Gå til innhold
Hundesonen.no

Maser og biter - litt klaging, men ønsker råd


Helinor
 Share

Recommended Posts

Frøkna mi er nå åtte måneder. Hadde sin første løpetid da hun var sju måneder, så den er ferdig nå.

Hun har (selvsagt) mistet valpetennene sine og fått nye flotte tenner. Men bite, det gjør hun. Spesielt meg og en av ungene.

Hun maser mye. Dersom jeg setter meg ned så kommer hun bort og dytter med nesen og småbiter. Mer og mer pågående.

Føler at jeg ikke får gjort noe annet enn å passe på hunden. Ikke lese en bok eller se på TV eller...

Hun er forresten mellompuddel. Veldig spretten, veldig rask, veldig hyper.

På lengre tur klikker hun ofte også - henger seg fast i buksen min og drar og drar. Prøver å vente henne ut, være kjedelig. Men vi må jo komme oss hjem til slutt også...

Tips, råd, oppmuntring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra kamp i buksebeinet er jo kjempebelønning, ville ikke prøvd og ventet ut det. Jeg ville enten sagt nei eller bundet henne i noe og gått ut av rekkevidde og venta til hun blir rolig igjen også gå videre. Inne det samme. Enten be henne drøye i og mase, lære inn gå og legg deg og gjennta til du blir grønn (eller hun lærer) eller rett og slett bind henne fast så hun må roe seg på egen hånd. Hun høres jo unektelig litt stressa ut, hvor mye aktiviserer dere på en vanlig dag og hva gjør dere? Uansett hva som er grunnen så er det bare og starte med tiltak de må noen ganger lære og være rolige, lære at det ikke skjer noe hele tiden. Også må vi selvfølgelig sørge for at de får det de trenger på gjevn basis slik at det blir en fin balansegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er nok til tider understimulert og stressa ja, det tror jeg nok.

Dette gjør vi:

06:20: Tisse- og snusetur. Noen ganger bare i bånd, andre ganger litt løs. Hun er ikke så interessert i å løpe på disse turene. Legger inn litt gå pent i bånd-trening med godbiter hvis vi har tid.

Kosing og godbiter fra barna (når hun feks sitter, ligger).

07:00: Frokost. Her legger hun seg enten ned og er rolig, eller begynner å gire seg opp. Hvis hun girer seg opp så settes hun i kompostbingen sin. Da legger hun seg ned.

07:30: Vi drar. Hun er løs i andre etasje (stue og kjøkken). Ødelegger ingenting - det har hun aldri gjort.

13:45: Niåringen kommer hjem og tar henne ut for å tisse. Etterpå koser de litt. Hvis hun blir vill setter han henne i bånd inne, men han er i nærheten av henne. Gjør lekser og slikt. Er det fint vær er hun litt på verandaen. Eller de går ut i hagen en liten tur.

15:45: Resten av familien kommer hjem. Da går jeg gjerne en enkel tisse-/og snusetur med henne.

16:30: Middag. Hun får sin i bingen dersom hun ikke er rolig. Da tar hun gjerne også en blund.

Så følger om lag tre rene tisseturer slik at hun ikke tisser inne og en hovedtur. Litt enkel trening inne.

Og så alle de andre faktorene:

Lekser som gjøres, unger som sutrer fordi de er sultne, besøk som kommer osv.

Dersom vi skal ut på møte/handling/idrett, så er hun som oftest med. Feks gå tur mens poden trener fortball eller gå til et møte og vente i bilen (som mannen har kjørt dit) mens møtet varer etc.

Da kombinerer vi dette med lufting/tur/miljøtrening. Dessuten elsker hun å sove i bilen.

Turene våre er stort sett i lysløypa. Enkle tisseturer i gata.

Kanskje det er utrolig kjedelig for henne å lese den samme avisen for n'te gang samme dag?

Etter jeg skrev dette i går, så tok jeg henne med meg på handletur. Etterpå gikk vi en plass med masse trafikk, ulike veier over en gangbro med "nettingbunn", det var ambulanser og folk som ventet på bussen og masse bråk. Da trente vi også på å gå med slakt bånd oppi det hele. Seansen tok drøye 20 minutter. Og i går kveld var hun påfallende rolig.

Så jeg tror det er hodet hennes jeg sliter med å stimulere. Ikke kroppen.

Hun får Kong med diverse inni eller en tomflaske med diverse inni å holde på med, ulike tyggeting, godbiter i en tom eske osv. Enten løser hun disse oppgavene veldig fort og vips ferdig med det, eller så orker hun ikke jobbe. Eller så jobber hun, for så å ikke gidde spise det hun fikk tak i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både strekning, tempo og lengde varierer veldig. Alt fra en halvtime-time til halvannen. Et par og opp til sju kilometer vil jeg tro.

Med innlagte øvelser som å gå pent i bånd, komme når hun ropes på og takle forbipasserende hunder, mennesker og eventuelle biler.

