Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva feiler Rina?


Wildah
 Share

Recommended Posts

Rinalina er ikke seg selv for tiden, og jeg lurer på om noen her har ideer om hva som kan være galt?
Hun er fryktelig sutrete, piper, har litt dårlig matlyst, er veldig urolig og graver inne (noe som er helt unormalt) og hun er generelt sett ikke helt seg selv.

Symptomene minner en del om da hun hadde borrelia i fjor. Men hun testet nå negativt på det. Ikke har hun feber, og alle blodverdier var innenfor normalen. For å utelukke (evt bekrefte) at det dreier seg om smerte, ble hun satt på smertestillende over noen dager, men det har ikke hjulpet. Når jeg kjenner over henne, virker det heller ikke som om hun har vondt noe spesielt sted.

På tur, ved godbitsøk og små lydighetsøkter i hagen er hun helt med, logrer og er seg selv. Men så snart det ikke skjer noe, begynner hun å sutre.

Nå skal vi tilbake til dyrlegen i morgen, og jeg lurte rett og slett på om noen av dere har forslag til hva som bør sjekkes? Det er litt over 8 uker siden hun begynte løpetid, og på mange måter kan det virke som om hun har innbilt svangerskap, men hun har hverken melk i pattene eller tatt til seg valper. :icon_confused:

Jeg er i villrede, og blir veldig bekymret. Det er ikke noe kjekt å se henne slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbildt er ikke kun fysisk, men også psykisk. Noen får mer av det ene enn det andre. JEG hadde halvert maten og doblet mosjon/trening en ukes tid.

Hvorfor det, egentlig? Jeg veit at det er et råd som gis ofte, men jeg klarer ikke helt å skjønne grunnen til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det, egentlig? Jeg veit at det er et råd som gis ofte, men jeg klarer ikke helt å skjønne grunnen til det :)

Ved å halvere maten og øke mosjonen har man to effekter: hunder får mindre protein til å lage melk og den er mer stimulert slik at den hviler/roer seg lettere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så betryggende å høre! Dere soniser er gode å ha :D
Jeg har selvsagt gått gjennom alle worst-case-senarioer i hodet,

selv om fornuften stille har prøvd å si at hun ikke virker direkte syk.

Da satser vi på at det snart blir "valper" og husfred her igjen, for nå er hun direkte plagsom.
Men dyrlegen skal få noen kroner av meg i morgen, kanskje kan det bli vaksinering isteden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved å halvere maten og øke mosjonen har man to effekter: hunder får mindre protein til å lage melk og den er mer stimulert slik at den hviler/roer seg lettere.

Okay. Men det sies at de har de samme fysiologiske forandringene i kroppen som når de er svangre, altså med løsere leddbånd, mer hormoner og sånne ting, og er det ikke da litt slemt å gi de mindre mat og mer mosjon? Vi ville ikke gjort det med en drektig tispe, liksom?

Jeg pleide bare å la Dina være jeg, når hun var innbilt. Det var over på en uke allikevel, uten å gjøre forandringer i formengde og mosjon. Hun fikk til og med lov til å ha en valp. Det var stort sett ingen big deal, hun ville ha med "valpen" ut fra soverommet om morgenen og inn på soverommet igjen om kvelden, og som nevnt.. Det var som regel over på ei uke uansett. Hvis jeg får ei tispe som er innbilt igjen senere, så vil jeg kjøre samme taktikk, så sant ikke innbilt-perioden varer veldig lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay. Men det sies at de har de samme fysiologiske forandringene i kroppen som når de er svangre, altså med løsere leddbånd, mer hormoner og sånne ting, og er det ikke da litt slemt å gi de mindre mat og mer mosjon? Vi ville ikke gjort det med en drektig tispe, liksom?

Det sies så, og brukes feks som årsak til dårlig HD rtg, men det er ingen forskning som tilsier det. En drektig tispe har ekstra vekt fra valper og morkaker som belaster henne, ikke det at kroppen er løsere her og der. Og vi vil jo helst ikke at hun aborterer?

I det ville er det vanlig at dyr kaster avkom om de blir hardt presset nær fødselstidspunktet, men jeg har ennå ikke hørt at noen har skadet bekken eller leddbånd av det. De får som regel nytt avkom året etter, helt uten problemer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres akkurat ut som min under innbilt, bare hun slutter helt å spise og "adopterer" mat. Her bærer det rett til sterilisering når "valpene" er ute av hus. :whistle:

Sender sympati din vei! Her går det til tider hardt ut over nervene mine. Men det er godt å vite at det ikke var noe alvorlig.

Sånn som Rina var på onsdag, så trodde jeg at hun var døden nær.

Rina har ikke adoptert noe enda, men jeg lurer på om "fødselen" er like rundt hjørne.

Jeg har diskutert sterilisering med dyrlegen nå, men er litt usikker enda. Hun har jo tross alt bare løpetid 1 gang i året.

Samtidig er det en fordel å slippe å tenke på livmorbetennelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...