Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er dine deal breakers?


Recommended Posts

Skrevet

Men det er jo kanskje det jeg forsøker å formidle.... at DU oppfatter frp's menneskesyn som langt fra ditt betyr jo ikke at det ER slik. Hvis man hadde åpnet døra på gløtt og faktisk tatt innover seg hva frp egentlig er (og da må man faktisk ta et solid steg sidelengs vekk fra media i norge) så hadde man kanskje fått seg en overraskelse ifht hva folk som stemmer frp egentlig har av verdisyn, menneskesyn og andre grunnleggende livstanker. Som nevnt: du skal ikke bo sammens med partiet frp, så at "partiet frp står for xxxxxxx" er jo rimelig forhåndsbestemt dømming :/

For meg er ikke dette politikk (utover at mange misforstår hva frp egentlig er), det er mer interessant hva man anser som dealbreakers i teorien og hva VIRKELIGHETEN egentlig er. Det blir jo en slags filosofisk greie :)

Jeg har lest både partiprogrammet og prinsipprogrammet. Hvis en potensiell partner stemmer FrP uten å vite hva partiet i det hele tatt står for er det en deal breaker i seg selv omtrent. Men himmel og hav, det er klart det en er subjektiv oppfatning fra min side! Det gjelder jo alle punktene på deal breakers lista mi, alle synspunktene mine er jo følelsesmessig- og synsebasert, så da blir det vanskelig å bruke de i en diskusjon egentlig. Men jeg forstår hva du mener og prøver å si altså!!

  • Like 1
  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dealbreakers: - Nynazist - Seriemorder (kan gjøre unntak om han heter Dexter) - brystvorter spredt over hele kroppen - Mørk trollmann (gjør unntak for voldy selvsagt) - Er feeder (har ikke lys

Heh, denne passer kanskje ikke heeeeeeeelt, men tar den allikevel! Jeg var forelska i samboeren min for noen år siden, men turte aldri å si noe, så jeg overbeviste meg selv om at det aldri kunne

Du er ikke så veldig kresen.

Skrevet

Det er ganske mange dømmende utsagn i tråden her. Bare noe så enkelt som at det er en dealbreaker dersom personen røyker...

- Samboeren min røyker, men aldri inne, og tar alltid hensyn til folk i forhold til hvor og når han røyker. Han er verdens snilleste og mest omsorgsfulle person. Jeg er ikke noe glad i røyk, men det har aldri vært problem fordi han tar hensyn.

Det kunne heller aldri falt meg inn å bestemme eller kreve at han skal slutte å røyke, bare fordi jeg ikke liker røyk. Det er hans valg, og så lenge det ikke går utover andre, så ser jeg ærlig talt ikke problemet. Men så er jeg ikke en sånn person som stiller slike krav eller ultimatum til hva andre skal gjøre og hva slags valg de skal ta.

Men hva når røykingen går utover andre - rettere sagt, partneren? Hva om en blir dårlig av å omgås røykere over tid? Er det da egoistisk og fordomsfullt å sette det som en dealbreaker? Samlivet vil ikke fungere, så enkelt er det for meg, i hvert fall.

Det er mye mer jeg kunne ramset opp som dealbreakers om en skal skissere en perfekt Disney-prins(esse), men når alt kommer til alt og vi ser på virkeligheten, er røyk noe jeg fysisk ikke er i stand til å leve med etter de erfaringer jeg har gjort meg i livet så langt. Det meste annet kan en inngå kompromiss på, lære seg å leve med, overse, ta med som en del av pakken, finne ut av. Jeg synes for eksempel ikke noe om snusing, men det er ingen dealbreaker. Jeg er henimot avholds selv, men det er ingen dealbreaker om en hypotetisk framtidig potensiell partner ikke er det. For det vil ikke gjøre meg syk. Det gjør derimot røyken.

Skrevet

Jeg reagerte mest på den personen som skrev at det er en delabreaker om vedkommende er uføretrygdet.

Hvorfor skal dette være en dealbreaker? Jeg kjenner to stk som er uføretrygdet, ingen av dem er slasker som "snylter på samfunnet". Det er skikkelige folk, som dessverre har vært uheldige slik at de ikke fungerer i jobb.

- For meg er det heller en dealbreaker om personer har slike holdninger mot uføretrygdede...

Det er ganske mange dømmende utsagn i tråden her. Bare noe så enkelt som at det er en dealbreaker dersom personen røyker...

- Samboeren min røyker, men aldri inne, og tar alltid hensyn til folk i forhold til hvor og når han røyker. Han er verdens snilleste og mest omsorgsfulle person. Jeg er ikke noe glad i røyk, men det har aldri vært problem fordi han tar hensyn.

