Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprikende resultater - where do we go from here?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg føler faktisk at på min hund er det en klar rød tråd :-) Og på kritikkene er det stortsett det samme som går igjen, det er en og annen dommer som nevner noe annet men stortsett er det like kritikker.

Vi har fått rødt og blått, ikke større variasjon enn det når det gjelder farge (tenker ikke på ck,cert, bir o.l det har vi også fått) :-) Og da virker det som at det er størrelse og type som utgjør om dommeren liker min hund eller ikke. Fra rødt til gult er det et større sprik, men på en ung hund i utvikling kan det vell skje. samt dommere som er strenge eller liker helt andre typer...

Skrevet

... også er det vel egentlig sånn at de aller beste hundene sjelden varierer veldig i premieringer, mens dårlige hunder kan slå til å få cert og BIR, men stort sett er det veldig varierende hva de får av premiering.

... og - unge hunder har antakelig større variasjon på premieringer enn voksne, ferdigutviklede hunder - men mange gir seg gjerne når hunden får et par-tre blåsløyfer som unghund, og dermed får man liksom ikke sett om hunden faktisk har utviklet seg til en stabilt god hund eller om den forble middelmådig.

  • Like 2
Skrevet

... og - unge hunder har antakelig større variasjon på premieringer enn voksne, ferdigutviklede hunder - men mange gir seg gjerne når hunden får et par-tre blåsløyfer som unghund, og dermed får man liksom ikke sett om hunden faktisk har utviklet seg til en stabilt god hund eller om den forble middelmådig.

Derfor tror jeg at jeg skal stille Ozu videre en håndfull ganger når han blir skikkelig voksen, så får jeg se hva resultatene blir da. :)

  • Like 1
Skrevet

Den dommeren du har stilt for nå, mener antagelig at alle har dårlige fronter. På min rase fikk vel samtlige det på kritikken, uten att jeg tror det er det som utløste den gule sløyfa.. Hun er veldig streng, altfor streng etter min mening. Min multi vinner, multi champion, multi BIS vinnende hund fortjente ikke engang CK fra henne denne helgen. (Og hun er faktisk en av de som har satt han opp til BIS tidligere), Så jeg hadde tatt dette resultatet med en klype salt. På staffene på søndagen ble det sagt at hun kun delte ut en håndfull CK på 65 hunder..

  • Like 1
Skrevet

Den dommeren du har stilt for nå, mener antagelig at alle har dårlige fronter. På min rase fikk vel samtlige det på kritikken, uten att jeg tror det er det som utløste den gule sløyfa.. Hun er veldig streng, altfor streng etter min mening. Min multi vinner, multi champion, multi BIS vinnende hund fortjente ikke engang CK fra henne denne helgen. (Og hun er faktisk en av de som har satt han opp til BIS tidligere), Så jeg hadde tatt dette resultatet med en klype salt. På staffene på søndagen ble det sagt at hun kun delte ut en håndfull CK på 65 hunder..

53 og 3 CK :)

  • Like 1
Skrevet

Vikler osv er da de samme hver gang.

Nei, på en ung hund er ikke vinklene de samme hver gang. En hund som vokser i høyden kan for eksempel få dratt ut vinklingen i kne- og haseledd, og dermed framstå som omtrent helt rak i bakparten, samt bakhøy/overbygd. Når hunden har jevnet seg ut, faller vinklene på plass igjen. En eldre hund kan virke dypere i vinklene, fordi den har fått mer kropp og tyngde som holder vinklene på plass.

Framparten er enda mer komplisert. Bakparten henger sammen i ledd. Hunder mangler kragebeinet, som vi har, og som holder skuldrene på plass. Det betyr at forparten til hunder er mer mobil, og skulderpartiet kan derfor være mer avhengig av omstendighetene - for eksempel vil muskulaturen påvirke hvor godt feste det er, og hvordan skuldrene ligger til kroppen. En hund i vekst vokser ikke alltid jevnt, og om hunden for eksempel har endret fasongen på brystkassen, vil dette påvirke hvordan skuldrene ligger inntil kroppen, nødvendigvis.

En hund kan påvirke hvordan vinklene framme ser ut ved sin attitude også - om det høljregner og hunden knyter seg i ubehag, vil for eksempel skulderpartiet kunne virke mer framskutt. Om hunden står og ser rett opp, slik at hodet legges bakover, vil skuldervinklingen virke steilere (mange handlere ødelegger for seg selv ved å stå for nærme foran hunden, så hunden må glo i været), fordi når du beveger på ett ledd, er det gjerne flere som påvirkes også. Om underlaget er ujevnt, kan hunden se ut som om den stuper i fronten, selv om den bare står i ei dump.

