Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er dine deal breakers?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Men det er jo kanskje det jeg forsøker å formidle.... at DU oppfatter frp's menneskesyn som langt fra ditt betyr jo ikke at det ER slik. Hvis man hadde åpnet døra på gløtt og faktisk tatt innover seg hva frp egentlig er (og da må man faktisk ta et solid steg sidelengs vekk fra media i norge) så hadde man kanskje fått seg en overraskelse ifht hva folk som stemmer frp egentlig har av verdisyn, menneskesyn og andre grunnleggende livstanker. Som nevnt: du skal ikke bo sammens med partiet frp, så at "partiet frp står for xxxxxxx" er jo rimelig forhåndsbestemt dømming :/

For meg er ikke dette politikk (utover at mange misforstår hva frp egentlig er), det er mer interessant hva man anser som dealbreakers i teorien og hva VIRKELIGHETEN egentlig er. Det blir jo en slags filosofisk greie :)

Jeg har lest både partiprogrammet og prinsipprogrammet. Hvis en potensiell partner stemmer FrP uten å vite hva partiet i det hele tatt står for er det en deal breaker i seg selv omtrent. Men himmel og hav, det er klart det en er subjektiv oppfatning fra min side! Det gjelder jo alle punktene på deal breakers lista mi, alle synspunktene mine er jo følelsesmessig- og synsebasert, så da blir det vanskelig å bruke de i en diskusjon egentlig. Men jeg forstår hva du mener og prøver å si altså!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dealbreakers: - Nynazist - Seriemorder (kan gjøre unntak om han heter Dexter) - brystvorter spredt over hele kroppen - Mørk trollmann (gjør unntak for voldy selvsagt) - Er feeder (har ikke lys

Heh, denne passer kanskje ikke heeeeeeeelt, men tar den allikevel! Jeg var forelska i samboeren min for noen år siden, men turte aldri å si noe, så jeg overbeviste meg selv om at det aldri kunne

Du er ikke så veldig kresen.

Det er ganske mange dømmende utsagn i tråden her. Bare noe så enkelt som at det er en dealbreaker dersom personen røyker...

- Samboeren min røyker, men aldri inne, og tar alltid hensyn til folk i forhold til hvor og når han røyker. Han er verdens snilleste og mest omsorgsfulle person. Jeg er ikke noe glad i røyk, men det har aldri vært problem fordi han tar hensyn.

Det kunne heller aldri falt meg inn å bestemme eller kreve at han skal slutte å røyke, bare fordi jeg ikke liker røyk. Det er hans valg, og så lenge det ikke går utover andre, så ser jeg ærlig talt ikke problemet. Men så er jeg ikke en sånn person som stiller slike krav eller ultimatum til hva andre skal gjøre og hva slags valg de skal ta.

Men hva når røykingen går utover andre - rettere sagt, partneren? Hva om en blir dårlig av å omgås røykere over tid? Er det da egoistisk og fordomsfullt å sette det som en dealbreaker? Samlivet vil ikke fungere, så enkelt er det for meg, i hvert fall.

Det er mye mer jeg kunne ramset opp som dealbreakers om en skal skissere en perfekt Disney-prins(esse), men når alt kommer til alt og vi ser på virkeligheten, er røyk noe jeg fysisk ikke er i stand til å leve med etter de erfaringer jeg har gjort meg i livet så langt. Det meste annet kan en inngå kompromiss på, lære seg å leve med, overse, ta med som en del av pakken, finne ut av. Jeg synes for eksempel ikke noe om snusing, men det er ingen dealbreaker. Jeg er henimot avholds selv, men det er ingen dealbreaker om en hypotetisk framtidig potensiell partner ikke er det. For det vil ikke gjøre meg syk. Det gjør derimot røyken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerte mest på den personen som skrev at det er en delabreaker om vedkommende er uføretrygdet.

Hvorfor skal dette være en dealbreaker? Jeg kjenner to stk som er uføretrygdet, ingen av dem er slasker som "snylter på samfunnet". Det er skikkelige folk, som dessverre har vært uheldige slik at de ikke fungerer i jobb.

- For meg er det heller en dealbreaker om personer har slike holdninger mot uføretrygdede...

Det er ganske mange dømmende utsagn i tråden her. Bare noe så enkelt som at det er en dealbreaker dersom personen røyker...

