Gå til innhold
Hundesonen.no

Airpet Hotel - hjelp?


Guest bikkje1
 Share

Recommended Posts

Jeg tror folk undervurderer sin egen hund litt jeg. Tanken på å sette Putle på kennel skjærer i hjertet, det er kaldt og upersonlig, lite kvalitetstid og hun blir redusert til "bås nummer fire". Herregud, da jeg reiste fra min første hund, og hun skulle bo hos en god venninne, så grein jeg liksom. ( :icon_redface: )Men det handler bare om mine greier, mine følelser og de bildene min hjerne maner fram.

Jeg tror faktisk at Putle hadde tilpasset seg, evt hatt det litt halvkjipt i et par uker. Det hadde nok vært godt å komme hjem for henne, men dyreplageri hadde det jammen ikke vært. Hvis det å stå på norsk kennel i en liten del av året kvalifiserer som dyreplageri av en gjennomsnittlig familiehund, så tror jeg vi har en litt forvrengt definisjon av dyreplageri.

Putle er litt snål i skallen sin, men å ha det halvkjipt i en 2-3 uker hadde hun klart.

Jeg tror de fleste hunder har det helt greit på norske kenneler. At vi som nerder har høye krav er en ting, men det gjennomsnittlige kennelanlegg driver ikke med systematisk dyreplageri altså. Den klarer jeg ikke bite over sånn helt uten videre.

Uenig. Jeg VET hunden min hadde hatt det kjipt, ikke fordi jeg synes kennel ser kjipt ut, men fordi jeg kjenner min hund.

1) Hun blir ukomfortabel rundt hunder som bjeffer. Etter opphold hos veterinærer kommenterte de at hunden min var mer var for hundebjeffing enn hunder flest, hun trekker unna og synes "bråkebøtter" er skikkelig anmasende. På tur er hunden min frøken oversosial med mennesker og hunder, unntatt når hundene bjeffer. Da går hun forbi som om de ikke eksisterte. Hun trekker unna og demper om vi stopper opp og treffer noen som bjeffer henne i auan. Mer enn andre hunder gjør.

2) Hunden min er svært knyttet til det å ligge sammens med noen på soffaen. Mamma byttet nylig soffa, vekk fra den soffaen vi har hatt i 6 år og som hunden har "vokst opp i". 3 uker senere og hun var enda urolig, pipete og rett og slett utilpass. Hun savnet åpenbart sin egen plass i stua. I førsteetasje hvor hun har hundeseng og er stedet hun sover er hun helt normal og ikke anfektet - men om vi er i den stua (vi har 3 etasjer med 1 stue hver i de to øverste etasjene og soverom i første) hvor vi bruker mest tid og hun før hadde "sin" plass…. Da er hun altså selv etter 3 uker uttafor. Jeg hadde ikke forventet det, for å si det sånn.

3) Hunden min er veldig oppmerksomhetssyk i og med at hun har vært bortskjemt med oppmerksomhet siden dag 1 hun kom inn i huset. Hun har fått usunne mengder oppmerksomhet og vært selve husets number one focal point så lenge hun har levd. Hun blir veldig urolig om ikke folk ser henne, snakker med henne og hele pakka. Hun har vært passet av en storfamilie (med barn) som ikke har vært vant med henne, og hvor fokuset ikke var på henne hele tiden. Hunden gikk rundt og peip, ble destruktiv (!) og gjorde hyss for å få oppmerksomhet. Får vi besøk hjemme og besøket ikke er interessert i hunden henter hun leker, innynder seg og blir helt idiot for å for GUDS SKYLD få disse menneskene til å SE henne.

Så jo, jeg vet hunden min rett og slett hadde lidd nød å blitt plassert på en kennel med murgulv og nummer. For min del skulle hun gjerne taklet det greit, for min del skulle hun gjerne taklet det - men jeg veit hun ikke gjør det. Fordi jeg har bortskjemt henne hele hennes liv, og fordi hun er en sær hund med særdeles sterke meninger og ikke minst forventninger. Hennes liv har vært preget av rutiner og forutsigbarhet. Tar jeg det vekk vil hun ikke ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt lik! Har felt tårer både en og to ganger når jeg skulle sette hunden min fra meg, selv til folk jeg stolte på hvor hun hadde det flott. Tanken på å sette Ozu fra meg i en kald kennelbås og se de store øynene hans når jeg går.... antagelig er det bare meg, som du sier, men jeg tror ikke jeg hadde klart det.

