Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan sterilisering hjelpe?


monica_n
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på rett over 6 år. Hun har løpetid to ganger i året, rundt februar/mars og rundt september /oktober og blir "hormonell" i opptil to måneder før og etter løpetid. Hormonell som i intens snusing, kommer ikke på innkalling, utagering, nervøsitet/stress, og skal knøvle alt av tisper på hennes vei(om hun hadde fått mulighet). Her er det egentlig stresset og utageringen som er problemet.
Dette begynner å bli ekstremt slitsomt, vi har nå hatt en utrolig fin tid i juli og august, med mye fremgang med utagering, stress osv. Og nå er løpetiden snart i gang merker jeg.. Og utageringen blir verre og verre for hver løpetid. Får glimt av den fine, enkle hunden som hun virkelig er utenom disse periodene, uten stress, nervøsitet. Utageringen er der, men jeg får kontakt og kan avlede. :)

Kan sterilisering hjelpe henne med å slappe mer av mtp dette?

Hadde en hannhund som måtte kastreres pga endetarmsbrokk og forstørret prostata, han var en usikker sjel og det tok altså bare et år etter kastreringen før vi måtte gi opp med han. Han ble så utrolig redd alt, og beit meg og andre familiemedlemmer til blods flere ganger bare fordi en turgåer/syklist/bil/hund kom forbi. Kan det samme skje med tisper?
Har selvfølgelig spurt veterinærer om sterilisering, de mente det kunne virkelig hjelpe med sterilisering, men det sa de om hannhunden også, at han bare kom til å bli roligere(og det ble han, han mistet all livsglede i tillegg så det ut til). Om det er et mulig utfall for hun jeg har nå så vil jeg heller leve med utageringen og nervøsiteten 6+ mnder i året...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også skje med tisper, ja. Det er mitt dillemma for tiden. Jeg vet at Varga blir påvirket av hormonene rundt løpetid og at det problemet vil bli borte med kastrering, dessverre vet jeg også at ikke alle er heldige med kastrering og kjenner et par som har måttet avlive etter kastrering pga seriøse adferdsproblemer... Jeg skulle mer enn gjerne kastrert nå, tror det hadde hjulpet mye, samtidig så er det en stor sjanse og ta da, nå vet jeg i det minste hva jeg har, selv om det ikke er perfekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøff avgjørelse når det kanskje kan påvirke adferden enda mer. Jeg er glad jeg ikke visste om det før jeg kastrerte Blondie, da hadde jeg sikkert vært mer skeptisk. Men hun ble kastrert pga jursvulster og i samme slengen oppdaget de at hun hadde en begynnende livmorbetennelse.

Hun har heldigvis ikke endret adferd :) Hun har bare ikke de løpetidsdillene hun hadde før. Hun hadde innbilt svangerskap, men det gjorde henne bare utrolig kosete også produserte hun melk. Hun ble også mer interessert i hunder under løpetid. Stakk ut av banen for å flørte på konkurranser osv. Det slipper vi unna nå. Ellers er hun den samme gode fine hunden hun var :)

Er det noen som vet sannsynligheten for endret adferd etter kastrering? Det må vel være et spørsmål om hva som er verst. Leve med hunden slik den er nå, eller potensielt bli kvitt problemene, eventuelt ende opp med en hund som blir enda verre adferdsmessig :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også skje med tisper, ja. Det er mitt dillemma for tiden. Jeg vet at Varga blir påvirket av hormonene rundt løpetid og at det problemet vil bli borte med kastrering, dessverre vet jeg også at ikke alle er heldige med kastrering og kjenner et par som har måttet avlive etter kastrering pga seriøse adferdsproblemer... Jeg skulle mer enn gjerne kastrert nå, tror det hadde hjulpet mye, samtidig så er det en stor sjanse og ta da, nå vet jeg i det minste hva jeg har, selv om det ikke er perfekt..

Ahh, Det er en veldig stor sjanse å ta ja. Jeg kan leve med henne som hun er nå, men ikke om det blir som med hannhunden. Han ble avlivet i fjor, hadde ikke orket å måtte avlive enda en hund fordi jeg tok denne sjansen uten at det er siste utvei som med han..

Hadde vært så mye enklere om det var mulig å se utfallet på forhånd. :ermm:

Tøff avgjørelse når det kanskje kan påvirke adferden enda mer. Jeg er glad jeg ikke visste om det før jeg kastrerte Blondie, da hadde jeg sikkert vært mer skeptisk. Men hun ble kastrert pga jursvulster og i samme slengen oppdaget de at hun hadde en begynnende livmorbetennelse.

