Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar varsling på tur


Trixie
 Share

Recommended Posts

Visste ikke helt hva jeg skulle ha som tittel, men det som skjer er følgende:

Vi har ei turløype i skogen her jeg bor. Ca en halv time inn i skogen er det bygget et lite hus ved et vann. Hver gang vi kommer dit blir hunden min ( 7 mnd portis hann) helt vill. Han bjeffer og styrer, og synes denne hytta er superskummel, og vil jage den bort. Hytta er åpen, og riktig så koselig inni, men det er heelt uaktuelt for ham å gå inn. Dette har skjedd hver gang vi kommer dit. Det er ingen andre der. Når vi går videre er han helt normal. Noen som har opplevd noe lignende? Første gangen det skjedde ble jeg nesten litt fælen - tenk om noen skumlinger gjemte seg der liksom.

Vi ser forøvrig hytter og slikt rett som det er andre steder, men da er alt helt greit.

åndenes makt neste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det ut som spøkelsesalder. Det er et hus midt i skogen! Hus hører ikke til HER! Æææææææ.

:lol: Min hadde et par sånne runder da han var på samme alder. Bjeffet på kopper som sto alene på kjøkkenbenken, for eksempel.

Kan det være noe sånt? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er spøkelsesalder, men det er kun denne hytta han reagerer på, og har gjort det fra han var stor nok til å gå dit. Det er en dør som må åpnes, og ellers finnes det ikke rovdyr her. Jeg tenkte også at det var slik " uæææ, skal ikke være hytte i skogen", men hver gang? Virker ikke så smart da nei. Heldigvis har det ikke vært noen der når vi kommer, for han høres jo ikke direkte koselig ut. Er litt kjedelig at han ikke vil være der, for det er et supert sted for en liten rast. Heldivis sitter det ikke i når vi går videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han avreagerer ikke så lenge vi er der. Er helt på tuppa, og stirrer intenst på hytta. Vil ikke ha godis engang! Tenkte han ville forstå det ikke var noe farlig når ingen andre reagerte, men han synes nok vi er helt blåste som ikke ser hvor skummelt det er.

Går vel over tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er spøkelsesalder, men spøkelser :aww:

Jepp! Det tror nok jeg også. Skal ta meg en tur dit en mørk og stormfull kveld, og se om de kommer fram:) Eller kanskje stille natt med måneskinn og litt tåke på vannet? Selvfølgelig med et kamerateam fra Åndenes makt på slep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si at her i huset så roer ikke hundene seg å godt ned i stua som i kjøkkenet. Forskjellen er at fra stua ser dem ut over jorder og vegen som går rett forbi vinduet, men det er jeg og dem to som eier gården som kjører forbi også kan dem se to katter fra vindet. I kjøkkenet så ser dem vognskjulet hvor vi parkerer alle bilene, og kattene men der er dem mye roligere. Så jeg har bare bekreftet at san er det. Stua har mer sol enn kjøkkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Det tror nok jeg også. Skal ta meg en tur dit en mørk og stormfull kveld, og se om de kommer fram:) Eller kanskje stille natt med måneskinn og litt tåke på vannet? Selvfølgelig med et kamerateam fra Åndenes makt på slep.

Ja, jeg kan ikke se noen annen forklaring. Lilli Bendriss (?) fikser nok opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring Åndenes Makt! Jeg ser alt for mye på slike ting om dagen, så jeg er skvetten og er helt sikker på at spøkelser finnes. Jeg hadde dødd litt om min hund hadde reagert slik.

Her er det litt motsatt, her hadde hunden dødd litt om den hadde reagert slik. I hvertfall om det ikke ga seg umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...