Vi sier at unge hunder kan være løse i fronten - vi hører ikke om hunder som er generelt løse i bakparten. Unge hunder er i vekst, og endringer kan skje fort, og derfor kan to veldig forskjellige premiegrader være helt korrekt for hvordan hunden så ut den dagen. En ung hund kan være ganske så godt skrudd sammen når du melder på, men fire uker etterpå er den bakhøy og langbeint og smal og ikke noe å vise fram. Eller du la være å melde på til en utstilling fordi hunden ikke har pels når fristen går ut, men fem uker etterpå er den i full pels.

Det er som på mennesker. Den keitete tiendeklassingen som var altfor lang og hengslete har over sommeren kommet til videregående som en ung kjekkas. Eller jenta som fikk pupper i løpet av sommerferien. Full av kviser og uten koordinasjon som tenåring betyr ikke at en kan bli quite stunning som 21-åring.

  • Like 8
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, på en ung hund er ikke vinklene de samme hver gang. En hund som vokser i høyden kan for eksempel få dratt ut vinklingen i kne- og haseledd, og dermed framstå som omtrent helt rak i bakparten, samt bakhøy/overbygd. Når hunden har jevnet seg ut, faller vinklene på plass igjen. En eldre hund kan virke dypere i vinklene, fordi den har fått mer kropp og tyngde som holder vinklene på plass.

Framparten er enda mer komplisert. Bakparten henger sammen i ledd. Hunder mangler kragebeinet, som vi har, og som holder skuldrene på plass. Det betyr at forparten til hunder er mer mobil, og skulderpartiet kan derfor være mer avhengig av omstendighetene - for eksempel vil muskulaturen påvirke hvor godt feste det er, og hvordan skuldrene ligger til kroppen. En hund i vekst vokser ikke alltid jevnt, og om hunden for eksempel har endret fasongen på brystkassen, vil dette påvirke hvordan skuldrene ligger inntil kroppen, nødvendigvis.

En hund kan påvirke hvordan vinklene framme ser ut ved sin attitude også - om det høljregner og hunden knyter seg i ubehag, vil for eksempel skulderpartiet kunne virke mer framskutt. Om hunden står og ser rett opp, slik at hodet legges bakover, vil skuldervinklingen virke steilere (mange handlere ødelegger for seg selv ved å stå for nærme foran hunden, så hunden må glo i været), fordi når du beveger på ett ledd, er det gjerne flere som påvirkes også. Om underlaget er ujevnt, kan hunden se ut som om den stuper i fronten, selv om den bare står i ei dump.

Vi sier at unge hunder kan være løse i fronten - vi hører ikke om hunder som er generelt løse i bakparten. Unge hunder er i vekst, og endringer kan skje fort, og derfor kan to veldig forskjellige premiegrader være helt korrekt for hvordan hunden så ut den dagen. En ung hund kan være ganske så godt skrudd sammen når du melder på, men fire uker etterpå er den bakhøy og langbeint og smal og ikke noe å vise fram. Eller du la være å melde på til en utstilling fordi hunden ikke har pels når fristen går ut, men fem uker etterpå er den i full pels.

Det er som på mennesker. Den keitete tiendeklassingen som var altfor lang og hengslete har over sommeren kommet til videregående som en ung kjekkas. Eller jenta som fikk pupper i løpet av sommerferien. Full av kviser og uten koordinasjon som tenåring betyr ikke at en kan bli quite stunning som 21-åring.

Og om du hadde giddi å quote hele innlegget mitt hadde det kommet fram at jeg snakka om voksne hunder generelt, ikke bare denne aktuelle unghunden sin skulder.

Skrevet

Og om du hadde giddi å quote hele innlegget mitt hadde det kommet fram at jeg snakka om voksne hunder generelt, ikke bare denne aktuelle unghunden sin skulder.

Og om du leste hele innlegget mitt, ville du se at jeg nevner flere faktorer som ikke bare gjelder unge hunder - for eksempel underlag, vær, holdning, hvordan de står og muskelkondisjon.

Edit: Jeg kan legge til at eldre hunder kan virke som om de har dårligere vinkler, fordi de er stivere og ikke i like god stand til å strekke ut bak som da de var fem år, for eksempel. Så nei, vinkler er ikke statiske.

Vinkler er ledd. Leddene er hengslet. Det betyr at de har bevegelighet. En hund som er støl etter gårsdagens 17-kilometer tur kan se ut som om den har dårlige vinkler og bevegelser neste dag.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...