Gå til innhold
Hundesonen.no

Andre som plutselig har begynt å reagere på sine egne hunder, etter å ha hatt dem i flere år?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Er det noen andre her som plutselig har begynt å reagere på hund? Gjerne etter å ha hatt det i mange år selv?

For 5 år siden begynte jeg å reagere på ene hunden vår, jeg fikk ganske heftig utslett på halsen en periode og litt rennende øyne uten at jeg syns det var noe krise. Jeg bada ham og det ble alltid en hel del bedre igjen. Etterhvert forsvant symptomene og jeg tenkte det sikkert kunne være noe annet. Men så sneik det seg tilbake igjen for 2-3 år siden, men denne gangen uten utslettet.

Bare rennende øyne og nese (igjen ikke så ille at det brydde meg noe særlig) og gikk over av seg selv etter ca. ei uke og etter en grundig vask av bikkjene. Nå har jeg begynt på`an igjen, noe som er sånn passe ugunstig med 5 hunder i hus. Det ble egentlig veldig brått ille, og gjelder stort sett alltid når hundene har vært ute å kommer inn igjen, eller på morgenen hvor de ikke har fått sove i senga sammen med oss. Det virker som jeg reagerer med en gang jeg ikke har vært i nærheten av hunder i løpet av så å så lang tid. Er det mulig? Kan man blir herdet over tid? :P

Har vært syk i over ei uke nå, og plutselig kom jeg til å tenke på at jeg har alle de vanlige symptomene, tror jeg, på allergi. Rennende øyne, nese, "tung i hodet" og problemer med å puste skikkelig. Merker det veldig godt når hundene skal ligge på fanget, og det var sånn jeg kom til å tenke på det. Det ble en hel del verre etter å ha vært på utstilling innendørs nå i helga, spesielt etter å ha hilst på enkelte raser. Er fortsatt ikke noe bedre nå, og de stakkars hundene skjønner ikke helt hvorfor mor ikke vil ha dem på fanget og opp i trynet :hmm:

Vet jeg må ta en tur til legen altså, og det blir jeg å gjøre i tillfelle det er noe helt annet.

Men er det vanlig at man bare reagerer sjeldent i begynnelsen, og i løpet av noen år, brått, nesten ikke kan ha dem på fanget eller i nærheten uten at det kjennes ut som man skal dø etterpå? :|

Og kan medisiner kverke symptomene om det skulle være det, i en såpass høy grad at man fortsatt kan leve sammen med dem, med enkle forhåndsregler som oftere bading, ikke ligge i senga, og eventuelt med petal cleanse? Erfaringer?

Mange spørsmål her ser jeg :lol:

Kan jo ta med at jeg ellers reagerer på høy og spon. Har hatt marsviner og hest tidligere, og det var ufattelig dårtlig sort. Dette har jeg reagert på fra jeg var barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt å sitte her å tippe, men allergi kan komme når som helst og på mange måter. Du har jo pelsdyrallergi fra før og da er det ganske sansynlig at du har hatt et lite utslag på hund hele tiden, også. Kanskje du reagerer litt på rå grønnsaker, bjørkepollen og stenfrukter, også? Ta en allergitest, du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var allergisk for hund, men når jeg fikk min egen ble det helt borte, så det er nok ikke umulig at det kan gå andre veien også.

Jeg ville tatt en allergitest og hvis du blir dårlig når du ikke har vært sammen med dyra på en stund, så må du jo nesten være sammen med den hele tiden da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt dumt å sitte her å tippe, men allergi kan komme når som helst og på mange måter. Du har jo pelsdyrallergi fra før og da er det ganske sansynlig at du har hatt et lite utslag på hund hele tiden, også. Kanskje du reagerer litt på rå grønnsaker, bjørkepollen og stenfrukter, også? Ta en allergitest, du :)

Skal helt klart ta en allergitest, blir å ordne den i neste uke. I mellomtiden får jeg håpe det er noe annet :)

Jeg var allergisk for hund, men når jeg fikk min egen ble det helt borte, så det er nok ikke umulig at det kan gå andre veien også.

Jeg ville tatt en allergitest og hvis du blir dårlig når du ikke har vært sammen med dyra på en stund, så må du jo nesten være sammen med den hele tiden da :)

Høres jo rart ut... men vet ikke jeg. Isåfall må jeg være sammen med hundene 19 timer i døgnet, noe under det blir jeg dårlig av :P

Men medisiner vil gjøre det levelig igjen om det er det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergi kan utvikle seg, både bli verre eller bedre. Jeg utviklet allergier først da jeg var 16. De har gitt seg noe igjen så sliter ikke med noen voldsomme greier, men jeg reagerer når jeg blir utsatt for noe også roer det seg ila kort tid selv om jeg fortsatt er utsatt for allergenene. Feks i helgen, da var jeg på besøk til noen som har katter, som jeg reagerer på, hver gang jeg hadde vært ute en tur og gikk inn i huset igjen kom snørr og kløe, mens etter noen min ga det seg igjen. Jeg reagerer på støv, katter og pollen og det er likt for alle, får små anfall som varer i 1-10 min også gir det seg stort sett, det mest plagsomme med det hele er at jeg blir mye syk, spesiellt i pollensessongen, fordi imunforsvaret mitt får juling. Medisiner vil nok kunne hjelpe på symptomene ja. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være du har svak allergi, som kommer frem i perioder der immunforsvaret ditt har "ekstra og jobbe med". Altså i perioder du er sliten, småsyk (eller skikkelig syk) eller stresset. Allergien som kroppen vanligvis da takler uten at du får symtomer, blir da plutselig for mye for immunforsvaret ditt og takle, og du får symptomer på allergi.

