Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vite når hunden er virkelig glad?


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Har hørt (lest) flere her inne si at mange hundeeiere tror hunden er glad, men egentlig så bare demper den med hele seg. At det som regel er hunder som blir straffet. Men hvordan kan de som ikke straffer være så sikker på at hunden deres er ordentlig glad og at de som blir straffet ikke er det.

Hvordan kan man egentlig vite om den er ordentlig glad?

(selvfølgelig, se på alle signaler og kroppsbevegelser, men dere som ikke straffer sier at de som straffer tar feil når de sier at hunden virkelig er glad)

Litt surr dette her men...

Skrevet

Min hund viser at hun er glad når hun er det. :) Ikke noe problem å se at hun er det. Hun er på en helt annen måte hvis jeg korrigerer henne. Da er det ansiktsutrykk/kroppsspråk annerledes og halen dempet og forsiktig logring. Da demper hun meg og viser det tydelig. Noe helt annet enn når hun er skikkelig glad.

Skrevet

En hund som hele tiden demper i redsel for PS mener jeg personlig er trent feil i henhold til PS/NF.

Det jeg syns er vondt å se er hunder som er (feilt)trent positivt, som er usikre, vimsete, ikke har noen struktur eller konsekvens. Blir like feil om den usikre greien blir tolket som glede som om demping blir tolka som glede andre veien.

En riktig trent PS/NF-hund tror jeg viser vel så mye glede som en riktig trent PF/NS-hund, de feiltrente i begge retninger vil vise demping/usikkerhet som kan feiltolkes som "glede". Så blir det en annen diskusjon om hunder har en følelse som heter "glede" da...

Skrevet

Har ihvertfall lest her inne at flere sier at den andre sin hund bare demper og ikke er ordentlig glad siden den blir trent med PS...

Og at hunder som blir trent med PF/NS er generelt gladere enn NF/PS.

Men hvordan kan man vite det?

Og hvordan kan man vite f.eks. at hunden blir forvirret av en blandet treningsmetode hvis hunden ikke ser forvirret ut, jobber bra og virker som den forstår det?

Skrevet

Ingen har (dessverre eller heldigvis) vært inni noen hunds hode, antakelig vil det også forbli umulig. Finnes jo dem som kan prate med hunder uten at jeg har altfor mye tro på dem.

Inntil videre må man bare anta, lese, prøve seg fram og ta hver hund for individet den er.

Nå kommer det vel noen klikkere her og sier hvor fin metoden dems er fordi den tar bare hensyn til alle levende dyrs behov og hvordan læring fungerer og at man dermed ikke trenger vite hva hunden tenker etc, eller?

Skrevet

Har ikke noe imot klikkere jeg, trener en god del etter klikkermetoden, men ikke helt...

Men noe jeg har lurt på er hvordan klikkerfolk kan si at dyret blr forvirra av blanding av metoder, når dyret faktisk ser ut til å jobbe greit, og selv om det blir straffet/korrigert av og til (les: en gang i blant) betyr det ikke nødvendigvis at det jobber for å unngå.

Hvordan kan man vite det? Om hunden jobber for å unngå eller oppnå?

Veldig mange spørsmål i denne topicen da men...

Skrevet

Thomas skrev et supert innlegg for en stund siden om at ulike adferder ligger under ulike ting, å sitte kan være under NF (fordi det er lært inne med press på rumpa), mens en annen øvelse, sitte bamse feks, kan være under PF (fordi det er lært inn med godbit). Det er altså ikke gitt at en hund at hunden må ha alle adferder under enten det ene eller det andre.

Jeg mener også at selvom man lærer inn en øvelse med NF så kan den bli under PF senere, men det er vel litt på siden. Selvom pelsen er trent med NF/PS så har jeg likevel en betinget forsterker på henne som jeg har vektlagt fra starten.

Edit: om forsterkeren overgår ubehaget , hva vil da hunden jobbe for? (for noen tennisballgale hunder feks kan man rive av ører og hale og whatever uten at det spiller noen rolle så lenge den får ballen sin)

Skrevet
Men noe jeg har lurt på er hvordan klikkerfolk kan si at dyret blr forvirra av blanding av metoder, når dyret faktisk ser ut til å jobbe greit, og selv om det blir straffet/korrigert av og til (les: en gang i blant) betyr det ikke nødvendigvis at det jobber for å unngå.

Mange som trener mener de bruker både positiv forsterkning og positiv straff. F.eks går hunden frei ved foten, og har mulighet til å tjene ballen sin, men om den gjør feil er det enten kraftig "NEI!" eller nykk i båndet etc. Når den går fint får den ballen (hypotese: ppositiv forsterkning) og den unngår ubehaget (hypotese: negativ forsterkning). Når den feiler får den kjeft, nykk i båndet etc (hypotese: positiv straff), og den mister muligheten til å oppnå ballen (hypotese: negativ straff). Men det er viktigere for hundene våre å unngå et ubehag enn å oppnå en liten fordel, og derfor er det sannsynlig at hunden vil syns det er viktigst å unngå nykk i båndet.

