Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar varsling på tur


Trixie
 Share

Recommended Posts

Visste ikke helt hva jeg skulle ha som tittel, men det som skjer er følgende:

Vi har ei turløype i skogen her jeg bor. Ca en halv time inn i skogen er det bygget et lite hus ved et vann. Hver gang vi kommer dit blir hunden min ( 7 mnd portis hann) helt vill. Han bjeffer og styrer, og synes denne hytta er superskummel, og vil jage den bort. Hytta er åpen, og riktig så koselig inni, men det er heelt uaktuelt for ham å gå inn. Dette har skjedd hver gang vi kommer dit. Det er ingen andre der. Når vi går videre er han helt normal. Noen som har opplevd noe lignende? Første gangen det skjedde ble jeg nesten litt fælen - tenk om noen skumlinger gjemte seg der liksom.

Vi ser forøvrig hytter og slikt rett som det er andre steder, men da er alt helt greit.

åndenes makt neste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som spøkelsesalder. Det er et hus midt i skogen! Hus hører ikke til HER! Æææææææ.

:lol: Min hadde et par sånne runder da han var på samme alder. Bjeffet på kopper som sto alene på kjøkkenbenken, for eksempel.

Kan det være noe sånt? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er spøkelsesalder, men det er kun denne hytta han reagerer på, og har gjort det fra han var stor nok til å gå dit. Det er en dør som må åpnes, og ellers finnes det ikke rovdyr her. Jeg tenkte også at det var slik " uæææ, skal ikke være hytte i skogen", men hver gang? Virker ikke så smart da nei. Heldigvis har det ikke vært noen der når vi kommer, for han høres jo ikke direkte koselig ut. Er litt kjedelig at han ikke vil være der, for det er et supert sted for en liten rast. Heldivis sitter det ikke i når vi går videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han avreagerer ikke så lenge vi er der. Er helt på tuppa, og stirrer intenst på hytta. Vil ikke ha godis engang! Tenkte han ville forstå det ikke var noe farlig når ingen andre reagerte, men han synes nok vi er helt blåste som ikke ser hvor skummelt det er.

Går vel over tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er spøkelsesalder, men spøkelser :aww:

Jepp! Det tror nok jeg også. Skal ta meg en tur dit en mørk og stormfull kveld, og se om de kommer fram:) Eller kanskje stille natt med måneskinn og litt tåke på vannet? Selvfølgelig med et kamerateam fra Åndenes makt på slep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si at her i huset så roer ikke hundene seg å godt ned i stua som i kjøkkenet. Forskjellen er at fra stua ser dem ut over jorder og vegen som går rett forbi vinduet, men det er jeg og dem to som eier gården som kjører forbi også kan dem se to katter fra vindet. I kjøkkenet så ser dem vognskjulet hvor vi parkerer alle bilene, og kattene men der er dem mye roligere. Så jeg har bare bekreftet at san er det. Stua har mer sol enn kjøkkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Det tror nok jeg også. Skal ta meg en tur dit en mørk og stormfull kveld, og se om de kommer fram:) Eller kanskje stille natt med måneskinn og litt tåke på vannet? Selvfølgelig med et kamerateam fra Åndenes makt på slep.

Ja, jeg kan ikke se noen annen forklaring. Lilli Bendriss (?) fikser nok opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring Åndenes Makt! Jeg ser alt for mye på slike ting om dagen, så jeg er skvetten og er helt sikker på at spøkelser finnes. Jeg hadde dødd litt om min hund hadde reagert slik.

Her er det litt motsatt, her hadde hunden dødd litt om den hadde reagert slik. I hvertfall om det ikke ga seg umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...