- Samboeren min røyker, men aldri inne, og tar alltid hensyn til folk i forhold til hvor og når han røyker. Han er verdens snilleste og mest omsorgsfulle person. Jeg er ikke noe glad i røyk, men det har aldri vært problem fordi han tar hensyn.

Det kunne heller aldri falt meg inn å bestemme eller kreve at han skal slutte å røyke, bare fordi jeg ikke liker røyk. Det er hans valg, og så lenge det ikke går utover andre, så ser jeg ærlig talt ikke problemet. Men så er jeg ikke en sånn person som stiller slike krav eller ultimatum til hva andre skal gjøre og hva slags valg de skal ta.

Ja du er inne på det jeg tenker på :)

Vil bare presisere at røyking for meg er en dealbreaker fordi jeg for det første har en ekstremt sensitiv luftveg, og når jeg og samboeren min f.eks er på besøk hos et vennepar av oss en hel kveld, og KUN er innendørs... Jeg høres ut som jeg har influensa i 2-3 dager etterpå. For det andre synes jeg sånn gammel røyk-lukt / våt røyk-lukt er det mest kvalmende som finnes, og ikke bare "æsj det var litt ekkelt" som f.eks spy, eller råtne egg. Røyk-lukt er min nemesis, sånn jeg faktisk oppriktig brekker meg av og ufrivillig nesten begynner å holde pusten for å slippe unna. For det tredje er jeg HELT allergisk mot å puste inn røyk, jeg får angst om jeg sitter på kafe og folk begynner å røyke på uteserveringa. Jeg begynner å kaldsvette, hoste og må enten flytte meg eller bare gå. Gjør det ikke med vilje, men jeg har et veldig sært forhold/behov for frisk luft hele tiden. Det er klart det blir deal-breaker for min del om han røyker da - det er bare en sånn uheldig greie hvor det ikke klaffer pga min biologi eller noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mine dealbreakers er (når man utelukker åpenbare ting som psykopat, misbruker, konemishandler osv.):

- at han er skikkelig overvektig og ikke vil gjøre noe med det

- at sexlivet er ikke-eksisterende/skikkelig dårlig

- at han gjør narr av meg

- at han har et irrasjonelt temperament

- at han er psykisk ustabil

- at han er lat og ikke gidder å gjøre noe hjemme

- at han er dypt og inderlig rasistisk, homofob etc.

Heldigvis har jeg en herlig samboer som ikke er noen av de ovennevnte tingene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva når røykingen går utover andre - rettere sagt, partneren? Hva om en blir dårlig av å omgås røykere over tid? Er det da egoistisk og fordomsfullt å sette det som en dealbreaker? Samlivet vil ikke fungere, så enkelt er det for meg, i hvert fall.

Nå blir dette utenfor det jeg snakket om, da jeg presiserte "så lenge det ikke går utover andre". Det er et fåtall som er så sensitive at de ikke tåler å omgås med folk som bare røyker ute, heldigvis.

Hadde jeg fått en sykdom som gjorde meg ekstremt sensitiv til røyk, så vet jeg at min samboer ville sluttet å røyke på dagen. Ikke fordi jeg hadde satt et ultimatum, men fordi han bryr seg om meg og ikke vil gjøre meg syk. Det er dette jeg snakker om.

Da jeg ble sammen med samboer, hadde han katt, og jeg er allergisk mot katt. Nå hadde vi kjent hverandre i 7 år før vi ble kjærester, så han var jo inneforstått med at jeg aldri kunne bo med noen katt. Så da vi flyttet sammen var det han som av seg selv fant nytt hjem til katten (hos foreldrene sine). Ting som går på helse blir på en måte litt utenfor syns jeg i alle fall.

Det er forskjell på å "ikke like røyk" og på å "ikke tåle". Akkurat som at det er forskjell på å "ikke like katter" og på å "ikke tåle katter". Det ene går på preferanser, det andre går på helse, og det var det som var poenget mitt. :)

Jeg var av dem som hatet røyk før, men man forelsker seg i den man forelsker seg i.

Hos oss lukter det heldigvis ikke røyk inne, selv ikke i gangen der jakkene henger. Lukter det røyk inne hos personer som sier de bare røyker ute, så røyker de nok ikke bare ute... :P (Om det lukter røyk er faktisk noe jeg spør de fleste som kommer på besøk om, fordi jeg selv ikke er glad i røyklukt, men vet det er sånn man kan slutte å legge merke til når man bor oppi det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...