De turen hun hyprer seg opp på og biter seg fast i buksa mi på, er lengre enn dette. Da hun var liten valp hang hun seg alltid fast i bukse eller bånd på vei hjem uansett om vi gikk i to eller ti minutter, men det har hun sluttet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre har skrevet, valpen høres litt understimulert ut. Om jeg har forstått rett så har du en mellompuddel og dette er en rase som trenger å bruke hodet sitt. Pudler som ikke får hjernetrim kan fort finne egne utløp for all arbeidslysten og det er sjelden heldig.

Hva med å strø kjøttdeig/tørrfôr/godbiter i hagen, lage pølse/pannekakespor ute eller inne eller kjøpe eller byttelåne iq leker med andre hundeeiere? Jeg har flere av lekene til Nina Ottoson og Kong genius, de er helt supre - har god kvalitet og varer lenge.

Når dere er på tur kan det være greit å legge ut et lite godbitsøk langs veien. Søksøvelser er veldig god hjernetrim.

Har dere forsøkt klikkertrening? Det kan være skikkelig slitsomt for valpen å tenke selv. :)

Håper dere finner en god løsning! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som hun får altfor lite pystisk og fysisk trening, må nok trappe opp både turer og trening, dere kan kanskje begynne på trening, noe som er organisert og hvor ting kun dreier seg om hun ;)

Hovedtur på kun en halv time syntes jeg er altfor lite (jeg så du skrev "fra en halvtime" og er spesielt de turene under en time jeg tenker på), tenk hvor lite hun da er ute på en dag, ikke rettferdig mot en hund, min mening da, nå er jeg veldig for at man skal aktivisere dyret sitt godt så den slipper å få adferdsproblemer ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv deg litt frem ta et par dager med litt hardere fysisk mosjon feks og se om det endrer noe, prøv et par dager med lite, prøv et par dager med en fin blanding av fysisk og mental stimuli også ser du hva som funker best. Nå vet ikke jeg hvordan dere går tur, men og gå i bånd feks er ikke spesielt krevende. Hvertfall ikke fysisk, så går dere mye i bånd så kanskje du må regne med og gå litt lengre enn om hun får løpe løs etc. Altså at man også tenker over hva man gjør og hvor langt man går ikke bare hvor lenge man er ute. Variasjon er stikkordet og dager med læng tid ute, men få km fordi man gjør andre ting er helt fint, men ikke hver dag, og motsatt, har de vært på et par harde turer så er det født for kroppen og få en rolig dag hvor man bare strekker litt på føttene og bruker mer alternativ aktivisering.

Litt mental stimuli kan være fint til og slite ut hunder og en del kan enkelt gjøres i stua eller hagen (altså ikke så tidkrevende). Triks, mange gøyale triks man kan lære hunden, det er morro får alle parter, men hunden må samtidig skru på hjernen og tenke litt. Tar jeg 2-3 10 min økter med varga så merker jeg at hun blir sliten av det. Ikke utslitt, men sliten. Har dere hage er godbitsøk et lettvint alternativ. Hiv mat/godbiter ut på plena og la hunden lete dem opp, det er faktisk ganske krevende for de, og i tillegg har man tidsfordriv i 15-30 min. Samme kan du gjøre på tur, eller om hun liker leker kan du hive dem i skogen og la henne finne dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for konkrete råd!

Hun løper løs mye ja. I går fikk hun ca tre kilometer i lysløypa løs, med inkallingstrening og trening på å la andre passere (veldig lett, for hun stopper opp og står musestille allerede før jeg ser andre komme i tussmørket).

De siste 500 meterne ble båndet koblet på og leverposteiboksen hentet fram. Da jobbet hun knallhardt og gikk hun pent i bånd helt hjem med bare tre avbrudd: Da hun fikk lov å hilse på naboen, da hun ikke klarte å la være å svinse oppom plena til hundevennen sin og da et høstblad raslende flasket forbi.

I tillegg var det mørkt, og da tror jeg hun anstrenger seg ekstra for å ikke se spøkelser over alt.

Da vi så kom inn prøvde hun å mase på en negativ måte, før hun plutselig hoppet opp i fanget mitt (noe hun aldri gjør) for å få litt kos og se ut av vinduet. Da hun var ferdig med det begynte hun litt masing. Jeg visste hun var trøtt, så jeg putta henne i bingen sin og hun sovna momentant.

Før turen måtte hun for øvrig tvangssove i bilen fordi hun ikke fant roen. Det er nesten sånn at hun trekker et lettelses sukk når hun får gå inn i bilburet sitt. Og hun er alltid verdens treeeegeste til å komme ut derifra. Vil bare bli klødd på magen og slappe av.

Jeg tror jeg har aller mest å hente på hjernetrim, noe vi har masse uteplass tilgjengelig for.

Vi har for øvrig gått på organsiert trening tidligere (grunnlydighet for valper/unghunder). Og det er også noe vi skal gjøre sammen, type rallylydighet eller annet med futt og fart. Men vi har ikke kommet i gang med det ennå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...