Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er så heldig å ha en hund på for nå! Oppdretter bort rett borti bygda, vi er ganske enige i både oppdragelse, for, trening o.s.v. og jeg innser at jeg er ganske så heldig av å ha fått det til.

Men, så kommer jeg til hvorfor jeg opprettet denne tråden. Venninen min har i lengre tid lett etter en hund, samme hvilken hund, men den må være liten. Og for en stund tilbake sendte hun mail til norsk yorkshireterrier klubb om hunder som skal omplasseres. Da var det ingen, men nå har hun fått svar fra en oppdretter som skal sette ut en hannhund på for. Og denne skal vi da bort å hente på torsdag for en 2-3 ukers prøvetid først for å se om det fungerer.

Men hva er greit å ha avklart og å spørre om?

Det brukes standard kontrakt fra NKK når det gjelder selve forvert biten. Hvis jeg har skjønt det riktig så betales alle utgifter av eier slik en eier normalt ville gjort. Hunden er i tillegg ferdig (i en alder av 14 mnd) med sine utstillinger og skal ikke stilles ut noe og er klip ned.

Men hva ellers? Tenker at det er greit å avklare fôr (vennines forrige hund gikk på pedigree, denne går på yorkshireterrier for). Stell (de må vel klippes/stelles selv om de er klipt ned).

Hunden er heldigvis vant til barn ettersom venninnen min har en på to og en på fire, men det er vel kanskje greit å la hunden bli kjent litt hjemme før de slippe sammen helt. Jeg har sagt hun burde skille de i starten så det ikke blir for voldsomt for noen av delene, men der de bor nå er det litt vanskelig å gjøre det. Hunde"gård" er kanskje tingen da?

Skrevet

Selve avtalen o.l. er det ikke noe problem med. Var mer ment som hva er greit å ha med av info når det gjelder foring, stell, aktivitet og diverse andre ting som er greit å huske på når man får en unghund på for og ikke valp!

  • Like 1
Skrevet

Alt tenker jeg.Hva slags mat,hvor mye,hva den er vant med av aktiviteter,om den har noen rare vaner,er redd noe osv. Alt man kan komme på å spørre om og litt til :)

  • Like 2
Skrevet

Takk, fikk jeg litt mer ;) Sitter og tenker og vurderer, hun er fornøyd bare med å få bikkje hjem, jeg derimot vet at det er greit å forhøre seg og litt om alt når man er der, men tenker litt hva da liksom hehe!

Skrevet

Har hun spurt om den skal brukes til noe spesielt? (hvis den er klippt ned og ikke skal stilles, hvorfor skal den ikke selges?)

Får hun forkjøps rett om den skal bli solgt?

Den skal kun brukes til avl og blir dermed satt ut. Etter hjemmesiden og dømme har hun en del hunder ute på for hvertfall, så sikkert avl hele greie :) Kontrakten er slik at hun tar over hunden etter avtalen er over!

Skrevet

Få med helt spesifikt hvor mange parringer/hvor mange år bikkja skal gå i avl før den overdras til venninna di. Det skal ikke være sånn at det er mindre fordelaktig å være fôrvert for hannhund enn tispe.

  • Like 2
Skrevet

Kanskje noe om hvem som får sprangavgiften om hun må ta i mot tisper hjemme? Det kan jo skje at oppdretter er bortreist/syk etc. man bestemmer jo ikke når tispene står (dessverre ;) )

  • Like 1
Skrevet

Spør om alt :P

Må bare påpeke en ting ang pelsstell. Selv om det evt er oppdretter som klipper hunden ned, så må det vanlige stellet gjøres av forvert. Yorkiene må gres daglig, og bades regelmessig (ukentlig eller hver annen uke), håret foran tissen og i baken bør også klippes oftere enn resten av hygieniske årsaker (spørs selvsagt hvor lang tid man lar det gå mellom hver nedklipping). Nedklippingen er altså bare en liten del av stellet, og det er noe hun bør være inneforstått med når hun takker ja til en pelsrase :)

Anbefaler også venninnen din å fore hunden på skikkelig for, ikke matbutikk for. Altså holde seg til tørrformerker fra dyrebutikk eller veterinær, eller eventuelt råfore.

Skrevet

Takk! Derfor jeg tenkte stell var viktig å høre om. Jeg visste de måtte bades ofte men usikker på om det også var på de nedklipte. Må jo gjerne ha en ordentlig saks for slikt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...