Det er jo helt fair å ikke klare å gjøre det. Men vi skal ikke ta vår egen dårlige samvittighet som en avgjørende indikator for hvordan dyrene våre har det. Klart, man kjenner jo sin egen hund best - og jeg er ingen stor fan av "klarer den det ikke, så er den et vrak"-argumentet - men de hundene som ikke tåler et opphold på en norsk kennel, selv uten seng ;) , har nok større problemer enn det kenneloppholdet kan skyldes for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uenig. Jeg VET hunden min hadde hatt det kjipt, ikke fordi jeg synes kennel ser kjipt ut, men fordi jeg kjenner min hund.

1) Hun blir ukomfortabel rundt hunder som bjeffer. Etter opphold hos veterinærer kommenterte de at hunden min var mer var for hundebjeffing enn hunder flest, hun trekker unna og synes "bråkebøtter" er skikkelig anmasende. På tur er hunden min frøken oversosial med mennesker og hunder, unntatt når hundene bjeffer. Da går hun forbi som om de ikke eksisterte. Hun trekker unna og demper om vi stopper opp og treffer noen som bjeffer henne i auan. Mer enn andre hunder gjør.

2) Hunden min er svært knyttet til det å ligge sammens med noen på soffaen. Mamma byttet nylig soffa, vekk fra den soffaen vi har hatt i 6 år og som hunden har "vokst opp i". 3 uker senere og hun var enda urolig, pipete og rett og slett utilpass. Hun savnet åpenbart sin egen plass i stua. I førsteetasje hvor hun har hundeseng og er stedet hun sover er hun helt normal og ikke anfektet - men om vi er i den stua (vi har 3 etasjer med 1 stue hver i de to øverste etasjene og soverom i første) hvor vi bruker mest tid og hun før hadde "sin" plass…. Da er hun altså selv etter 3 uker uttafor. Jeg hadde ikke forventet det, for å si det sånn.

3) Hunden min er veldig oppmerksomhetssyk i og med at hun har vært bortskjemt med oppmerksomhet siden dag 1 hun kom inn i huset. Hun har fått usunne mengder oppmerksomhet og vært selve husets number one focal point så lenge hun har levd. Hun blir veldig urolig om ikke folk ser henne, snakker med henne og hele pakka. Hun har vært passet av en storfamilie (med barn) som ikke har vært vant med henne, og hvor fokuset ikke var på henne hele tiden. Hunden gikk rundt og peip, ble destruktiv (!) og gjorde hyss for å få oppmerksomhet. Får vi besøk hjemme og besøket ikke er interessert i hunden henter hun leker, innynder seg og blir helt idiot for å for GUDS SKYLD få disse menneskene til å SE henne.

Så jo, jeg vet hunden min rett og slett hadde lidd nød å blitt plassert på en kennel med murgulv og nummer. For min del skulle hun gjerne taklet det greit, for min del skulle hun gjerne taklet det - men jeg veit hun ikke gjør det. Fordi jeg har bortskjemt henne hele hennes liv, og fordi hun er en sær hund med særdeles sterke meninger og ikke minst forventninger. Hennes liv har vært preget av rutiner og forutsigbarhet. Tar jeg det vekk vil hun ikke ha det bra.

TL;DR

Men hva er du uenig i? Jeg har ikke snakket om hverken deg eller din hund såvidt jeg kan huske. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uenig i at det bare er eier som lager det til at hunden ikke kan være på kennel.

Det mente jeg ikke å si. Jeg skulle sikkert ha sagt at mange undervurderer sin egen hund.

Det sagt, jeg kunne skrevet veldig likt som deg om min første hund. I etterkant så vet jeg at hun hadde tålt det helt greit, ikke hatt det superkult, men lidd hadde hun ikke.