Det blir på samme måte som at dersom man er sliten tåler man mindre stress, før man bryter sammen, osv.

Det kan være du er allergisk for et eller annet ute, som hundene drar med seg inn, det kan være støvallergi og støv/midd som ligger i pelsen på hundene, det kan være hundeallergi, eller alt sammen i kombinasjon.

Allergi kan også utvikler seg over veldig kort tid, dessverre. Det har jeg selv opplevd i forhold til rotte. Da ble jeg kraftig allergisk på under en uke, etter å ha levd med rotten i nesten et år.

I tillegg til medisiner, så er det andre ting du kan gjøre for å holde det litt i sjakk. Hundene dine er heldigvis kortpelsa og glatthåret, så det går kjapt å dusje dem en gang i uken, og smøre dem med petal-cleanse. Bare det å dusje hundene jevnlig hjelper mye, i tillegg har mange svært positive erfaringer med petal-cleanse. :)

Pappa reagerer på hunder sommerhalvåret, fordi han da har andre allergier som gjør at kroppen blir mer sensitiv, og for han hjelper petal cleanse bra.

Når det gjelder medisiner, så er det helt individuelt hvor mye det hjelper. Medisiner hjelper meg i forhold til katteallergi, men ikke nok til at jeg kan bo med en fast (eller tørr å bo med en fast, tilfelle allergien forverrer seg til sånn den var da jeg var liten).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med stress og slitsomme dager som grunn til at allergien kan slå ut virker jo fornuftig, mye mulig det er sånn.

Merker jo at noen dager går helt fint, mens andre må jeg gå ut på trappa å få litt ordentlig luft mens sambo vasker hundene

- Fordelen er jo som nevnt veldig kort pels og lite styr med å få dem vasket og tørr igjen, så ganske glad for at jeg ikke har afghanere nå ja. Men så har vi en blanding av hummer og kanari (AH, Schæfer og Pointer) liten ulldott på 23 kg, det var han jeg begynte å merke at jeg reagerte på for 5 år siden. Men merker også at jeg reagerer på Whippetene nå i tillegg. Blandinga reagerer jeg spesielt ofte på, spesielt når han har vært ute å kommer inn igjen.

Kjenner meg veldig igjen i det Malamuten sier! :)

Har også hatt katt i mange år uten noen problemer, det kan være enkelte ganger kor katta har ligget i fjøset at jeg reagerer, men da har jeg tenkt på høy/spon som han har fått i pelsen. Ellers er ikke han heller et problem, jeg reagerer ikke med å ha han på fanget eller oppe i fjeset heller.

Med forrige kull merket jeg ingenting og hadde heller ingen symptomer. Vi har vasket valpene denne gangen om jeg har blitt dårlig, sammen med de voksne - Da har det gått greit en liten periode. Men kan ikke ha dem i ansiktet med mindre de er sånn passe nyvaska. Det samme gjelder de voksne. Det begynner raskt å svi og renne fra øya.

Kjenner det går greit i dag, men nå hadde vi to av hundene sovende i senga samen med oss :)

Men har ikke prøvd Petal cleanse, selv om jeg en gang i tiden har solgt ganske mye av det. Det er iallefall noe som er verdt å prøve å se om det funker for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tatt en allergitest! ;)
Finnes gode medisiner på markedet om dagen, går selv på Aerius tablettene samt Avemys nesespray. Funker gull mot dyra, som jeg bare er litt - middels allergisk mot, ikke like bra mot husstøv om jeg står midt oppi en støvsky el, men sånn dagligdags helt ok. :)

Petal Cleanse er også gull verdt! Bruker alltid å børste - bade - petal cleanse på dyret om vi skal på familietilstelninger/høytider samt vist noen skal passe ham. Bruker det ikke så mye i hverdagen da jeg ikke har behov for det særlig ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Guilty as charged! Jeg er allergisk mot hund og det samme er gubben. Det morsomme er jo at om vi reiser til noen andre og har med Angus så merker vi ingenting. Mye har nok med inneklima her i leiligheten vår å gjøre (men det gjelder jo for oss da), men jeg merker det veldig om Angus f.eks bestemmer seg for å vaske meg på armene, henda, ansiktet osv at det klør veldig. Klorer han meg også opp litt hovner det opp og kløøøør. Når han røyter blir det også veldig interessant i heimen da jeg reagerer på underulla. Det er ting jeg kan leve med. Det blir tusen ganger lettere å gi A et bad når vi flytter for da har vi badekar, da MÅ jeg dusje han oftere enn det jeg gjør nå. Men etter jeg var syk i VINTER har jeg vært plaga med tett og rennende nese samt pusteproblemer. Dette kom altså etter den vinteren, har med hånda på hjertet ALDRI reagert såpass på hund før.

Dette løser seg alltid opp når vi er hos andre. Leiligheten har et notorisk dårlig inneklima med mye fuktighet samt sopp/mugg i vinduene. Ikke sunt i det hele tatt. Vi må også ha vinduene oppe konstant for å få god luft inn. Veldig irriterende når jeg tenker meg om. En hendelse for å backe min sikkert usanne teori er at da jeg bodde i Sarpsborg med mamma fikk vi oss en katt. Vi var på den tiden begge VELDIG allergiske mot katt. Etter en måned eller to med Chibi i hus forsvant absolutt alle plager vi noen gang hadde hatt. No joke. Det var helt sykt. Noe lignende har skjedd med Angus også, men helt siden vi har flyttet hit til Ås har jeg merket det ganger 1000.

Men ja, ingen tvil om at jeg er allergisk mot hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...