Gå til innhold
Hundesonen.no

Inseminering


Djervekvinnen

Recommended Posts

Noen som har inseminert tispene sine? Hva mener dere om inseminering? Hvis du finner den perfekte match fra et sted laangt unna, til din tispe og får tilsendt sperm fra han, er ikke dette en lur mulighet, eller bør man heller pakke koffertene og reise nedover med tispen?

Det er delte meninger om dette, at noen mener det ikke rett for tispen, at tispen ikke får morsfølelse og støter bort valpene blabla. mange slike ting. Men hva er deres syn på dette? Gjøres det ofte i oppdrett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg så godt til dette med inseminering, men moren til Nena ble inseminert av den grunn at hannen hoppet av henne så fort hun hylte, og de fikk derfor ikke parret seg. Moren var vel en flinkere mor en de jeg har sett før, hun passet på dem hele tiden, lekte med dem, og ryddet opp (spiste avføringen dems) i valpekassen helt til Nena flyttet hit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er delte syn på inseminering, ja...selv syns jeg det er unødvendig i mange tilfeller. F.eks en tispe som er førstegangsfødene og blir inseminert når hannhunden er 6 timers kjøring unna...hvorpå hannen ikke har gitt noe spess valper,og da kun få valper i de kullene han har hatt..da syns jeg det blir for dumt!

Mange som insemineres må også gjennomgå keisersnitt,og dette er heller ikke bra.

Nei...så lenge begge dyrene er i live og ved god helse, og det er en parring som mååå gjøres, så ta tiden det koster til å få dem sammen så naturen kan gjøre sitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mot inseminsering på første kull, både for tisper og hannhunder.

Grunnen er at jeg mener et individ skal bevise at det er i stand til å reprodusere på naturlig vis. Dette er også holdningen til FCI!

Jeg har hørt om mange tilfeller av tisper som ikke lar seg pare. Når så tispen nærmer seg 5 år, får eiere litt "panikk" og inseminerer. Resultatene er blandet: Små kull, tomme tisper. Men har også hørt om tilfeller det det går riktig galt! Hos en tispe døde valpene før fødsel og måtte tas ut med keisersnitt, tispa holdt på å dø. Og en tispe døde plutselig like før fødselen, ingen valper kunne berges.

Kanskje var det en grunn til at disse tispene ikke lot seg pare?????

Så kjenner jeg en flott hannhund som er champion i en populær rase, har har også gjort det godt i lydighet. Men han VIL ikke pare tisper... Så da inseminerer man, ikke sant?? Og får frem to kull, der flere av hannene heller ikke vil pare tisper...

Fertilitet er arvelig, individer som ikke lar seg pare naturlig bør derfor ikke brukes i avl, mener jeg.

Men jeg har selv brukt inseminsering med godt resultat. Hadde tilbud om å bruke sæden på første kull, men ville se om tispen lot seg pare først, så sæden ble på andre kullet. Ingen komplikasjoner, helt normalt kull størrelse. EN grei måte å få inn nytt blod på i en liten rase!

Har selv et par hannhunder i kikkerten, som jeg gjerne vil ha en skvett av i banken! Greit å ta vare på genene, om jeg ikke bruker dem nå, kan de brukes vel en senere anledning.

Men jeg er også betenkt over de etiske holdningene til veterinærer. Har med egne øyne sett noe som for meg var helt riv, ruskende galt:

Møter en mann utenfor vet'en. Han skal inn til inseminsering... Han eier både tispe og hannhund. Tispen har ikke hatt kull og har heller ikke vært mulig å pare på tidligere løp. Nå tømmer de hannen, for å legge inn fersk sæd. Problemet er at tispen ikke vil la seg inseminere heller... Så vet'en må dope tisepn for å få lagt inn sæden....

Jeg ble helt paff over at noen ville gjøre noe slikt, men så det med egne øyne. Vet'en stod og løftet opp bakparten på den dopede tisepn for å holde sæden inne...

Verden er gal, og den vil bedras!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har prøvd innseminering med færsk sæd altså vi hadde begge med til samme dyrelegen og fikk da samtidig sjekket kvaliteten på sæden(som var overraskendes bra med tanke på aldre på hannhunden), men det ble ingen valper av det.

som jeg sier jeg skal aldri hive pengene ut vinduet på den måten flere ganger, vi inseminerte 3 ganger og betalte 1500,- for hele dritten men det ble ingen valper av det, så det var skuffendes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla sin pappa døde får 7 år siden, han var ett prakt eksemplar av en boxer, som oppdretterne jeg har snakket med han om sier. derfor valgte oppdrettern og fryse ned sæd, får og sette ett kull på en passende utvalgt tispe, en del år senere. Jeg syntes jo det er kjempe artig at jeg fikk kjøpe en valp fra dette kullet. Det ble bare 4 stykker i kullet da. Alle de skal stilles ut, så skal bli artig og følge de opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla sin pappa døde får 7 år siden' date=' han var ett prakt eksemplar av en boxer, som oppdretterne jeg har snakket med han om sier. derfor valgte oppdrettern og fryse ned sæd, får og sette ett kull på en passende utvalgt tispe, en del år senere. Jeg syntes jo det er kjempe artig at jeg fikk kjøpe en valp fra dette kullet. Det ble bare 4 stykker i kullet da. Alle de skal stilles ut, så skal bli artig og følge de opp :)[/quote']

Ja, slik kan man utnytte gener over laaaang tid! Smart at de frøs ned sæd!

Jeg anbefalte en venn å fryse etter sin hannhund, men han drøyde for lenge og hunden ble plutselig syk og måtte avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...