Om du undervurderer din hund eller ikke aner jeg ikke. Men det er ikke så relevant heller egentlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym og Tuva har vært på kennel en gang (de fikk selvfølgelig med sin egen seng :lol: ) men de trivdes :) Det var ikke et stort kennel annlegg, og jeg hadde aldri i verden satt ifra meg hundene på f.eks Standal (mest fordi jeg har bodd rett i nærheten og hørt det helvetes levenet) Men de hadde helt sikkert fungert helt greit der og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simba var jo på Airpet Hotel i høstferien, ble levert mandag kveld, og hentet lørdag formiddag. Jeg vet ikke helt om hvor bra/dårlig han hadde det der, men jeg har i hvert fall aldri sett han så glad! Han hylte av glede i flere minutter etter at vi hadde satt oss i bilen. Stinket hund og kennel gjorde han, men jeg tror absolutt ikke at han har hatt det forferdelig.

Vi sendte med han fôr med instrukser, men fikk tilbake en tom fôrpose (jeg hadde tatt med litt ekstra, for sikkerhetsskyld). :lol: Men det gjorde jo ikke noe om han fikk litt mer mat enn han egentlig skulle. Vi sendte også med en pose dentastix slik at han skulle få kose seg litt hver dag, og den posen var også tom. Og teppet vi sendte med stinket bikkje, så jeg er rimelig sikker på at han fikk lov til å ligge på det mens han var der.

De har jo også facebook-side, så jeg fikk snakket litt med dem under oppholdet. Da fikk jeg beskjed om at han hadde det fint, og at han og noen andre hunder hadde løpt og lekt masse. Så jeg tror han har hatt det greit, selv om jeg helst skulle vært foruten det å måtte sette han på kennel. Men jeg tror ikke det var mer enn 3-4 andre hunder der, så da fikk sikkert alle litt ekstra luksus. :P

Men jeg er greit fornøyd med Airpet. Vet ikke helt om han skal tilbake dit neste gang vi reiser bort, men jeg får vurdere det. Da var han jo bare 4 mnd, neste gang han må på kennel kommer han til å være 8-9 mnd, og han har et heelt annet aktivitetsbehov nå. :lol: Men vi får se, men Simba fikk i hvert fall ingen varige mén av å være på Airpet Hotel. :GrinBlue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det virket som han har hatt det greit i alle fall :)

Jeg tror folk undervurderer sin egen hund litt jeg. Tanken på å sette Putle på kennel skjærer i hjertet, det er kaldt og upersonlig, lite kvalitetstid og hun blir redusert til "bås nummer fire". Herregud, da jeg reiste fra min første hund, og hun skulle bo hos en god venninne, så grein jeg liksom. ( :icon_redface: )Men det handler bare om mine greier, mine følelser og de bildene min hjerne maner fram.

Jeg tror faktisk at Putle hadde tilpasset seg, evt hatt det litt halvkjipt i et par uker. Det hadde nok vært godt å komme hjem for henne, men dyreplageri hadde det jammen ikke vært. Hvis det å stå på norsk kennel i en liten del av året kvalifiserer som dyreplageri av en gjennomsnittlig familiehund, så tror jeg vi har en litt forvrengt definisjon av dyreplageri.

Putle er litt snål i skallen sin, men å ha det halvkjipt i en 2-3 uker hadde hun klart.

Jeg tror de fleste hunder har det helt greit på norske kenneler. At vi som nerder har høye krav er en ting, men det gjennomsnittlige kennelanlegg driver ikke med systematisk dyreplageri altså. Den klarer jeg ikke bite over sånn helt uten videre.

De fleste hunder tåler nok et kennelopphold helt fint. Men det går jo likevel an å velge noe som er bedre enn "pissrenne og betonggulv" og en tur i uka :P Jeg har god erfaring med å velge litt mindre kennelannlegg.

I "den faste" (vært der 2 ganger) kennelen vi bruker får de tepper og seng, tyggebein og det de måtte ønske. Utgang til egen luftegård, og en tur om dagen. Ene gangen hadde vi klart å glemme alle teppene, og da løp kennelinnehaver inn å hentet tepper med en gang.

