Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rinalina er ikke seg selv for tiden, og jeg lurer på om noen her har ideer om hva som kan være galt?
Hun er fryktelig sutrete, piper, har litt dårlig matlyst, er veldig urolig og graver inne (noe som er helt unormalt) og hun er generelt sett ikke helt seg selv.

Symptomene minner en del om da hun hadde borrelia i fjor. Men hun testet nå negativt på det. Ikke har hun feber, og alle blodverdier var innenfor normalen. For å utelukke (evt bekrefte) at det dreier seg om smerte, ble hun satt på smertestillende over noen dager, men det har ikke hjulpet. Når jeg kjenner over henne, virker det heller ikke som om hun har vondt noe spesielt sted.

På tur, ved godbitsøk og små lydighetsøkter i hagen er hun helt med, logrer og er seg selv. Men så snart det ikke skjer noe, begynner hun å sutre.

Nå skal vi tilbake til dyrlegen i morgen, og jeg lurte rett og slett på om noen av dere har forslag til hva som bør sjekkes? Det er litt over 8 uker siden hun begynte løpetid, og på mange måter kan det virke som om hun har innbilt svangerskap, men hun har hverken melk i pattene eller tatt til seg valper. :icon_confused:

Jeg er i villrede, og blir veldig bekymret. Det er ikke noe kjekt å se henne slik.

Skrevet

Høres ut som hun skal føde hvert øyeblikk, ja ;)

Innbildt er ikke kun fysisk, men også psykisk. Noen får mer av det ene enn det andre. JEG hadde halvert maten og doblet mosjon/trening en ukes tid.

  • Like 2
Skrevet

Kiri var enormt inbildt, men hun samlet ikke valper og hadde heller ikke melk. Plutselig en dag fant jeg henne "pressende" inni ett bur og dagen etter hadde hun litt melk.

Hun var en sutrehøne som var en pest og en plage :lol: Men på tur var hun "helt vanlig"

  • Like 1
Skrevet

Høres veldig innbildt ut for meg. Freys var ikke innbildt når hun var yngre, men etter hvert som årene har gått har hun blitt verre og verre. Hun har dog heller aldri tatt til seg "valper", men det er graving og dårlig humør. De seneste løpetidene har også blitt etterfulgt av melk.

  • Like 1
Skrevet

Innbildt er ikke kun fysisk, men også psykisk. Noen får mer av det ene enn det andre. JEG hadde halvert maten og doblet mosjon/trening en ukes tid.

Hvorfor det, egentlig? Jeg veit at det er et råd som gis ofte, men jeg klarer ikke helt å skjønne grunnen til det :)

Skrevet

Hvorfor det, egentlig? Jeg veit at det er et råd som gis ofte, men jeg klarer ikke helt å skjønne grunnen til det :)

Ved å halvere maten og øke mosjonen har man to effekter: hunder får mindre protein til å lage melk og den er mer stimulert slik at den hviler/roer seg lettere.

  • Like 1
Skrevet

Det er så betryggende å høre! Dere soniser er gode å ha :D
Jeg har selvsagt gått gjennom alle worst-case-senarioer i hodet,

selv om fornuften stille har prøvd å si at hun ikke virker direkte syk.

Da satser vi på at det snart blir "valper" og husfred her igjen, for nå er hun direkte plagsom.
Men dyrlegen skal få noen kroner av meg i morgen, kanskje kan det bli vaksinering isteden.

Skrevet

Ved å halvere maten og øke mosjonen har man to effekter: hunder får mindre protein til å lage melk og den er mer stimulert slik at den hviler/roer seg lettere.

Okay. Men det sies at de har de samme fysiologiske forandringene i kroppen som når de er svangre, altså med løsere leddbånd, mer hormoner og sånne ting, og er det ikke da litt slemt å gi de mindre mat og mer mosjon? Vi ville ikke gjort det med en drektig tispe, liksom?

Jeg pleide bare å la Dina være jeg, når hun var innbilt. Det var over på en uke allikevel, uten å gjøre forandringer i formengde og mosjon. Hun fikk til og med lov til å ha en valp. Det var stort sett ingen big deal, hun ville ha med "valpen" ut fra soverommet om morgenen og inn på soverommet igjen om kvelden, og som nevnt.. Det var som regel over på ei uke uansett. Hvis jeg får ei tispe som er innbilt igjen senere, så vil jeg kjøre samme taktikk, så sant ikke innbilt-perioden varer veldig lenge.

Skrevet

Jeg får rett og slett høre med dyrlegen i morgen.
Tror jeg bare lar det gå sin gang,
det er stort sett bare meg det går ut over uansett :)

Og jeg priser meg lykkelig over at hun bare løper 1 gang i året :D

Skrevet

Okay. Men det sies at de har de samme fysiologiske forandringene i kroppen som når de er svangre, altså med løsere leddbånd, mer hormoner og sånne ting, og er det ikke da litt slemt å gi de mindre mat og mer mosjon? Vi ville ikke gjort det med en drektig tispe, liksom?

Det sies så, og brukes feks som årsak til dårlig HD rtg, men det er ingen forskning som tilsier det. En drektig tispe har ekstra vekt fra valper og morkaker som belaster henne, ikke det at kroppen er løsere her og der. Og vi vil jo helst ikke at hun aborterer?

I det ville er det vanlig at dyr kaster avkom om de blir hardt presset nær fødselstidspunktet, men jeg har ennå ikke hørt at noen har skadet bekken eller leddbånd av det. De får som regel nytt avkom året etter, helt uten problemer.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ga Chicka galastop.

Hun ble kastrert ganske fort ;)

Ja, det blir kanskje et alternativ for Rina også, om dette fortsetter.

Sutringen og masingen går meg litt på nervene :P

Skrevet

Dere hadde helt rett :D
I dag har dyret melk i pattene, så nå venter jeg spent på "valpene."
Og i skrivende stund har jeg mest lyst til å selge henne for en bugg og en cola... :rolleyes:

  • Like 1
Skrevet

Høres akkurat ut som min under innbilt, bare hun slutter helt å spise og "adopterer" mat. Her bærer det rett til sterilisering når "valpene" er ute av hus. :whistle:

Sender sympati din vei! Her går det til tider hardt ut over nervene mine. Men det er godt å vite at det ikke var noe alvorlig.

Sånn som Rina var på onsdag, så trodde jeg at hun var døden nær.

Rina har ikke adoptert noe enda, men jeg lurer på om "fødselen" er like rundt hjørne.

Jeg har diskutert sterilisering med dyrlegen nå, men er litt usikker enda. Hun har jo tross alt bare løpetid 1 gang i året.

Samtidig er det en fordel å slippe å tenke på livmorbetennelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...