MEN: hvis eieren legger opp treningen slik at hunden nesten alltid lykkes kan verdien av ballen overgå antall rykk i båndet (men rykk i båndet må være en svak stimulus). Men dersom det ofte er rykk når den feiler eller rykkene i båndet er veldig ubehagelige for hunden (evt eieren rykker veldig hardt), så vil ubehaget fra rykket overgå gleden av å få leke med ballen (enkel fordel).

Skrevet

Edit: om forsterkeren overgår ubehaget , hva vil da hunden jobbe for? (for noen tennisballgale hunder feks kan man rive av ører og hale og whatever uten at det spiller noen rolle så lenge den får ballen sin)

Ja, nettopp! Og da jobber den jo ikke for å unngå, men for å oppnå. Selv om den kanskje blir straffet...

Så da mener ihevrtfall jeg det ikke er så enkelt som

NF/PS: jobber for å unngå

PF/NF: jobber for å oppnå

Skrevet

Ja, nettopp! Og da jobber den jo ikke for å unngå, men for å oppnå. Selv om den kanskje blir straffet...

Så da mener ihevrtfall jeg det ikke er så enkelt som

NF/PS: jobber for å unngå

PF/NF: jobber for å oppnå

Positiv straff trenger ikke å være knip i øret. Det blir altfor upresist. Om konsekvensen av atferden fører til at atferden minsker i frekvens er det straff. Dersom atferden ikke minsker i frekvens er det ikke straff, uansett hvor mye ubehag man tror man påfører hunden.

Det er kun straff om atferden minsker i frekvens. Straff er per definisjon effektivt.

Skrevet

Jeg tar da meg selv og Tjorven som eks:

Når jeg trener med Tjorven straffer jeg ikke, jeg kan bli oppgitt og frustret med styrer meg og prøver på nytt og ser om det er noe jeg kan rette på.

Mens hvis hun jager kaninene mine f.eks. kan jeg ta henne i litt i nakkeskinnet eller i skjegget og si sint "nei!".

Da tror jeg ikke hun vil jobber for å unngå i trening, for der blir hun aldri straffet hvis hun gjør feil. Men utenom trening, hvis hun gjør noe jeg ikke tolererer, som at hun jager kaninene (siden hun sannsynligvis vil komme til å skade dem eller det som verre er) kan jeg korrigere/straffe henne...

Skrevet
Jeg tar da meg selv og Tjorven som eks:

Når jeg trener med Tjorven straffer jeg ikke, jeg kan bli oppgitt og frustret med styrer meg og prøver på nytt og ser om det er noe jeg kan rette på.  

Mens hvis hun jager kaninene mine f.eks. kan jeg ta henne i litt i nakkeskinnet eller i skjegget og si sint "nei!".  

Da tror jeg ikke hun vil jobber for å unngå i trening, for der blir hun aldri straffet hvis hun gjør feil. Men utenom trening, hvis hun gjør noe jeg ikke tolererer, som at hun jager kaninene (siden hun sannsynligvis vil komme til å skade dem eller det som verre er) kan jeg korrigere/straffe henne...

Nei, ingen har påstått at ulike atferder ikke kan styres av ulike konsekvenser. Min hund trenes kun med positiv forsterking. Men utifra erfaring (læring) vet hun at det ikke er lurt å være i nærheten av lillebroren min når han støvsuger, for han kan finne på å treffe henne med støvsugeren. Hun unngår den store støvsugeren når min lillebror støvsuger for å unngå at den dunker borti henne (positiv straff. Å holde seg unna støvsugeren opprettholdes av negativ forsterkning). Men hun skiller mellom slike hverdagslige ting og trening.

Edit: Et annet eksempel er at hunden min unngår å gå bort til bratte stup fordi hun falt utfor som valp.

Å falle ned stupet = positiv straff

å holde sge unna = negativ forsterkning.

Men man kan ikke drive negativ forsterkning uten å ha positiv straff innblandet.

Skrevet

Men du har før skrevet at man ikke burde blande de to metodene for det vil forvirre hunden? Eller den vil jobbe for å unngå?

Så trenes min hund med PF/NF selv om hun blir straffet av og til utenom trening?

Skrevet
Men du har før skrevet at man ikke burde blande de to metodene for det vil forvirre hunden? Eller den vil jobbe for å unngå?

La oss ta et eksempel:

Min hund er trent med pf/ns siden hun var valp. Jeg har aldri brukt positiv straff under trening. Om vi trente fri ved foten, og hun hadde gjort en feil og jeg da plutselig hadde straffet henne, hadde ikke det vært galt? Hun ville nok ha blitt ganske så forvirret, for våre spilleregler har aldri vært lagt opp slik. Hun har alltid jobbet mot belønningen, ikke for å unngå et ubehag, og å plutselig endre spillereglene kan forvirre hunden. men om jeg da hadde fortsatt å straffe feil fra den dagen av - så hadde hun til slutt lært seg å jobbe for å unngå ubehag, og vi hadde gått fra å trene pf/ns til nf/ps.

Så trenes min hund med PF/NF selv om hun blir straffet av og til utenom trening?

Det vet jeg ikke, jeg aner ikke hvordan dere trener. Det er hvordan det oppfattes hos hunden som teller. Men jeg vil tro utifra det du forteller at du benytter deg av pf/ns i trening, men i hverdagen (eller sammen med kaninen din for å gjøre det mer presist) er det nf/ps.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...