Kenneloppholdet starter med at de tar hundene med på en times tur, slik at de blir kjent med hundene, og det første hundene opplever ikke er å bli låst inne et fremmed sted mens eierne drar.

Tror ikke det er ferie og lykke for hundene, men det er helt greit.

Dette er en kennel i bergen, så jeg er usikker på hva vi hadde gjort dersom vi behøvde å sette hundene på kennel i oslo. Jeg hadde i alle fall aldri valgt et sted der det ikke en gang var tillatt med senger og pledd. Enste gangen jeg har sett mine hunder ligge rett på gulvet, er det er fyr i peisen. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00, kan du skrive litt mer om kennelen (navn, pris, nettside etc.) enten her i tråden eller sende på PM? Vi bor jo i Bergen, og det er greit å vite om i tilfelle vi trenger det en gang :)

http://www.lasseogliseshundehotel.no/ - Fant dem via hundesonen faktisk :)

Det jeg liker med det, er at det ikke er veldig mange rom i hvert hus. Tror det ene huset har 4 rom, og så er det ett stort med 8 rom. Da blir det ikke så mye leven som disse betongbåsene som finnes i mange kennler. Men bråk er det jo alltid på kennel da. Jeg lurer på om de har bygget ut siden sist vi brukte dem.

Litt sånn "hillbilly"-preg over området, men folkene er kjempe trivlige, og selv gamlemor-dvergpinscher godtok folkene med en gang :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og teppet vi sendte med stinket bikkje, så jeg er rimelig sikker på at han fikk lov til å ligge på det mens han var der.

Det står i leserinnlegget de skrev at hundene får tepper og senger med mindre eierne ber om at hundene ikke skal få det, så det tror jeg nok han fikk :)

Jeg ville heller hatt hunden på en kennel jeg vet han er trygg på, enn i mer "hjemmemiljø" der han kaaanskje blir bitt av en annen eller stikker av. En ferie er maks to uker, da er det viktigere at han er trygg enn at han får masse kos og får ligge i sofaen. Jeg vil heller ikke at han skal bli korrigert av andre på en helt annen måte enn han er vant til, eller at han skal klare å stikke av. Bare blant folk jeg kjenner er det så mye rar korrigering av hunder, og det vil jeg helst ikke at han skal oppleve, selv om han sikkert hadde tålt det.

Hunden foreldrene mine hadde da jeg vokste opp var aldri på kennel. En gang ble han passet av en nabo han kjente godt, og han gledesbjeffa i et kvarter da vi kom hjem. Men jeg tror han hadde hatt det bra likevel, han var bare glad for å se oss. En annen gang ble han passet av en slektning noen mil unna. Da klarte han å rømme og hadde løpt ei mil langs trafikkerte veier før noen klarte å fange ham... Så jeg vil være veldig forsiktig med pass i ferier. Heller en trygg kennel enn et sted hvor han er i bilbur sammen med noen som ikke liker ham, eller hos en bekjent som finner ut han skal vise hunden min hvem som er alfa mens jeg er borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.lasseogliseshundehotel.no/ - Fant dem via hundesonen faktisk :)

Det jeg liker med det, er at det ikke er veldig mange rom i hvert hus. Tror det ene huset har 4 rom, og så er det ett stort med 8 rom. Da blir det ikke så mye leven som disse betongbåsene som finnes i mange kennler. Men bråk er det jo alltid på kennel da. Jeg lurer på om de har bygget ut siden sist vi brukte dem.

Litt sånn "hillbilly"-preg over området, men folkene er kjempe trivlige, og selv gamlemor-dvergpinscher godtok folkene med en gang :P

Dei har Bamse vore hjå, og han tykte i grunn ikkje at me var så veldig interessante då me kom for å hente, enda eg stod der med klump i halsen. Han har vore langt meir heimekjær når han har vore på andre kennelar, eller blitt passa av familie faktisk.

Eg har høyrt berre godord om dei, og det hjalp veldig at eg har høyrt så mykje bra, for eg fekk i grunn ikkje særleg mykje opplysningar av dei som var der. :P Dei vil ikkje ha teppe/seng med, men har eigne dyner visstnok. Han hadde med kong, kosebamse og masse leverpostei. Veldig hyggelige folk da, og ikkje så dyrt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ett sikkert tegn på at hunden din har hatt en strålende ferie på kennel er når den er normalt glad for å se deg men egentlig kunne tenke seg å gå tilbake til det den holdt på med. DA vet du at hunden har trivdes.

