Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rinalina er ikke seg selv for tiden, og jeg lurer på om noen her har ideer om hva som kan være galt?
Hun er fryktelig sutrete, piper, har litt dårlig matlyst, er veldig urolig og graver inne (noe som er helt unormalt) og hun er generelt sett ikke helt seg selv.

Symptomene minner en del om da hun hadde borrelia i fjor. Men hun testet nå negativt på det. Ikke har hun feber, og alle blodverdier var innenfor normalen. For å utelukke (evt bekrefte) at det dreier seg om smerte, ble hun satt på smertestillende over noen dager, men det har ikke hjulpet. Når jeg kjenner over henne, virker det heller ikke som om hun har vondt noe spesielt sted.

På tur, ved godbitsøk og små lydighetsøkter i hagen er hun helt med, logrer og er seg selv. Men så snart det ikke skjer noe, begynner hun å sutre.

Nå skal vi tilbake til dyrlegen i morgen, og jeg lurte rett og slett på om noen av dere har forslag til hva som bør sjekkes? Det er litt over 8 uker siden hun begynte løpetid, og på mange måter kan det virke som om hun har innbilt svangerskap, men hun har hverken melk i pattene eller tatt til seg valper. :icon_confused:

Jeg er i villrede, og blir veldig bekymret. Det er ikke noe kjekt å se henne slik.

Skrevet

Høres ut som hun skal føde hvert øyeblikk, ja ;)

Innbildt er ikke kun fysisk, men også psykisk. Noen får mer av det ene enn det andre. JEG hadde halvert maten og doblet mosjon/trening en ukes tid.

  • Like 2
Skrevet

Kiri var enormt inbildt, men hun samlet ikke valper og hadde heller ikke melk. Plutselig en dag fant jeg henne "pressende" inni ett bur og dagen etter hadde hun litt melk.

Hun var en sutrehøne som var en pest og en plage :lol: Men på tur var hun "helt vanlig"

  • Like 1
Skrevet

Høres veldig innbildt ut for meg. Freys var ikke innbildt når hun var yngre, men etter hvert som årene har gått har hun blitt verre og verre. Hun har dog heller aldri tatt til seg "valper", men det er graving og dårlig humør. De seneste løpetidene har også blitt etterfulgt av melk.

  • Like 1
Skrevet

Innbildt er ikke kun fysisk, men også psykisk. Noen får mer av det ene enn det andre. JEG hadde halvert maten og doblet mosjon/trening en ukes tid.

Hvorfor det, egentlig? Jeg veit at det er et råd som gis ofte, men jeg klarer ikke helt å skjønne grunnen til det :)

Skrevet

Hvorfor det, egentlig? Jeg veit at det er et råd som gis ofte, men jeg klarer ikke helt å skjønne grunnen til det :)

Ved å halvere maten og øke mosjonen har man to effekter: hunder får mindre protein til å lage melk og den er mer stimulert slik at den hviler/roer seg lettere.

  • Like 1
Skrevet

Det er så betryggende å høre! Dere soniser er gode å ha :D
Jeg har selvsagt gått gjennom alle worst-case-senarioer i hodet,

selv om fornuften stille har prøvd å si at hun ikke virker direkte syk.

Da satser vi på at det snart blir "valper" og husfred her igjen, for nå er hun direkte plagsom.
Men dyrlegen skal få noen kroner av meg i morgen, kanskje kan det bli vaksinering isteden.

Skrevet

Ved å halvere maten og øke mosjonen har man to effekter: hunder får mindre protein til å lage melk og den er mer stimulert slik at den hviler/roer seg lettere.

Okay. Men det sies at de har de samme fysiologiske forandringene i kroppen som når de er svangre, altså med løsere leddbånd, mer hormoner og sånne ting, og er det ikke da litt slemt å gi de mindre mat og mer mosjon? Vi ville ikke gjort det med en drektig tispe, liksom?

Jeg pleide bare å la Dina være jeg, når hun var innbilt. Det var over på en uke allikevel, uten å gjøre forandringer i formengde og mosjon. Hun fikk til og med lov til å ha en valp. Det var stort sett ingen big deal, hun ville ha med "valpen" ut fra soverommet om morgenen og inn på soverommet igjen om kvelden, og som nevnt.. Det var som regel over på ei uke uansett. Hvis jeg får ei tispe som er innbilt igjen senere, så vil jeg kjøre samme taktikk, så sant ikke innbilt-perioden varer veldig lenge.

Skrevet

Jeg får rett og slett høre med dyrlegen i morgen.
Tror jeg bare lar det gå sin gang,
det er stort sett bare meg det går ut over uansett :)

Og jeg priser meg lykkelig over at hun bare løper 1 gang i året :D

Skrevet

Okay. Men det sies at de har de samme fysiologiske forandringene i kroppen som når de er svangre, altså med løsere leddbånd, mer hormoner og sånne ting, og er det ikke da litt slemt å gi de mindre mat og mer mosjon? Vi ville ikke gjort det med en drektig tispe, liksom?

Det sies så, og brukes feks som årsak til dårlig HD rtg, men det er ingen forskning som tilsier det. En drektig tispe har ekstra vekt fra valper og morkaker som belaster henne, ikke det at kroppen er løsere her og der. Og vi vil jo helst ikke at hun aborterer?

I det ville er det vanlig at dyr kaster avkom om de blir hardt presset nær fødselstidspunktet, men jeg har ennå ikke hørt at noen har skadet bekken eller leddbånd av det. De får som regel nytt avkom året etter, helt uten problemer.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ga Chicka galastop.

Hun ble kastrert ganske fort ;)

Ja, det blir kanskje et alternativ for Rina også, om dette fortsetter.

Sutringen og masingen går meg litt på nervene :P

Skrevet

Dere hadde helt rett :D
I dag har dyret melk i pattene, så nå venter jeg spent på "valpene."
Og i skrivende stund har jeg mest lyst til å selge henne for en bugg og en cola... :rolleyes:

  • Like 1
Skrevet

Høres akkurat ut som min under innbilt, bare hun slutter helt å spise og "adopterer" mat. Her bærer det rett til sterilisering når "valpene" er ute av hus. :whistle:

Sender sympati din vei! Her går det til tider hardt ut over nervene mine. Men det er godt å vite at det ikke var noe alvorlig.

Sånn som Rina var på onsdag, så trodde jeg at hun var døden nær.

Rina har ikke adoptert noe enda, men jeg lurer på om "fødselen" er like rundt hjørne.

Jeg har diskutert sterilisering med dyrlegen nå, men er litt usikker enda. Hun har jo tross alt bare løpetid 1 gang i året.

Samtidig er det en fordel å slippe å tenke på livmorbetennelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...