Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke helt hva jeg skulle ha som tittel, men det som skjer er følgende:

Vi har ei turløype i skogen her jeg bor. Ca en halv time inn i skogen er det bygget et lite hus ved et vann. Hver gang vi kommer dit blir hunden min ( 7 mnd portis hann) helt vill. Han bjeffer og styrer, og synes denne hytta er superskummel, og vil jage den bort. Hytta er åpen, og riktig så koselig inni, men det er heelt uaktuelt for ham å gå inn. Dette har skjedd hver gang vi kommer dit. Det er ingen andre der. Når vi går videre er han helt normal. Noen som har opplevd noe lignende? Første gangen det skjedde ble jeg nesten litt fælen - tenk om noen skumlinger gjemte seg der liksom.

Vi ser forøvrig hytter og slikt rett som det er andre steder, men da er alt helt greit.

åndenes makt neste?

Skrevet

For meg høres det ut som spøkelsesalder. Det er et hus midt i skogen! Hus hører ikke til HER! Æææææææ.

:lol: Min hadde et par sånne runder da han var på samme alder. Bjeffet på kopper som sto alene på kjøkkenbenken, for eksempel.

Kan det være noe sånt? :)

  • Like 2
Skrevet

Med åpnet, mener du at man kan gå rett inn uten å måtte åpne dører o.l.? Da kan det jo være at det bor noen rovdyr der som han reagerer på. Leo har reagert lignende et par ganger på et par steder som er oppholdsted for grevling blant annet.

Skrevet

Mulig det er spøkelsesalder, men det er kun denne hytta han reagerer på, og har gjort det fra han var stor nok til å gå dit. Det er en dør som må åpnes, og ellers finnes det ikke rovdyr her. Jeg tenkte også at det var slik " uæææ, skal ikke være hytte i skogen", men hver gang? Virker ikke så smart da nei. Heldigvis har det ikke vært noen der når vi kommer, for han høres jo ikke direkte koselig ut. Er litt kjedelig at han ikke vil være der, for det er et supert sted for en liten rast. Heldivis sitter det ikke i når vi går videre.

Skrevet

Han avreagerer ikke så lenge vi er der. Er helt på tuppa, og stirrer intenst på hytta. Vil ikke ha godis engang! Tenkte han ville forstå det ikke var noe farlig når ingen andre reagerte, men han synes nok vi er helt blåste som ikke ser hvor skummelt det er.

Går vel over tenker jeg.

Skrevet

Jeg tror ikke det er spøkelsesalder, men spøkelser :aww:

Jepp! Det tror nok jeg også. Skal ta meg en tur dit en mørk og stormfull kveld, og se om de kommer fram:) Eller kanskje stille natt med måneskinn og litt tåke på vannet? Selvfølgelig med et kamerateam fra Åndenes makt på slep.

Skrevet

Kan si at her i huset så roer ikke hundene seg å godt ned i stua som i kjøkkenet. Forskjellen er at fra stua ser dem ut over jorder og vegen som går rett forbi vinduet, men det er jeg og dem to som eier gården som kjører forbi også kan dem se to katter fra vindet. I kjøkkenet så ser dem vognskjulet hvor vi parkerer alle bilene, og kattene men der er dem mye roligere. Så jeg har bare bekreftet at san er det. Stua har mer sol enn kjøkkenet.

Skrevet

Jepp! Det tror nok jeg også. Skal ta meg en tur dit en mørk og stormfull kveld, og se om de kommer fram:) Eller kanskje stille natt med måneskinn og litt tåke på vannet? Selvfølgelig med et kamerateam fra Åndenes makt på slep.

Ja, jeg kan ikke se noen annen forklaring. Lilli Bendriss (?) fikser nok opp.

Skrevet

Ring Åndenes Makt! Jeg ser alt for mye på slike ting om dagen, så jeg er skvetten og er helt sikker på at spøkelser finnes. Jeg hadde dødd litt om min hund hadde reagert slik.

Skrevet

Ring Åndenes Makt! Jeg ser alt for mye på slike ting om dagen, så jeg er skvetten og er helt sikker på at spøkelser finnes. Jeg hadde dødd litt om min hund hadde reagert slik.

Her er det litt motsatt, her hadde hunden dødd litt om den hadde reagert slik. I hvertfall om det ikke ga seg umiddelbart.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...