Hun har heldigvis ikke endret adferd :) Hun har bare ikke de løpetidsdillene hun hadde før. Hun hadde innbilt svangerskap, men det gjorde henne bare utrolig kosete også produserte hun melk. Hun ble også mer interessert i hunder under løpetid. Stakk ut av banen for å flørte på konkurranser osv. Det slipper vi unna nå. Ellers er hun den samme gode fine hunden hun var :)

Er det noen som vet sannsynligheten for endret adferd etter kastrering? Det må vel være et spørsmål om hva som er verst. Leve med hunden slik den er nå, eller potensielt bli kvitt problemene, eventuelt ende opp med en hund som blir enda verre adferdsmessig :hmm:

Om Enya hadde vært syk, og måtte steriliseres av andre grunner enn hodet hennes så hadde valget vært mye enklere, som med hannhunden. Jeg visste ingenting om at det kunne få et slikt utfall som med han, før etter at det var gjort, veterinæren hadde aldri hørt om det før og ba oss om å bare gi det enda mer tid... Et år var nok både for oss og Tassen.

Veldig bra det gikk slik med Blondie! Om noen kunne gi meg fasitsvaret på at det blir sånn med Enya og så drar jeg til veterinæren i morgen :P

Om det finnes noen sannsynlighet, evt om det går an å vite hvilke hunder som det går ille med, så er jeg veldig interessert i å vite det og! Virker jo som det er de som allerede er litt veike som blir verre etter en kastrering/sterilisering, men om Enya er veik på Tassen sin måte vet jeg jo ikke. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde kastrert jeg. Om du kun ser problemer i forbindelse med løpetid nå. Det er en sjans å ta, men jeg syns det er verdt det. Du sier hun har løpetid to ganger i året, og problemene varer så lenge som 2 mnd før og etter. Dvs 8 mnd i året med hund som er negativt påvirket av løpetid. :hmm:


Prøvde å finne litt info:
"Ingen forskjell i atferden mellom ukastrerte og kastrerte i aggresjon (folk og hunder), frykt, separasjonsangst eller fobier. Heller ikke forskjell mellom operasjonen gjort før eller etter pubertet."
Men noen studier viste økning i allerede tilstedeværede aggresjon.

http://www.manimal.no/?p=1032

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kastrert tispe, og i det halvåret som er gått siden operasjonen, har vi ikke merket noe særlig annerledes på atferden hennes. Hun er seg selv, synes jeg. Hun har en kompanjong i hus da, samme rase, og hun har fått mye mer selvtillitt de siste månedene. Men om det er takket være hans back-up eller pga kastreringen, vet jeg ikke. FØR kunne det aldri falle henne inn å løpe mot en hund vi møtte på tur. Hun gikk alltid i bue utenom. Nå løper hun side om side med hannhunden mot denne andre hunden. Men som sagt; er det hans støtte som gjør det, eller kastreringen da hormonene er borte?

Jeg tenker hardt etter nå, og hvis det er noe annet jeg kanskje kunne trekke frem som har skjedd etter kastreringen, så er det det at hun muligens er blitt en anelse mer upålitelig mht renslighet.... hun har faktisk tisset inne 2-3 ganger på det halvåret som er gått siden kastreringen, noe hun ikke har gjort siden hun var valp. Ene gangen tisset hun en laaaang bekk fra dørmatta i gangen og gjennom hele entreen, ut i stua og over gulvet forbi stuebordet. Sikkert fire meter lang bekk! En merkelig vane hun har fått, det der å skulle gå sammenkrøket bortover mens tissestrålen fremdeles renner og ikke bli ferdig på et og samme sted, men slepe det etter seg i en lang stripe. Hun gjør det ute også, noe hun ikke gjorde før.

En bivirkning som kan forekomme ved kastrering av tisper, er at de kan oppleve å få urinlekkasje etter en tid. Noe skjer med blærekontrollen deres. Dette kan typisk sees som at det brått er en våt flekk av urin der hunden har ligget når den reiser seg etter hvile osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry ble kvitt all usikkerheten, ustabiliteten, "utagering" og irriterende atferd da hun ble kastrert. Er nå blitt ei stabil og enkel snuppe å ha med å gjøre, all over. Ikke kun den ene lille måneden innimellom løpetid, innbilt osv.

Så jeg tror jeg hadde tatt den sjansen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...