Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor forsiktig bør man være med løping på asfalt?


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg bor slik til at det er et stykke til vi kommer til grusvei/tursti. Eller, i luftlinje er ikke den ene veien særlig lang, det er ca 300 meter, men bratt nedoverbakke, slik at jeg blir nødt til å trille kickbiken ned, og holde igjen Casper. Han har mye energi på begynnelsen av turen når han har på seg selen og ser at kickbiken er med, så det er en heller strevsom affære den biten nedover. Tar jeg den veien får jeg heller ikke tatt en runde, det blir mer frem og tilbake tur.

Så jeg har begynt å ta en annen rute, slik at jeg kan stå på sykkelen fra begynnelsen av. Men det innebærer litt mer asfalt. Til sammen vil jeg anslå at det blir 1 km på asfalt. Noe av dette løper han i grøften, men det ligger nok rundt der. Er det veldig feil av meg å la ham trave (han får ikke gallopere på det underlaget) den strekningen? Jeg håper jo det, det gir litt mer flyt og glede på turen, for å si det slik :P Er kjedelig å måtte holde igjen og trille sykkel liksom, iallefall når det er på begynnelsen av turen. Men hvis det er veldig skadelig så er det jo selvsagt det jeg må gjøre.

(Dette er forøvrig en frisk hund med A i alle fire hjørner, sterke poter og i det hele tatt.)

Innspill? Hva tenker dere om løping på asfalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke brydd meg om det, jeg sykler (eller syklet, da jeg hadde sykkel) en del her i byen, hvor det naturlig nok er en del asfalt, jeg tvinger de ut i grøfta der det går an og ellers traver de på asfalten, men jeg tar det sånn passe rolig på asfalten da, men de får trave, ja.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

Samme her der jeg bodde før. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et stykke skal du jo uansett gå for å varme opp/kjøle ned, så det blir vel ikke mer enn halvparten på asfalt? Eller varmer du opp/ned før du tar fram sele og sykkel?

Må innrømme at det ofte blir dårlig med oppvarming, utenom at jeg ikke presser ham til noe, han får stoppe og tisse og sånn på begynnelsen, pluss at det er midt i et boligfelt så jeg må passe meg for biler og katter, så det går i lett trav. Det er vel på en måte oppvarming. Det er også noen partier på begynnelsen med bakker, så da triller jeg. Nedgåing blir det enten jeg vil eller ikke, da det er mye oppover det siste stykket, og før det igjen må vi over et stort kjøpesenterområde, så da triller jeg som regel sykkelen.

Ingen fare. Alle mine hunder har alltid vært nødt til å trave en del på asfalt og jeg har aldri sett verken belastningsskader eller slitte poter av den grunn. Jeg har syklet turer på 8-13 km langs asfaltert vei, men da løper de jo helst i grøfta eller veikanten, selvsagt :).

Det var godt å høre, da trenger jeg ikke bekymre meg. Han er jo aldri støl eller noe, og såre poter har han aldri hatt på sine 5 år. Og da kan jeg kanskje varierer litt ruter og nå da, prøve å unngå asfalt mest mulig, men hvis jeg kan utvide med et par km til på asfalt blir det flere muligheter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville brukt det stykket som oppvarming, jeg. Asfalt i seg selv er ikke såå ille i rolig trav, men, for en kald hund med "stive" uoppvarmede muskler er det vel verre enn for en varm, myk hund, vil jeg tro... Jeg får myye mer problemer med knærne om jeg jogger avgårde med en gang jeg går ut døra, enn om jeg tar det rolig først og så jogger resten av runden min. Og det er kun asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå syns jeg hunden bør få varme opp og gjøre skikkelig fra seg først uansett jeg, så da kan man like gjerne gå det første stykket. Men sånn ellers. Hvorfor er det værre å sykle med hunden i trav på asfalt enn å gå med hunden i trav på asfalt. Ja, tempoet er litt høyere, men det er jo samme ganglag? Når jeg går holder jeg ca 6 km/t og hunden klarer stort sett å holde travet, om jeg sykler og skal holde hunden i rolig trav holder jeg ca 12 km/t, men ganglaget er jo det samme. Nå sykler jeg bare på grus uansett, men jeg klarer ikke å se den store forskjellen ifht slitasje på ledd (unntatt for slitasjen potene). Ganglaget er jo det samme. Hvorfor gir trav i høyere tempo større belastning enn trav i lavt tempo? Eller godtas bare trav i lavt tempo fordi å gå på asfalt er noe alle gjør uten å tenke over det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg? Jeg tenker bare at nedslaget blir litt hardere når det går i 12-17 km/t (som vi kickbiker i) enn i vanlig gå-tempo?

Gjøre fra seg får han gjøre, jeg "pusher" ikke fremover i begynnelsen, han får stort sett gjøre som han vil. Altså tisse fra seg litt, stoppe å snuse her og der osv. Ikke noe hardkjør altså. (Ikke at det er hardkjør resten av turen, men da sier jeg nei til masse stopping og markering.)

Ang. dette med oppvarming så handler det mer for min del om at det er vanskelig å bruke første del av en slik tur i veldig rolig tempo, da forventningen er stor. Jeg kunne tatt ham i halsbånd og leid ham, men det blir det sjeldent til.

Jeg tenker jo at denne første delen uansett blir en slags oppvarming, pga.nevnte bakke som må trilles opp, samt at han får lov til å surre som han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg hunden bør få varme opp og gjøre skikkelig fra seg først uansett jeg, så da kan man like gjerne gå det første stykket. Men sånn ellers. Hvorfor er det værre å sykle med hunden i trav på asfalt enn å gå med hunden i trav på asfalt. Ja, tempoet er litt høyere, men det er jo samme ganglag? Når jeg går holder jeg ca 6 km/t og hunden klarer stort sett å holde travet, om jeg sykler og skal holde hunden i rolig trav holder jeg ca 12 km/t, men ganglaget er jo det samme. Nå sykler jeg bare på grus uansett, men jeg klarer ikke å se den store forskjellen ifht slitasje på ledd (unntatt for slitasjen potene). Ganglaget er jo det samme. Hvorfor gir trav i høyere tempo større belastning enn trav i lavt tempo? Eller godtas bare trav i lavt tempo fordi å gå på asfalt er noe alle gjør uten å tenke over det?

Større fart = hardere nedslag (som lola kalte det), og oppover er mindre belastende enn nedover, men og trave 1 km på asfalt nå og da er neppe noe stor helserisiko... Og raskt trav er ganske belastende, så da er det feks bedre med rolig galopp, om tempoet er høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg både går tur, sykler går på rollerblades å generelt trimmer bikkjene på alle slags underlag, jeg tenker faktisk ikke over at vi er på asfalt innimellom, den lengste løypen på asfalt er 5 km lang - jeg har aldri observert skader på noe vis. Derimot er jeg veldig opptatt av oppvarming.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...