En hund som blir fra seg av hysteri når den ser deg har antagelig hatt det ganske slitsomt uten at den nødvendigvis har lidd noen nød. Men den er glad for å bli "reddet"

OM mine hunder skal på kennel så ville jeg valgt en liten kennel og heller betalt litt ekstra, for meg er det ikke noe tema å sette igjen hundene mine ett sted der det er 40-50 andre hunder, da vet du at hunden kun får det den trenger for å overleve og knapt det.
Jeg hadde fått NOJA om jeg fikk igjen en hund som stinket, det hadde jeg bare ikke fiksa - for meg så betyr det at det ikke er rent i kennelen hunden har oppholdt seg og DET for meg er grunn nok til å aldri sette den der igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på kenneler. Mange er bra, mens andre kan være glattcelle. Jeg ville aldri satt mine på sistnevnte. Ikke nok med at de er tynne og må ligge mykt og ha det varmt, de slutter å spise i stresset miljø, de er følsomme for støy og bråk og er svært opptatt av kontakt. Å la de være igjen i ett slikt annlegg som beskrevet tidligere her syns jeg hadde vært fælt ovenfor hunden og jeg hadde ikke klart å hatt en god ferie. Jeg ville strukket meg langt for å unngå dette.

Men jeg ser ikke ned på folk som velger å bruke de stedene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett sikkert tegn på at hunden din har hatt en strålende ferie på kennel er når den er normalt glad for å se deg men egentlig kunne tenke seg å gå tilbake til det den holdt på med. DA vet du at hunden har trivdes.

En hund som blir fra seg av hysteri når den ser deg har antagelig hatt det ganske slitsomt uten at den nødvendigvis har lidd noen nød. Men den er glad for å bli "reddet"

OM mine hunder skal på kennel så ville jeg valgt en liten kennel og heller betalt litt ekstra, for meg er det ikke noe tema å sette igjen hundene mine ett sted der det er 40-50 andre hunder, da vet du at hunden kun får det den trenger for å overleve og knapt det.

Jeg hadde fått NOJA om jeg fikk igjen en hund som stinket, det hadde jeg bare ikke fiksa - for meg så betyr det at det ikke er rent i kennelen hunden har oppholdt seg og DET for meg er grunn nok til å aldri sette den der igjen.

mhm.. Helt sikkert :aww:

Det er derfor hundene mine blir helt fra seg når gubben kommer hjem ifra jobb etter 6 uker.. De har jo tydeligvis hatt det fælt me meg :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia - de aller fleste av mine hunder har hatt en tendens til hysterisk glede når jeg kommer tilbake uansett hvor de har vært, og selv om jeg vet de har hatt det veldig bra, vært med kjente folk og fått masse aktivitet.

Man kjenner jo hunden sin, og vet vel omtrent hva de tåler og ikke tåler. Jeg er enig med Mari i at en hund som ikke tåler et opphold på et vanlig, godkjent hundepensjonat/kennel her til lands mest sannsynlig har andre greier med seg enn bare det. Ingen av mine har digget å være på kennel, og jeg har brukt det veldig sjeldent, men når jeg benytter meg av kennel er det viktigste at hunden er trygg og blir levert i ett stykke etterpå. Den kennelen jeg har brukt tar ikke hundene med på tur, og hundegårdene er omtrent som på Airpet, men jeg har aldri hatt de der lenger enn en helg, så det har ikke vært noe problem. De fikset opp uten å klage da houdinihunden fant et 20x20 cm stort hull halvannen meter opp på nettingveggen og klatret ut der (hun stakk ikke av, ville bare sjekke ut stedet nærmere :P), og de putter ikke mine hunder sammen med fremmede hunder. Da er jeg fornøyd, for en såpass begrenset tidsperiode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok Thorvald hadde fint klart et kennelopphold, til tross for at han er en sosial, nærhetssøkende kar som er vant med mye oppmerksomhet og mye kos. Om han hadde digget det vet jeg ikke, men han hadde neppe lidd. Hvorvidt jeg klarer det er noe helt annet :lol:

