt høyere, men det er jo samme ganglag? Når jeg går holder jeg ca 6 km/t og hunden klarer stort sett å holde travet, om jeg sykler og skal holde hunden i rolig trav holder jeg ca 12 km/t, men ganglaget er jo det samme. Nå sykler jeg bare på grus uansett, men jeg klarer ikke å se den store forskjellen ifht slitasje på ledd (unntatt for slitasjen potene). Ganglaget er jo det samme. Hvorfor gir trav i høyere tempo større belastning enn trav i lavt tempo? Eller godtas bare trav i lavt tempo fordi å gå på asfalt er noe alle gjør uten å tenke over det?

Skrevet

Jeg vet ikke jeg? Jeg tenker bare at nedslaget blir litt hardere når det går i 12-17 km/t (som vi kickbiker i) enn i vanlig gå-tempo?

Gjøre fra seg får han gjøre, jeg "pusher" ikke fremover i begynnelsen, han får stort sett gjøre som han vil. Altså tisse fra seg litt, stoppe å snuse her og der osv. Ikke noe hardkjør altså. (Ikke at det er hardkjør resten av turen, men da sier jeg nei til masse stopping og markering.)

Ang. dette med oppvarming så handler det mer for min del om at det er vanskelig å bruke første del av en slik tur i veldig rolig tempo, da forventningen er stor. Jeg kunne tatt ham i halsbånd og leid ham, men det blir det sjeldent til.

Jeg tenker jo at denne første delen uansett blir en slags oppvarming, pga.nevnte bakke som må trilles opp, samt at han får lov til å surre som han vil.

Skrevet

Nå syns jeg hunden bør få varme opp og gjøre skikkelig fra seg først uansett jeg, så da kan man like gjerne gå det første stykket. Men sånn ellers. Hvorfor er det værre å sykle med hunden i trav på asfalt enn å gå med hunden i trav på asfalt. Ja, tempoet er litt høyere, men det er jo samme ganglag? Når jeg går holder jeg ca 6 km/t og hunden klarer stort sett å holde travet, om jeg sykler og skal holde hunden i rolig trav holder jeg ca 12 km/t, men ganglaget er jo det samme. Nå sykler jeg bare på grus uansett, men jeg klarer ikke å se den store forskjellen ifht slitasje på ledd (unntatt for slitasjen potene). Ganglaget er jo det samme. Hvorfor gir trav i høyere tempo større belastning enn trav i lavt tempo? Eller godtas bare trav i lavt tempo fordi å gå på asfalt er noe alle gjør uten å tenke over det?

Større fart = hardere nedslag (som lola kalte det), og oppover er mindre belastende enn nedover, men og trave 1 km på asfalt nå og da er neppe noe stor helserisiko... Og raskt trav er ganske belastende, så da er det feks bedre med rolig galopp, om tempoet er høyt.

Skrevet

Jeg både går tur, sykler går på rollerblades å generelt trimmer bikkjene på alle slags underlag, jeg tenker faktisk ikke over at vi er på asfalt innimellom, den lengste løypen på asfalt er 5 km lang - jeg har aldri observert skader på noe vis. Derimot er jeg veldig opptatt av oppvarming.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...