Det kunne heller aldri falt meg inn å bestemme eller kreve at han skal slutte å røyke, bare fordi jeg ikke liker røyk. Det er hans valg, og så lenge det ikke går utover andre, så ser jeg ærlig talt ikke problemet. Men så er jeg ikke en sånn person som stiller slike krav eller ultimatum til hva andre skal gjøre og hva slags valg de skal ta.

Ja du er inne på det jeg tenker på :)

Vil bare presisere at røyking for meg er en dealbreaker fordi jeg for det første har en ekstremt sensitiv luftveg, og når jeg og samboeren min f.eks er på besøk hos et vennepar av oss en hel kveld, og KUN er innendørs... Jeg høres ut som jeg har influensa i 2-3 dager etterpå. For det andre synes jeg sånn gammel røyk-lukt / våt røyk-lukt er det mest kvalmende som finnes, og ikke bare "æsj det var litt ekkelt" som f.eks spy, eller råtne egg. Røyk-lukt er min nemesis, sånn jeg faktisk oppriktig brekker meg av og ufrivillig nesten begynner å holde pusten for å slippe unna. For det tredje er jeg HELT allergisk mot å puste inn røyk, jeg får angst om jeg sitter på kafe og folk begynner å røyke på uteserveringa. Jeg begynner å kaldsvette, hoste og må enten flytte meg eller bare gå. Gjør det ikke med vilje, men jeg har et veldig sært forhold/behov for frisk luft hele tiden. Det er klart det blir deal-breaker for min del om han røyker da - det er bare en sånn uheldig greie hvor det ikke klaffer pga min biologi eller noe :P

Guest Christine
Skrevet

Men herregud da, tråden handler om dealbreakers!

Det er da stor forskjell på å se ned på for eksempel folk som røyker, og å ikke vil være sammen med noen som røyker.

Skrevet

Jeg tror mine dealbreakers er (når man utelukker åpenbare ting som psykopat, misbruker, konemishandler osv.):

- at han er skikkelig overvektig og ikke vil gjøre noe med det

- at sexlivet er ikke-eksisterende/skikkelig dårlig

- at han gjør narr av meg

- at han har et irrasjonelt temperament

- at han er psykisk ustabil

- at han er lat og ikke gidder å gjøre noe hjemme

- at han er dypt og inderlig rasistisk, homofob etc.

Heldigvis har jeg en herlig samboer som ikke er noen av de ovennevnte tingene :)

Skrevet

Men hva når røykingen går utover andre - rettere sagt, partneren? Hva om en blir dårlig av å omgås røykere over tid? Er det da egoistisk og fordomsfullt å sette det som en dealbreaker? Samlivet vil ikke fungere, så enkelt er det for meg, i hvert fall.

Nå blir dette utenfor det jeg snakket om, da jeg presiserte "så lenge det ikke går utover andre". Det er et fåtall som er så sensitive at de ikke tåler å omgås med folk som bare røyker ute, heldigvis.

Hadde jeg fått en sykdom som gjorde meg ekstremt sensitiv til røyk, så vet jeg at min samboer ville sluttet å røyke på dagen. Ikke fordi jeg hadde satt et ultimatum, men fordi han bryr seg om meg og ikke vil gjøre meg syk. Det er dette jeg snakker om.

Da jeg ble sammen med samboer, hadde han katt, og jeg er allergisk mot katt. Nå hadde vi kjent hverandre i 7 år før vi ble kjærester, så han var jo inneforstått med at jeg aldri kunne bo med noen katt. Så da vi flyttet sammen var det han som av seg selv fant nytt hjem til katten (hos foreldrene sine). Ting som går på helse blir på en måte litt utenfor syns jeg i alle fall.

Det er forskjell på å "ikke like røyk" og på å "ikke tåle". Akkurat som at det er forskjell på å "ikke like katter" og på å "ikke tåle katter". Det ene går på preferanser, det andre går på helse, og det var det som var poenget mitt. :)

Jeg var av dem som hatet røyk før, men man forelsker seg i den man forelsker seg i.

Hos oss lukter det heldigvis ikke røyk inne, selv ikke i gangen der jakkene henger. Lukter det røyk inne hos personer som sier de bare røyker ute, så røyker de nok ikke bare ute... :P (Om det lukter røyk er faktisk noe jeg spør de fleste som kommer på besøk om, fordi jeg selv ikke er glad i røyklukt, men vet det er sånn man kan slutte å legge merke til når man bor oppi det).

Skrevet

Tidenes dårligste sjekkereplikk:
"Det er bare to ting som er feil med deg, Siri: de to hundene dine"...

Det ble ikke noe på HAN den kvelden, for å si det sånn :lol:. Turn off og dealbreaker de luxe *ler*.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...