Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrepet på tur


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Vi ble angrepet i dag. Var ute å gikk som vanlig, og plutselig hører vi et voldsomt leven, så kommer det en Jack Russel Terrier i vill fart, og den er rasende. Den flyr rett på, og prøver å ta min hund.

Heldigvis har den krage rundt hodet, så den får ikke tak.

Min hund (Chihuahua), som er veldig glad i andre hunder, setter i et høyt hyl, og jeg skjønner at her er det best å løfte bikkja i selen, og opp på armen før noen blir skadet. Den gale hunden fortsetter å hoppe opp på meg, jeg snur meg bort og prøver å dytte den bortmed foten, for at den ikke skal få tak i hverken meg eller hunden min.

Eieren er helt hysterisk, og skriker og hyler til hunden, som nå har revet i stykker skjorta mi.

Jeg spør om den hunden pleier å være så sint (For vi har truffet den før, og den har hylt og skreket og virket sint da også, men ikke så ille som nå.)

Eieren sier at hun har valper og har slitt seg, og er helt gal, så jager hun hunden sin hjem.

Jo takk, det merket vi...

Så bare snur hun, og går, uten å spørre hvordan det gikk med oss.

Langt bortover gata hører jeg hun rope og skrike rasende til hunden.

Jeg tenke at det er vel ingen vits i å skrike til hunden når den ikke lenger er i situasjonen, og jeg lurer litt på hvordan det hundeholdet der egentlig foregår..

Det er et eldre par som har JRT'en, og enten står den i bånd ute, eller i en hundegård et stykke fra huset.

Lurer litt på hva man eventuelt kan gjøre med dette, det slår meg at JRT'en neppe får den stimuli, tur og aktivisering en slik rase trenger...Og det er alt annet enn hyggelig å gå forbi der når den er så ustabil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har blitt angrepet før av den samme hunden, den kom løpende på tilsvarende måte løs, før en gang, men da også rakk jeg å ta opp min hund før den fikk tak. Nå virket den enda mer gal enn før.

Andre ganger har den stått i bånd mens den har skreket hysterisk når vi har gått forbi.

Så forklaringen om at den har valper, og at den er derfor den er så gal, stemmer ikke helt med hvordan jeg har opplevd hunden også tidligere.

De bor i et område hvor mye skolebarn går rett forbi når de skal til idrettsplassen, så jeg håper jo ikke at den hunden er løs flere ganger...En dag biter den noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har skjedd med oss også. En idiot unten kontroll på amstaffen sin, hadde den løs midt i byen. Plutselig tar kreket rennafart over gata og går til angrep på Jatzy. Heldigvis var samboern rask, og fikk sugd tak i kreket før det gikk for ille.

Det ble 4 sting på haka til Jatz og en politianmeldelse -drittsekk som jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund angriper andre hunder, er ikke det samme som at den vil gå etter mennesker neste gang. De fleste hunder ser utmerket forskjell på andre hunder og mennesker, selv barn.

Men siden dette er noe som gjentar seg, så ville jeg anmeldt vedkommende og be om dekke av utgifter på evt klær som blir ødelagt og veterinærutgifter om hunden blir skadet. Har selv fått dekket ganske mange månders fysioterapi etter et hundebitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer jo litt på om jeg bør begynne å bære hunden min forbi huset hvor denne hissigproppen bor. Hunden min liker godt andre hunder, og jeg håper ikke disse opplevelsene vil gjøre at han blir redd for andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabolaget der jeg bodd før (ca 2km fra her jeg bor nå) var det ei dame som hadde hundene sine løse heletiden og de plaget naboer, forbipasserende og ikke minst andre hunder.

De gravde opp blomsterbeddet til naboene, tisset og bæsjet i hagene til naboene, ødela utemøbler, spiste man ute så kom de og tagg mat, fikk de ikke så knurret de, stjal mat fra barn som var ute, hvis de hadde brødskive, bolle osv i hendene...osv osv... :sint_01:

Flere anmeldte hun og tilslutt så måtte hun betale bot, hun ga seg ikke og folk fortsatte å anmelde hun, så fikk hun en bot til.

Nå har hun heldigvis flyttet, så da slipper man de hundene løpende rundt, hun slapp ut de ni små valpene ut, så de løp rundt for seg selv, bitte små, flere holdt på å bli overkjørt mange ganger :(

Jeg ville anmeldt dem hver gang jeg fikk problemer med dem, kanskje dersom det blir mange nok anmeldelser at de i alle fall får en bot,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo for galt at denne villstyringen skal ødelegge din hunds syn på andre hunder, så jeg ville faktisk bare bært den forbi huset til den hunden.

Anmelde det også ja og de burde virkelig erstatte det hunden deres ødelegger..

Kjenner jeg blir litt sint at sånne mennesker har hund, gidder man ikke ta seg tid til å i det minste oppdra dem, burde man ikke ha hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har denne hunden er et par hvor hun er ca 60 og han er nok en del eldre. De har neppe satt seg inn i hva en Jack Russel krever. Det er i allefall mye som tyder at hundeholdet i den heimen ikke fungerer slik det bør.

Det kan da ikke være så vanskelig å holde ei tispe med valper fra å stikke av, og ut i veien for å plage forbipasserende.

Da må man skaffe seg en grind, ha de på et rom, lukke døra etc. Hunden gikk jo også med skjerm på hodet, og hadde vel ingenting løs i bilveien å gjøre.

Jeg vet jo at den hunden ikke er god uten valper også, så den unnskyldningen eieren kom med der, kjøper jeg bare ikke.

Det er jo neppe hunden sin skyld at den er så gal, den er vel understimulert, tipper jeg.

Og så mye kjeft den hunden fikk etter at den hadde sluttet å angripe, så virker hele greia bare trist.

Det er jo èn ting at bilveien går tvers gjennom tomta til disse menneskene, men denne bikkja kan jo ikke fortsette med å terrorisere alle som skal passere for å komme til husene sine, idrettsplassen eller lysløypa, man må faktisk passere dette huset for å komme noen vei, og da synes jeg jammen de får passe på den ustabile hunden sin.

Og det er mulig hunden ikke angriper mennesker uten hund, men den gjør tilværelsen temmelig utrivelig for oss med hund som ferdes forbi, og det er ganske mange med hund som passerer det huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...