Jeg har jo sendt ham x antall ganger i lasterom på fly, og det har nok skjært mer i mitt hjerte enn i hans, og han har jo alltid vært helt fin etter det. Det er jeg som har separasjonsangsten her :ahappy: Men samboer er enig, hehe, og heldigvis har vi fantastiske hundepassere som mer enn gjerne passer ham når det skulle være enn så lenge :) Det er hans andre hjem, siden det er der han ble født og levde sine første 8 uker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobbet på Hadeland Hundepensjonat på Gran i 3 år.

Der var det enkelt, og supert. Enkelte hunder fikk ikke tepper/senger å ligge på av den enkle grunn at de spiste det i stykker og kunne risikere at de svelget det. De fikk svært sjelden sende med egne tepper/senger til hundene, pga smittefare og pga det å holde orden på hva som er hvem sitt hvis det ble møkkete og måtte vaskes.

De hadde små, enkle binger, betonggårdrr utenfor bingene, og så store grønt/grusinnhegninger de fikk løpe løs i på skift.

Veldig sjelden vi gikk tur, vi fant heller en lekekamerat hvis det var noen som passet og eier syns det var ok at hunden fikk leke med andre.

Vi hadde hvertfall 3-4 hunder, som var "faste gjester" på de tre årene jeg jobbet der, som hylte av glede når bilen de satt i begynte å kjøre opp bakkene til oss. Hadde tilogmed en eier som ringte oss nede i Gran sentrum for at vi skulle høre hvor glad hunden var (en da voksen rottweiler hannhund som var første gang på pensjonat 4 mnd gammel, selv om han da første gang bodde inne hos sjefene, ikke i kennelen), og han satt seriøst og SANG baki bilen hele veien opp og veltet omtrent eier i iveren over å komme ut av bilen og opp på tunet. :D

Også et par settere som ikke ville være med hjem, selv om vi visste bikkjene stortrivdes hos eierne. :D De bare løp til andre enden av innhegningen og ville inn i pensjonatet igjen. :P

Vi hadde også såklart enkelte som ikke trivdes så godt, men de ville nok ikke trivdes uansett hvor de var, tror jeg. De aller fleste spiste godt, var fornøyde ute, ødela ikke tepper og senger, var fine i magen, bjeffet lite og gikk godt sammen med en kompis av motsatt kjønn. :ahappy: Noen få måtte overtales litt mer mtp mat til å begynne med, og kanskje aktiviseres litt ute, så de ble trygge på stedet.

Kan trygt anbefale det stedet til alle og enhver, de tar hensyn til hundene, tar ingen unødige risikoer og overholder de reglene eiere setter. Om det er å ikke stå sammen med andre hunder, eller ikke gå inn til hunden (vi hadde et par sånne også, der vi mekket til ute så de fikk luftet seg på større gressarealer uten at vi behøvde å gå innenfor gjerde/binge mens hunden var der.) :ahappy:

Der kan man levere hunden ved å ta med bikkja, la dem sette et retrieverbånd over hodet på hunden, ta av halsbånd og gå, eller man kan ha med eget fôr og teppe/seng(selv om de helst ikke vil ha sistnevnte grunnet smittefare osv som nevnt over.) Men vi hadde alt fra bikkjer som kom uten noe som helst annet enn et svar fra eier på om hunden hadde spist det den skulle ila dagen, til hunden som kom med en svart søplesekk full med tepper, leker, dyner, godbiter osv.. :lol: og bikkjene trivdes like godt!

Også er de ikke minst utrolig fleksible på åpningstider. De har egentlig åpent fra 10.00-21.00, men kan hente hund i Oslo/Bærum hvis det passer sånn, de har tatt imot hunder kl 03.00 fordi eier bodde langt unna(mer enn 4 timer å kjøre 1 vei) og skulle med tidlig fly, de leverer ut seint om det er noe spesielt osv. Fantastiske mennesker!

Bruker dem selv til egne hunder og katt og alle dyra mine stortrives der. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...