Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke helt hva jeg skulle ha som tittel, men det som skjer er følgende:

Vi har ei turløype i skogen her jeg bor. Ca en halv time inn i skogen er det bygget et lite hus ved et vann. Hver gang vi kommer dit blir hunden min ( 7 mnd portis hann) helt vill. Han bjeffer og styrer, og synes denne hytta er superskummel, og vil jage den bort. Hytta er åpen, og riktig så koselig inni, men det er heelt uaktuelt for ham å gå inn. Dette har skjedd hver gang vi kommer dit. Det er ingen andre der. Når vi går videre er han helt normal. Noen som har opplevd noe lignende? Første gangen det skjedde ble jeg nesten litt fælen - tenk om noen skumlinger gjemte seg der liksom.

Vi ser forøvrig hytter og slikt rett som det er andre steder, men da er alt helt greit.

åndenes makt neste?

Skrevet

For meg høres det ut som spøkelsesalder. Det er et hus midt i skogen! Hus hører ikke til HER! Æææææææ.

:lol: Min hadde et par sånne runder da han var på samme alder. Bjeffet på kopper som sto alene på kjøkkenbenken, for eksempel.

Kan det være noe sånt? :)

  • Like 2
Skrevet

Med åpnet, mener du at man kan gå rett inn uten å måtte åpne dører o.l.? Da kan det jo være at det bor noen rovdyr der som han reagerer på. Leo har reagert lignende et par ganger på et par steder som er oppholdsted for grevling blant annet.

Skrevet

Mulig det er spøkelsesalder, men det er kun denne hytta han reagerer på, og har gjort det fra han var stor nok til å gå dit. Det er en dør som må åpnes, og ellers finnes det ikke rovdyr her. Jeg tenkte også at det var slik " uæææ, skal ikke være hytte i skogen", men hver gang? Virker ikke så smart da nei. Heldigvis har det ikke vært noen der når vi kommer, for han høres jo ikke direkte koselig ut. Er litt kjedelig at han ikke vil være der, for det er et supert sted for en liten rast. Heldivis sitter det ikke i når vi går videre.

Skrevet

Han avreagerer ikke så lenge vi er der. Er helt på tuppa, og stirrer intenst på hytta. Vil ikke ha godis engang! Tenkte han ville forstå det ikke var noe farlig når ingen andre reagerte, men han synes nok vi er helt blåste som ikke ser hvor skummelt det er.

Går vel over tenker jeg.

Skrevet

Jeg tror ikke det er spøkelsesalder, men spøkelser :aww:

Jepp! Det tror nok jeg også. Skal ta meg en tur dit en mørk og stormfull kveld, og se om de kommer fram:) Eller kanskje stille natt med måneskinn og litt tåke på vannet? Selvfølgelig med et kamerateam fra Åndenes makt på slep.

Skrevet

Kan si at her i huset så roer ikke hundene seg å godt ned i stua som i kjøkkenet. Forskjellen er at fra stua ser dem ut over jorder og vegen som går rett forbi vinduet, men det er jeg og dem to som eier gården som kjører forbi også kan dem se to katter fra vindet. I kjøkkenet så ser dem vognskjulet hvor vi parkerer alle bilene, og kattene men der er dem mye roligere. Så jeg har bare bekreftet at san er det. Stua har mer sol enn kjøkkenet.

Skrevet

Jepp! Det tror nok jeg også. Skal ta meg en tur dit en mørk og stormfull kveld, og se om de kommer fram:) Eller kanskje stille natt med måneskinn og litt tåke på vannet? Selvfølgelig med et kamerateam fra Åndenes makt på slep.

Ja, jeg kan ikke se noen annen forklaring. Lilli Bendriss (?) fikser nok opp.

Skrevet

Ring Åndenes Makt! Jeg ser alt for mye på slike ting om dagen, så jeg er skvetten og er helt sikker på at spøkelser finnes. Jeg hadde dødd litt om min hund hadde reagert slik.

Skrevet

Ring Åndenes Makt! Jeg ser alt for mye på slike ting om dagen, så jeg er skvetten og er helt sikker på at spøkelser finnes. Jeg hadde dødd litt om min hund hadde reagert slik.

Her er det litt motsatt, her hadde hunden dødd litt om den hadde reagert slik. I hvertfall om det ikke ga seg umiddelbart.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...